Curriculum, Values, and Society
Code:
P321Name:
Curriculum, Values, and SocietyTeaching semester:
AutumnLocations:
BergenYear:
2025 — 2026Teaching language:
NorwegianStudy points:
15 Credits
P302 og P303.
Hvis P320 og P321 tas i forskjellige semestre, så skal P320 tas først.
P320 og P321 kan tas i samme semester.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister før studenten kan gå opp til eksamen:
Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de 2 fysiske samlingene (til sammen 4 dager) og 1 digital samling.
Arbeidskrav 1: Liste med selvvalgt litteratur (15 fagfellevurderte artikler/kapitler) + tilhørende begrunnelse for valg av litteratur og tematikk i semesteroppgaven (500 ord).
Dersom arbeidskravet blir vurdert til 'ikke godkjent' har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.
Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.
P321 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning.
De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og studentpresentasjoner.
Nettbasert undervisning består blant annet av digitale forelesninger, digitale moduler på Canvas, og lenker til relevant ekstern media.
Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.
- Semesteroppgave på 4500 ord (+/- 10%)
- Justerende muntlig eksamen (20-30 minutter).
Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med ett trinn opp eller ned.
Hvis en student får karakteren F på semesteroppgaven, gjennomføres ikke muntlig eksamen. Ved F på muntlig eksamen, må studenten levere inn ny oppgave og gjennomføre ny muntlig eksamen.
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig eksamen: Egne notater.
P321 tar for seg grunnlagsspørsmål knyttet til læreplan og undervisning, og de verdier og holdninger vi ønsker å videreformidle til våre barn. Emnet har spesielt fokus på hvordan læreplan og undervisning kan imøtekomme fremtidens globale utfordringer.
Undervisningen i emnet er delt inn i 3 Moduler:
- Danning, didaktikk og læreplanteori
- Verdier i opplæringen
- Samfunn i endring
Sentrale temaer som dekkes i disse modulene er:
- Danning og Bildungsbegrepet
- Sentrale teoretikere innen didaktikk- og læreplantenkning
- Tverrfaglig tema i norsk læreplan
- Barnerett, og foreldrerett, og friskoler
- Skolens oppgave i møte med globale utfordringer som: verdikonflikt, flyktningkrise, økologisk krise og bærekraft, transhumanisme og kunstig intelligens.
I emnet P321 jobber vi med allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til læreplanen, både i nasjonal og global sammenheng. Vi reflekterer over hvilke verdier og holdninger vi ønsker å videreformidle til neste generasjon, og vi ser på hvordan skole og undervisning kan imøtekomme globale utfordringer. Sentralt i disse refleksjonene er begreper som didaktikk, læring, og Bildung (danning).
P321 trekker inn pedagogisk filosofi og pedagogiske grunnlagsspørsmål fra emnet P302, og setter disse i et læreplanteoretisk perspektiv.
P321 må sees i sammenheng med P320. Sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i masteren i pedagogikk.
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om ulike læreplanteoretiske perspektiv og tilnærminger
- har dyptgående innsikt i utvalgte allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til læreplan, verdisyn, og samfunnsendringer
- kan anvende kunnskap om pedagogisk filosofi innenfor fagfeltet læreplanteori og didaktikk
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i læreplanteoretisk historie, tradisjoner, og samfunnsmessige betydning
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap og relevant forskning til å belyse aktuelle problemstillinger innenfor det læreplanteoretiske feltet
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike læreplanperspektiver og danningsideal, og kan anvende disse til å formulere reflekterte faglige argumenter
- kan drøfte læreplanspørsmål aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi og grunnlagsspørsmål
- kan drøfte læreplanspørsmål aktualisert gjennom samfunnsendringer og globale utfordringer
- kan gjennomføre en selvstendig, avgrenset litteraturstudie under veiledning
Generell kompetanse
Studenten
- behersker fagterminologi og uttrykksformer innen fagområdene læreplanteori og didaktikk
- kan anvende kunnskaper innen læreplanteori for å ta stilling til og drøfte allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
- kan formidle og forsvare selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig
- kan legge fram begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet
P302 og P303.
