Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Alle versjoner:
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (Kull: 2022Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (Kull: 2021Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (Kull: 2020Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (Kull: 2019Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (Kull: 2018Høst)

Studieprogramkode: 4MGLU1

Studieprogramnavn: Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Kull: 2021 Høst

Undervisningsspråk: Norsk

Studiested: Oslo

Studiepoeng: 300 poeng

Grad: Mastergrad iht §4, 5 år

Oppstart: Høst

Fører til grad/tittel

Master i grunnskolelærerutdanning 1-7

Studiets formål

 

Grunnskolelærerutdanning 1–7 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 1.–7. trinn. Som lærere skal de ta imot barn på en god måte når de begynner på skolen, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med barna forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og undervisningsmetoder, at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i barnas liv. Lærere må være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glade i barna på en måte som åpner for gode relasjoner til elevene.

Lærere på 1.–7. trinn skal gi barna et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder for barna. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Den kompetente lærer er både unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, integrert og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Integrasjon fremmes gjennom samarbeid om tverrfaglige tema og kompetanseområder og gjennom studiemodellen, ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Forskning og erfaringsbasering ligger til grunn i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser.

NLA Høgskolen representerer et verdi- og livssynsmessig alternativ i høgskolesektoren. Vår lærerutdanning skal være kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet “- fordi noen trenger deg”. Lærerutdanningen ved NLA
Høgskolen vil bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger og verdier (Opplæringsloven § 1-1; NLA høgskolens vedtekter §6).

Målgruppe

Studenter som vil bli grunnskolelærere på barnetrinnet 1.-7. trinn

Opptakskrav

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift om opptak til høgre utdanning, § 6-1).

Krav om skikkethet

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen (jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Læringsutbytte

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.–3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte områder og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.–5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og praksisplan.

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
  • har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
  • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
  • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen mellom barnehage – skole, og om utfordringer for barna ved overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
  • har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
  • har inngående kunnskap om barns læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

 

FERDIGHETER

Kandidaten

  • kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
  • kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
  • kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
  • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
  • kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
  • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
  • kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a. ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
  • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

 

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
  • kan se det enkelte barnets helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
  • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Studiets oppbygning

Studenten velger masterfag andre studieår, men valg av fag tredje semester påvirker valgmuligheter for masterfag. Fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske i 1–7-utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en femårig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder tverrfaglige tema og kompetanseområder som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

Syklus 1

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) og PEL (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). I første studieår har studenten 5 uker praksis.

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.). Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.), som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas i andre studieår. Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i høstsemesteret. I andre studieår har studenten 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (10 stp.) og Matematikk 1 (10 stp.) og fordypning i et av de tidligere valgte undervisningsfagene (30 stp.). For master i begynneropplæring (kun Oslo) må det velges fordypning i enten Norsk 2 eller Matematikk 2 på tredje året (30 stp.). Avhengig av valgt masterfag, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i vårsemesteret. I tredje studieår har studenten 6 uker praksis.

Praksis 1.–3. studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

Syklus 2

4. studieår består av videre fordypning i Norsk (30 stp.) eller KRLE (30 stp.) eller Begynneropplæring (30 stp., kun Oslo), PEL 2 (15 stp.) og Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer (15 stp.). I fjerde studieår har studenten 5 uker praksis. 

5. studieår består av PEL 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). I femte studieår har studenten 1 uke praksis.

Praksis 4.–5. studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis.

Studiemodell

STUDIEMODELL OSLO

Grunnskolelærerutdanning 1–7

SYKLUS 2

Praksis 30 dager

Vår

5. år

Høst

Masteroppgave, 45 stp.

Norsk, KRLE , Profesjonsrettet Pedagogikk (ProP)* eller Begynneropplæring

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 2, 15 stp.

Vår

4. år

Høst

Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer, 15 stp.

PEL 2, 15 stp.

Norsk 3,30 stp., KRLE 3, 30 stp. eller Begynneropplæring 15+15 stp.

