Forkunnskapskrav

Fullført årsstudium i Interkulturell forståelse, IKF, interkulturell kommunikasjon, IK eller tilsvarende.  

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i bachelorgrad i interkulturell forståelse 

Innledning

Interkulturell kompetanse innenfor helseområdet dreier seg blant annet om om å opparbeide kapasitet til relevant, effektiv og respektfull samhandling, kommunikasjon og reelt samarbeid på tvers av kulturelle og sosiale skillelinjer med formål helsebringende praksis i flerkulturelle settinger. I emnet introduseres studentene for perspektiver på helse blant annet fra fagområdene interkulturell helse, medisinsk antropologi og samfunnsmedisin. Emnet introduserer faglige perspektiver på variasjon i forståelsen av helse, sykdom, diagnostisering og bedring i flerkulturelle samfunn - i inn- og utland.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: 

Kunnskap: 

Studenten 

• har kunnskap om variasjoner og forskjeller i helsepraksiser og i fortolkning av sykdom, diagnostisering, behandling, forebygging og bedring i flerkulturelle settinger i inn- og utland 
• har kunnskap om hvordan minoritets- og majoritetsgjøring og inkluderings- og ekskluderingsprosesser i flerkulturelle samfunn kan påvirke helse, med særlig vekt på psykisk helse. 
• Har kjennskap til hvordan organisering av helseomsorgssystemer kan prege forholdet mellom pasient, behandler og omgivelser i flerkulturelle settinger. 
• har kjennskap til menneskerettslige prinsipper og målsettinger på helseområdet, inkludert brukermedvirkning og medbestemmelse.

Ferdigheter: 

Studenten 

• Kan, med utgangspunkt i empiriske eksempler og faglige perspektiver, gjøre rede for variasjoner og forskjeller i helsepraksiser og i fortolkning av sykdom, diagnostisering, behandling, forebygging og bedring i flerkulturelle settinger i inn- og utland
• Kan gjøre rede for helseutfordringer i forbindelse med minoritets- og majoritetsgjøring og inkluderings- og ekskluderingsprosesser i flerkulturelle samfunn, med særlig vekt på psykisk helse. 
• Kan reflektere rundt organisering, roller og relasjoner innen helseomsorgsystemer i flerkulturelle samfunn.
• Kan reflektere rundt menneskerettslige prinsipper, målsettinger og utfordringer på helseområdet.

Generell kompetanse: 

Studenten 

• kan anvende faglige perspektiver på studiet av variasjon i utforming av helsepraksiser og helseforståelser i flerkulturelle settinger i inn- og utland. 
• kan identifisere sammenhenger mellom uhelse og erfaringer med migrasjon, sosial ulikhet, minoritetsgjøring og ekskluderingsprosesser i flerkulturelle samfunn.
• kan reflektere over ulike helseomsorgssystemer i flerkulturelle samfunn og drøfte implikasjoner av disse for organisering av helsepraksiser og for bedringsprosesser.  
• kan identifisere menneskerettslige prinsipper, målsettinger og utfordringer på helseområdet og anvende interkulturell kommunikasjonskompetanse og samhandle respektfullt med mennesker med og uten helseutfordringer i flerkulturelle settinger.

Innhold

Emnet vektlegger kulturelle perspektiver på sykdom og helse. Fokus er på hvordan helseomsorgssystemer, sykdomsforståelse, diagnostisering, terapier, forebyggings- og bedringsprosesser formes og gis mening i flerkulturelle kontekster, for eksempel i møtet mellom majoritet- og minoritetsrepresentanter i inn- og utland. Med utgangspunkt i medisinsk antropologi introduseres perspektiver på hvordan helse og sykdom innebærer levd, kroppsliggjort erfaring som er nært knyttet opp mot identitet og subjektposisjoner, kulturelle og religiøse forestillinger. 

Medisinsk antropologi har viet kunnskapssystem i ikke-vestlige samfunn mye oppmerksomhet, i motsetning til det vestlige medisinfaget som er preges av et biomedisinsk verdensbilde og metodologi. «Vestlig» medisin tenderer mot å ignorere og diskvalifisere (men også i økende grad overfortolke) betydningen av kulturelle forskjeller i hvordan folk oppfatter hva kropp og sykdom er og hva som påvirker helse. Samtidig kaster global helse innen samfunnsmedisin lys over hvordan strukturelle faktorer og sosial ulikhet legger føringer for menneskers helse, og hvordan menneskers kunnskaper om helse og tilgang til helsetjenester formes av politiske, økonomiske og økologiske faktorer. 

Med utgangspunkt i interkulturelle studier vektlegges betydningen av å bygge bro gjennom helsepartnerskap og dialog i inn- og utland og på tvers av kulturelle skillelinjer. Interkulturell helse settes i økende grad på dagsordenen i forbindelse med globaliseringsprosesser og transnasjonal migrasjon som vever verden tettere sammen og bringer konkurrerende og til tider konflikterende helseforståelser, verdisettinger og praksiser i kontakt med hverandre, for eksempel i møtet mellom pasient og behandler med ulikt etnisk opphav og kulturelt og religiøst utgangspunkt. 

Emnet tar for seg studier av migranters møter med helsetjenester i mottakerland så vel som erfaringer fra helsearbeid i bistandsprosjekter, og har særlig fokus på psykisk helse. 

Verdens Helseorganisasjons ‘Mental Health Action Plan 2013-2020’ betoner retten til selv å definere helse og knytter dette opp mot andre menneskerettigheter som arbeid og inkludering (og kampen for slike). Perspektiver på bedring strekker seg langt utover psykiatriske og andre diagnosesystemer og terapiformer og kan knyttes opp mot selvbestemmelse og frihet fra tvang, inkludering i samfunnslivet, likeverdig tilgang på tjenesteyting og nedbygging av samfunnsmessig marginalisering og stigmatisering. 

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminarer. 

Arbeidsomfang

300 timer. 

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen i emnet: 

• Deltagelse på minst 3 av 4 seminarer (min.75 %). 
• Deltagelse i én muntlig gruppepresentasjon på seminar, etter nærmere angitte retningslinjer.

Ved ikke godkjent deltagelse (75%), må studenten gjøre en erstatningsoppgave knyttet til anbefalt litteratur i emnet. Ved ikke godkjent gruppepresentasjon, har studenten én ny mulighet i samme semester til å få godkjent arbeidskravet.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent. 

Avsluttende vurdering

Mappevurdering:

Individuell, skriftlig oppgave (3000 ord +- 10 %). 

Individuell, skriftlig skoleeksamen (5 t., inkludert breddetest og fordypningsoppgave).

Vurderes med gradert karakter fra A til F, der F er ikke bestått. Individuell oppgave teller 60 % og skoleeksamen 40 % av samlet karakter.

Tillatte hjelpemidler

For individuell oppgave: Alle hjelpemidler er tillatt.

For individuell skoleeksamen: Ingen hjelpemidler er tillatt

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Vurderes med gradert karakter fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen. 

Digital litteraturliste

Litteratur og faglige ressurser finner du her.