Hvis P320 og P321 tas i forskjellige semestre, så skal P320 tas først.
P320 og P321 kan tas i samme semester.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister før studenten kan gå opp til eksamen:
Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de 2 fysiske samlingene (til sammen 4 dager)
Arbeidskrav 1: Innlevering av selvvalgt litteratur som skal inngå i semesteroppgaven. Litteraturlisten må inneholde minst 15 fagfellevurderte artikler, og må godkjennes av faglærer.
Ved ikke godkjent litteraturliste har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet litteraturliste.
Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.
P321 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.
De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og studentpresentasjoner. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).
Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media,
Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.
- Semesteroppgave på 5000 ord (+/- 10%)
- Justerende muntlig eksamen basert på alle deler av emnet (20-30 minutter).
Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med ett trinn opp eller ned.
Hvis en student får karakteren F på semesteroppgaven, gjennomføres ikke muntlig eksamen. Ved F på muntlig eksamen, må studenten levere inn ny oppgave og gjennomføre ny muntlig eksamen.
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig eksamen: Egne notater.
P321 tar for seg grunnlagsspørsmål knyttet læreplanen, og de verdier og holdninger vi ønsker å videreformidle til våre barn. Emnet har spesielt fokus på hvordan læreplanen kan imøtekomme fremtidens globale utfordringer.
Undervisningen i emnet er delt inn i 3 Moduler:
- Didaktikk og læreplanteori
- Verdier i opplæringen
- Samfunn i endring
Sentrale temaer som dekkes i disse modulene er:
- Didaktikk versus curriculum
- Sentrale teoretikere innen didaktikk- og læreplantenkning
- Tverrfaglig tema i læreplanen
- Barnekonvensjonen, barnerett, og foreldrerett
- Skolens oppgave i møte med globale utfordringer som: verdipluralisme, flyktningekrise, klimakrise, transhumanisme
I emnet P321 jobber vi med allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til læreplanen, både i nasjonal og global sammenheng. Vi reflekterer over hvilke verdier og holdninger vi ønsker å videreformidle til neste generasjon, og vi ser på hvordan læreplanen og skolen kan imøtekomme globale utfordringer. Sentralt i disse refleksjonene er begreper som didaktikk, læring, og Bildung (danning).
P321 trekker inn pedagogisk filosofi og pedagogiske grunnlagsspørsmål fra emnet P302, og setter disse i et læreplanteoretisk perspektiv.
P321 må sees i sammenheng med P320. Sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om ulike læreplanteoretiske perspektiv og tilnærminger
- har dyptgående innsikt i utvalgte allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til læreplan, verdisyn, og samfunnsendringer
- kan anvende kunnskap om pedagogisk filosofi innenfor fagfeltet læreplanteori og didaktikk
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i læreplanteoretisk historie, tradisjoner, og samfunnsmessige betydning,
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap og relevant forskning til å belyse aktuelle problemstillinger innenfor det læreplanteoretiske feltet
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike læreplanperspektiver og danningsideal, og kan anvende disse til å formulere reflekterte faglige argumenter
- kan drøfte læreplanspørsmål aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi og grunnlagsspørsmål
- kan drøfte læreplanspørsmål aktualisert gjennom samfunnsendringer og globale utfordringer
- kan gjennomføre en selvstendig, avgrenset litteraturstudie under veiledning
Generell kompetanse
Studenten
- behersker fagterminologi og uttrykksformer innen fagområdene læreplanteori og didaktikk
- kan anvende kunnskaper innen læreplanteori for å ta stilling til og drøfte allmennpedagogiske grunnproblemer
- kan formidle og forsvare selvstendig arbeid, både skrifltig og muntlig
- kan legge fram begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet
Book Chapter
Didaktisk fornyelse?