SYKLUS 1

Praksis 80 + 5 dager

Vår

3. år

Høst

Fordypning, 30 stp.

Norsk 2 , KRLE 2 (20+10 stp.) eller Matematikk 2

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

Norsk 1, 10 stp.

Matematikk 1, 10 stp.

PEL 1,10 stp.

Vår

2. år

Høst

Norsk 1, 10 stp.

Matematikk 1, 10 stp.

PEL 1, 10 stp.

Valgfag, 30 stp.

KRLE 1 / ProP /

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

Vår

1. år

Høst

Norsk 1, 10 stp.

Matematikk 1, 10 stp.

PEL 1, 10 stp.

Valgfag, 30 stp.

Musikk 1 / Naturfag 1 / KRL 1







*Master i Profesjonsrettet pedagogikk krever 90 stp. i et undervisningsfag.

Innhold

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen (Se Modell 1. Program-modell med oppbygging av studiet og aktuelle valgfag, s. 9) ved at tre av semestrene kombinerer norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap, og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som eksempelvis klasseledelse (1. år), tilpasset opplæring (2. år) og flerkulturelt læringsmiljø (3. år). De fagovergripende profesjonstemaene ivaretas både i fag, i praksis og på profesjonsdager. Studenten skal også møte disse temaene i sine valgfag (Se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11).

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Alle fag skal arbeide med tema som grunnleggende ferdigheter, begynneropplæring, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven.

Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser. Særlig skal studentens FoU-oppgave og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidra til å bygge opp studentens forskningskompetanse.

Fagovergripende profesjonstema

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Temaene utdypes flerfaglig på obligatoriske profesjonsdager (3 dager pr. år).

Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og begynneropplæring.

Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier og mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager.

Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjons-dagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur.

Femte studieår vil studenten primært arbeide med masteroppgaven. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke sette søkelys på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen.

Kategori

1. studieår

2. studieår

3. studieår

4. studieår

5. studieår

Hoved-

tema

Å være student og lærer.

Tilpasset opplæring.

Profesjons-etikk, verdier og mangfold.

Skolen som institusjon.

Skolen i samfunnet og kulturen.

Praksis-

tema

Klasseledelse.

Relasjons-

kompetanse.

Grunn-leggende ferdigheter.

Tilpasset opplæring.

Begynner-opplæring.

Overgang barnehage/


skole.

Flerkulturelt læringsmiljø.

Psykososialt læringsmiljø.

Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser.

Skole–hjem-samarbeid.

Forskerblikk.

Utviklings- og endringsarbeid.

Skolens plass i samfunnet.

Fagover-gripende tema

Akademisk lesing og skriving.

Flerspråklig praksis.

Samiske tema.

Mangfold.

Psykososialt læringsmiljø.

Forebygging av vold og overgrep.

Bærekraftig utvikling.

Menneske-rettigheter.

Demokratisk deltakelse.

Overgang

mellom

barnehage /


barnetrinn /ungdoms-trinn.

Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema

Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder (s. 12) synliggjør progresjon på følgende områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning vektlegger (§ 4-3): Kommunikasjonsferdigheter, digital kompetanse, flerkulturell kompetanse, FoU-kompetanse og estetiske læringsprosesser.

Kompetanse

1.studieår

2.studieår

3. studieår

4. studieår

5. studieår

Forsknings-formidling – hva

Prosjektplan på sidemål

Digital profesjonell utvikling

Språk og makt

Digital skaperkraft og innovasjon

Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig

Digital danning og motivasjon for læring

KRLE-arbeidskrav

Master-oppgave

Kommunikasjons-ferdigheter

Akademisk lesing og skriving. Muntlig seminar med

framlegg

Klasseledelse, differensiering og vurdering i digitale

klasserom

Inkludering

Viten-skapelige tenkemåter, forsknings-metoder og

forsknings-etikk

Formidlings-former - hvordan

Digital kompetanse

Lærerrollen og profesjonsfaglig digital identitet

Flerspråklig praksis og

Samiske emner

FoU-oppgave

Innføring metode

Visuell og musikalsk kommunika-sjon

Flerkulturell kompetanse

Generelt om mangfold

Akademisk skriving

DIP:

Forteller-rollen

FoU-kompetanse

Observasjon

Vitenskap. tenkemåter.