Sæverot, H, Didaktisk fornyelse?, Universitetsforlaget, 2015, 125-138, isbn:9788215023144,
Book Chapter
The Bildung Theory—From von Humboldt to Klafki and Beyond
Jesper Sjöström, Ingo Eilks, The Bildung Theory—From von Humboldt to Klafki and Beyond, Springer Texts in Education, 2020, 55-67, isbn:978-3-030-43619-3,
Book Chapter
Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen
Wivestad, S., Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen, Universitetsforlaget, 2015, 156-174, isbn:9788215023144,
Article
Kan pedagogikken bygge et mer humant samfunn? Et kritisk blikk på Wolfgang Klafkis didaktikk
Strand, T., Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2-3, 86, 2002, 124-142,
Article
‘Didaktik meets Curriculum’ revisited: historical encounters, systematic experience, empirical limits
Hopmann, S., Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1, 2015, 14-21,
Book
Curriculum inquiry : the study of curriculum practice
John I. Goodlad (forfatter/forfatter av forord/forfatter av etterskrift), Goodlad, John I., New York, McGraw-Hill, IX, 371 s., cop. 1979, isbn:978-0-07-023530-4; 0-07-023530-9,
Article
Character Formation: A Forgotten Theme of Comenius’s Didactics
Hábl, J., Journal of Education and Christian Belief, 2, 15, 2011, 141-153,
Article
John Amos Comenius (1592-1620)
Jean Piaget, Prospects, 23, 1993, 173-196,
Book Chapter
Comenius og den pedagogiske eros
Blekastad, M., Comenius og den pedagogiske eros, Cappelen Damm, 1975, 3-14,
View online
Article
Teori om menneskets danning: Et bruddstykke (oversatt av T. Stølen)
Wilhelm von Humboldt, Norsk filosofisk tidsskrift, 51, 2016, 179-183,
Article
Wilhelm von Humboldt’s Bildung theory and educational reform: reconstructing Bildung as a pedagogical concept
Miyamoto, Y., Journal of Curriculum Studies, 1, 54, 2022, 1-17,
Book
Europeisk didaktikk : tenkning og viten
Gundem, Bjørg Brandtzæg, Oslo, Universitetsforl, 112 s., cop. 2011, isbn:9788215017709,
Legislation
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplaeringen Om overordnet del
Kunnskapsdepartementet, 21 sider, 2017,
Book Chapter
German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse, and of Experience
Rudolf Künzli, German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse, and of Experience, Lawrence Erlbaum, 2000, 40-54,
Article
Vil læreplanen bidra til danning av elevane?
Fauskevåg, O., Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8, 2022, 109-123,
Website
Verdier og Prinsipper for Grunnopplæringen
Utdanningsdirektoratet (UDIR),
View online
Article
Why 'What Works' Still Won't Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education
Gert J. J. Biesta, Studies in Philosophy of Education, 29, 2010, 491-503,
Article
Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education
Gert Biesta, Educational assessment, evaluation and accountability, 1, 21, 2009, 33-46,
Article
Det løpende menneske: Læreplanens forståelse av livet
Wivestad, S., Prismet, 46, 1995, 24-30,
View online
Article
Læreplanens generelle del – et historisk perspektiv
Britt Ulstrup Engelsen, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2, 104, 2020, 206-217,
Article
Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i grunnskolens naturfag og samfunnsfag – en læreplananalyse.
Kirsti Marie Jegstad, Erik Ryen, Norsk pedagogisk tidsskrift, 3, 104, 2020, 297-312,
Article
Livsmestring og selvutvikling i KRLE– tar faget en subjektiv vending?
Stokke, C. & Rodriguez, M. C., Nytt Norsk Tidsskrift, 2, 37, 2022, 137-148,
Article
Education and Social Change
John Dewey, Bulletin of the American Association of University Professors (1915-1955), 6, 23, 1937, 472-474,
Article
Taking a children’s rights perspective on children’s spirituality
Sturla Sagberg, International Journal of Children's Spirituality, 1, 22, 2017, 24-35,
Article
Barns rett til religionsfrihet
Rune Øystese, Prismet, 4, 67, 2016, 273-287,
Article
Why Children have Rights: Children Rights in Janusz Korczak's Education Philosophy
Moshe Shner, International Journal of Children's Rights, 26, 2018, 740-760,
Document
Convention on the Rights of the Child
United Nations (UN), 1989,
Article
Menneskerettsopplæring som opplæringsmål: Oppfyller norske læreplaner det folkerettslige kravet om menneskerettsopplæring?
Kristin Sørumshagen, Kritisk juss, 4, 43, 2017, 157-180,
Article
«Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning?
Åse Røthing, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, 1, 6, 2019, 40-57,
Article
Meningsmangfold og ubehag i klasserommet
Elise Margrethe Vike Johannessen, Åse Røthing, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 106, 2022, 3-14,
Article
From safe spaces to communities of disagreement
Lars Laird Iversen, British Journal of Religious Education, 3, 41, 2019, 315-326,
Electronic Article
Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage
Bae, B., Oslo, Kunnskapsdepartementet, 2007,
View online
Article
Privatskolane – vere eller ikkje vere? Fire hundre år i motgang og medgang
Harald Thuen & Knut Tveit, Tidsskrift for samfunnsforskning, 4, 54, 2013, 493-508,
Article
Da prinsessen og halve kongeriket glapp - om skole og samfunnsintegrasjon på norsk
Trude Evenshaug, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 1, 3, 2017-3-13, 1-11,
Book Chapter
Hvordan kan det pedagogisk kritiske ivaretas i skolens arbeid med verdier og holdninger?
Kjell Oppedal, Hvordan kan det pedagogisk kritiske ivaretas i skolens arbeid med verdier og holdninger?, Bergen, Fagbokforlaget, 325 sider, 2023, 69-85, isbn:978-82-450-4500-0,
Book Chapter
Hvem eier barna? Foreldrerett, samfunnets rett og barnets rett.
Øyvind Fosse, Hvem eier barna? Foreldrerett, samfunnets rett og barnets rett., Fagbokforlaget, 2020, 92-107,
Article
Why do Norwegian parents choose free Christian schools for their children?
Gunhild Hagesæther og Signe Sandsmark, International Journal of Christianity & Education, 2, 25, 2020, 184-197,
Article
Rethinking Bildung in the Anthropocene: The Case of Wolfgang Klafki
Ole A. Kvamme, 9, Teologiese Studies/Theological Studies, 3, 77, 2021,
Article
Burde Greta heller vært på skolen?
Marlen Ferrer, Hedvig Skonhoft, Johannesen Annika Wetlesen, Norsk sosiologisk tidsskrift / Norwegian Journal of Sociology, 5, 5, 2021, 19-36,
Article
Globaliseringen av skolen
Odd Gaare, Utdanningsnytt, 2020,
View online
Article
Global Crises, Social Justice, and Teacher Education
Michael W. Apple, Journal of Teacher Education, 2, 62, 2011, 222-234,
Article
Bildung in globalizing times
Katharina Roselius · Meinert A. Meyer, Z Erziehungswiss, 21, 2018, 217-240,
Book Chapter
11. «Du må være i det for å forstå». Profesjonelt lærerarbeid med flyktninger
Tone Brendløkken; Ragnhild Liland, 11. «Du må være i det for å forstå». Profesjonelt lærerarbeid med flyktninger, Oslo, Universitetsforlaget, 1 online resource (227 pages), 2022, 206-225, isbn:978-82-15-05617-3,
Article
Reconceptualising refugee education: exploring the diverse learning contexts of unaccompanied young refugees upon resettlement
Lutine de Wal Pastoor, Intercultural Education, 2, 28, 2017, 143-164,
Website
Støtte til læreplanene: Krig og konflikt
UDIR, 2023,
View online
Article
Læreplananalyse av kritisk tenking og bærekraftig utvikling i norsk og svensk læreplan
Scheie, E. et al., 32, Acta Didactica Norden, 2, 16, 2022,
Blog
Bærekraftig utdanning gjennom grønne dyder - et slag for bærekraftig danning
Hilt, L. & Torjussen, L. P. S., 2022, 06.04.,
View online
Blog
Bærekraftig utdanning: Snart 100 år med bærekraftperspektiver i norske læreplaner
Stalenget, T.-K., 2021, 15. januar,
View online
Article
'Someone' versus 'something': A reflection on transhumanist values in light of education
Tomas Bokedal Solveig Magnus Reindal Svein Rise Stein M. Wivestad, Journal of Philosophy of Education, 2, 56, 2022-07-21, 1-11,
Article
Hvordan forstå inkludering som allmenpedagogisk prinsipp i en transhumanistisk (fram)tid?