Akademisk lesing og skriving

DIP:

Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema

Estetiske lære-prosesser

Drama i praksis (DIP):

Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende profesjonstema.

(Etter idé fra Rindal, Lund og Jakhelln (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Norskfaget ivaretar sidemålskompetanse på GLU 1–7. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene. Trinnene i trappa tar for seg alle de syv områdene i rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK), slik at alle lærerstudenter på NLA får med seg en minste basis etter endt utdanning.

Flerkulturell kompetanse

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisst-gjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL er det lagt inn om lag 15 stp. religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å videreutvikle studentens flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2. studieår setter søkelys på samiske barns rettigheter og samisk kultur.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU-oppgaven i 3. studieår og masteroppgaven i 5. studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og PEL. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven introduseres i 5. semester og leveres i 5. eller 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven 3. studieår, og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdager innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring i forskningsformidling. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige:

  • Forelesninger eller forelesningsrekker
  • Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
  • Refleksjonsnotat
  • Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
  • Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
  • Prosjektarbeid
  • Skriftlige fagtekster
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid/prosessarbeid
  • Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
  • FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr. studieår.

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de tre første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 4.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 4.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. - 3. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamen og vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte, og skal gi retning og framdrift i lærings-arbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være en balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering, som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering, og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper, og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

  • Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
  • Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet)
  • Hjemmeeksamen (Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
  • Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale.)
  • Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A–F, der F er ikke bestått.

Ifølge Forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har selv ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun én (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger. Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Praksis

Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår slik i stor grad i møtet mellom praksis og fag. Faglærere (interne profesjonsveiledere) møter studenterog praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. I egne fagdidaktisk seminar der studenter, praksislærere og profesjonsveiledere møtes, fokuseres det på praksistema og aktuelle fagdidaktiske emner (Se Plan for praksisstudiet i grunnskole-lærerutdanningen for trinn 1–7, lenke til pdf).

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Fem av disse dagene er satt av til observasjon, og disse dagene er lagt til første studieår. Én uke vil ha fokus på overgangen fra barnehage til skole, og vil være i en barnehage; denne uken er lagt til fjerde semester. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra i femte studieår.

Praksis foregår i studentgrupper i grunnskolens 1.–7. trinn, på skoler som NLA Høgskolen har avtaler med. I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør (se “Utenlandspraksis” under).

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

  • I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør. Følgende krav må være innfridd for å få utenlandspraksis:
  • Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
  • Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
  • Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
  • Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjons-veiledningens viktigste mål. Profesjonsveiledningen er individuell, og er obligatorisk for studenten. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. De tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning en gang i semesteret.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året første til fjerde studieår. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver, ansvar og samarbeid, samt forventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Utveksling og internasjonalisering

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Avhengig av masterfag, kan studenten kan søke utveksling i tredje eller sjuende semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis tredje studieår knyttet til skoler i det globale sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes også gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Videre studier

Fullført grunnskolelærerutdanning 1-7 kan kvalifisere for opptak til relevante Ph.D- program.

Relevans

Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 1.-7.trinn. I følge dagens krav til kompetanse, er grunnskolelærere på 1.-7. trinn også kvalifisert for å undervise i ungdomsskolen i fag der de fyller kravene til undervisningskompetanse.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.

Evaluering

Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Andre bestemmelser

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, kan gi grunnlag for fritak ( jf. § 3-5 i Lov om universiteter og høyskoler).

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene i det obligatoriske norskfaget på 30 stp. for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av studieprogramledere (syklus 1 og syklus 2) tilsatt i vitenskapelige stillinger med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Studieprogramleder(e) leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studie-administrasjonen.