Frédérique Brossard Børhaug & Solveig Magnus Reindal, Utbildning & Demokrati, 1, 27, 2018, 81-97,
Blog
Transhumanism and Education
Roberts, R., 2019, 18.august,
View online
Book Chapter
Vulnerable Enough for Inclusion? Unaccompanied Minors' Experiences of Vulnerability and Trauma on Their Way to Norway
Wills Kalisha, Vulnerable Enough for Inclusion? Unaccompanied Minors' Experiences of Vulnerability and Trauma on Their Way to Norway, Routledge, 2023, 131-154, isbn:978-1-03-235535-1,
Book Chapter
Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole
Lutine de Wal Pastoor, Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole, Oslo, Universitetsforlaget, 200-219,
Book Chapter
Bærekraftig livstolkning - KRLE-faget som brobygger mellom religionenes og ungdommenes klimaengasjement
Tomren, T. S., Bærekraftig livstolkning - KRLE-faget som brobygger mellom religionenes og ungdommenes klimaengasjement, Cappelen Damm Akademisk, 2020, 143-165,
P302 og P303.
Hvis P320 og P321 tas i forskjellige semestre, så skal P320 tas først.
P320 og P321 kan tas i samme semester.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister før studenten kan gå opp til eksamen:
Obligatorisk fremmøte: 80% fremmøte
Arbeidskrav 1: Innlevering av 200 sider selvvalgt forskningsbasert faglitteratur som skal inngå i semesteroppgaven. Litteraturlisten må godkjennes av faglærer.
Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet litteraturliste.
P321 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.
De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og studentpresentasjoner. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).
Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.
Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.
- Semesteroppgave på 5000 ord (+/- 10%)
- Justerende muntlig eksamen basert på alle deler av emnet (20-30 minutter).
Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med ett trinn opp eller ned.
Hvis en student får karakteren F på semesteroppgaven, gjennomføres ikke muntlig eksamen. Ved F på muntlig eksamen, må studenten levere inn ny oppgave og gjennomføre ny muntlig eksamen.
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig eksamen: Ingen.
P321 tar for seg ulike spørsmål knyttet til de verdiene som ligger til grunn for læreplaner, både nasjonalt og globalt.
Sentrale temaer i emnet er:
- Verdi-basert læreplanteori
- Global styring av nasjonale læreplaner
- Teknologi og 'Big Data' i skolen
- Læreren og den pedagogiske relasjon
- Anti-rasisme i skolen
- Etisk bærekraftig utvikling på læreplanen
- Identitet og tilhørighet
- Inkluderende pedagogikk
P321 inneholder i tillegg akademiske seminarer der studenter jobber med avansert litteratursøk, kildekritikk, akademisk oppgaveskriving, og formidling.
I emnet P321 jobber vi med allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til læreplanen, både i nasjonal og global sammenheng. Vi ser på hvilke verdier som styrer innholdet og formålet med undervisningen vi gir til barn og unge, og vi reflekterer over hvilke verdier og holdninger vi ønsker å videreformidle til neste generasjon.