Progresjonskrav

For å starte på tredje studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 stp. For å starte på fjerde studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 stp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder, må FoU-oppgaven være bestått. Studenten må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. Studenten kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet, må all praksis fra de to første årene være bestått. I emneplanene kan det være tilleggskrav til progresjon.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Emneoversikt

  • 4MGL1BEG301 - Begynneropplæring 1 - Det lekende og lærende barnet i møte med skole og skolefritidsordning - 15 sp
  • 4MGL1BEG302 - Begynneropplæring 2 - Didaktikk og handlingsrom i begynneropplæringen - 15 sp
  • 4MGL1BEG-M - Masteroppgave i begynneropplæring - 45 sp
  • 4MGL1DIP - Drama i praksis GLU 1-7 - 0 sp
  • 4MGL1ENG101 - Engelsk språkkunnskap og didaktikk - 15 sp
  • 4MGL1ENG102 - Engelsk litteratur, kulturkunnskap og didaktikk - 15 sp
  • 4MGL1FOU201 - FOU-oppgave - 0 sp
  • 4MGL1KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 1-7 - 30 sp
  • 4MGL1KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 1-7 Fellesdel - 20 sp
  • 4MGL1KRLE212 - KRLE 2 1-7 Fordypning i drama og teater som læringsformer - 10 sp
  • 4MGL1KRLE213 - KRLE 2 1-7 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
  • 4MGL1KRLE301 - KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv - 30 sp
  • 4MGL1KRLE-M - Masteroppgave i KRLE - 45 sp
  • 4MGL1MA101 - Matematikk 1, modul 1 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1MA102 - Matematikk 1, modul 2 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1MA103 - Matematikk 1, modul 3 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1MA204 - Matematikk 2, 3. studieår 1-7 - 30 sp
  • 4MGL1MU101 - Musikk 1 1-7 - 30 sp
  • 4MGL1NA101 - Naturfag 1 1-7 - 30 sp
  • 4MGL1NO101 - Norsk 1, modul 1 1-7, Litteratur og leseopplæring - 10 sp
  • 4MGL1NO102 - Norsk 1, modul 2 1-7, Inn i skrift og språk - 10 sp
  • 4MGL1NO103 - Norsk 1, modul 3 1-7, Språk og skriveopplæring - 10 sp
  • 4MGL1NO201 - Norsk 2, 1-7 - 30 sp
  • 4MGL1NO301 - Norsk - Praktisk språk og tekstarbeid, Grunnskolelærerutdanning 1-7, master i norskNorsk - Praktisk språk og tekstarbeid - 30 sp
  • 4MGL1NO-M - Masteroppgave i norsk - 45 sp
  • 4MGL1PE101 - Pedagogikk og elevkunnskap 101 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1PE102 - Pedagogikk og elevkunnskap 102 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1PE103 - Pedagogikk og elevkunnskap 103 1-7 - 10 sp
  • 4MGL1PE201 - Pedagogikk og elevkunnskap 201 1-7 - 15 sp
  • 4MGL1PE202 - Pedagogikk og elevkunnskap 202 1-7 - 15 sp
  • 4MGL1PR1 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 1.studieår 1-7, 25 dager - 0 sp
  • 4MGL1PR2 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 2. studieår 1-7, 30 dager - 0 sp
  • 4MGL1PR3 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 3.studieår 1-7, 30 dager - 0 sp
  • 4MGL1PR4 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 4. studieår 1-7 - 0 sp
  • 4MGL1PR5 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 5. studieår 1-7 - 0 sp
  • 4MGL1PROP101 - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 1-7 - 15 sp
  • 4MGL1PROP102 - Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning, kommunikasjon og mangfold 1-7 - 15 sp
  • 4MGL1PROP-M - Masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk - 45 sp
  • 4MGL1VIT301 - Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk - 15 sp