P321 trekker inn pedagogisk filosofi og pedagogiske grunnlagsspørsmål fra emnet P302, og setter disse i et læreplanteoretisk perspektiv.
P321 må sees i sammenheng med P320. Sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i emnebeskrivelsen for P321, relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Book Chapter
Didaktisk fornyelse?
Sæverot, H, Didaktisk fornyelse?, Universitetsforlaget, 2015, 125-138,
Book Chapter
The Bildung Theory—From von Humboldt to Klafki and Beyond
Jesper Sjöström, Ingo Eilks, The Bildung Theory—From von Humboldt to Klafki and Beyond, Springer Texts in Education, 2020, 55-67, isbn:978-3-030-43619-3,
Book Chapter
Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen
Wivestad, S., Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen, Universitetsforlaget, 2015, 156-174,
Article
Kan pedagogikken bygge et mer humant samfunn? Et kritisk blikk på Wolfgang Klafkis didaktikk
Strand, T., Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2-3, 86, 2002, 124-142,
Article
‘Didaktik meets Curriculum’ revisited: historical encounters, systematic experience, empirical limits
Hopmann, S., Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1, 2015, 14-21,
Book
Curriculum Inquiry: The Study of Curriculum Practice.
Goodlad, J. I, McGraw-Hill Book Company, 371, 1979,
Article
Character Formation: A Forgotten Theme of Comenius’s Didactics
Hábl, J., Journal of Education and Christian Belief, 2, 15, 2011, 141-153,
Article
John Amos Comenius (1592-1620)
Jean Piaget, Prospects, 23, 1993, 173-196,
Book Chapter
Comenius og den pedagogiske eros
Blekastad, M., Comenius og den pedagogiske eros, Cappelen Damm, 1975, 3-14,
View online
Article
Teori om menneskets danning: Et bruddstykke (oversatt av T. Stølen)
Wilhelm von Humboldt, Norsk filosofisk tidsskrift, 51, 2016, 179-183,
Article
Wilhelm von Humboldt’s Bildung theory and educational reform: reconstructing Bildung as a pedagogical concept
Miyamoto, Y., Journal of Curriculum Studies, 1, 54, 2022, 1-17,
Book
Europeisk didaktikk: Tenkning og viten
Bjørg Brandtzæg Gundem, Universitetsforlaget, 110, 2011,
Legislation
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplaeringen Om overordnet del
Kunnskapsdepartementet, 21 sider, 2017,
Book Chapter
German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse, and of Experience
Rudolf Künzli, German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse, and of Experience, Lawrence Erlbaum, 2000, 40-54,
Article
Vil læreplanen bidra til danning av elevane?
Fauskevåg, O., Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8, 2022, 109-123,
Website
Verdier og Prinsipper for Grunnopplæringen
Utdanningsdirektoratet (UDIR),
View online
Article
Why 'What Works' Still Won't Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education
Gert J. J. Biesta, Studies in Philosophy of Education, 29, 2010, 491-503,
Article
Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education
Gert Biesta, Educational assessment, evaluation and accountability, 1, 21, 2009, 33-46,
Article
Det løpende menneske: Læreplanens forståelse av livet
Wivestad, S., Prismet, 46, 1995, 24-30,
View online
Article
Læreplanens generelle del – et historisk perspektiv
Britt Ulstrup Engelsen, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2, 104, 2020, 206-217,
Article
Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i grunnskolens naturfag og samfunnsfag – en læreplananalyse.
Kirsti Marie Jegstad, Erik Ryen, Norsk pedagogisk tidsskrift, 3, 104, 2020, 297-312,
Article
Livsmestring og selvutvikling i KRLE– tar faget en subjektiv vending?
Stokke, C. & Rodriguez, M. C., Nytt Norsk Tidsskrift, 2, 37, 2022, 137-148,
Article
Education and Social Change
John Dewey, Bulletin of the American Association of University Professors (1915-1955), 6, 23, 1937, 472-474,
Article
Taking a children’s rights perspective on children’s spirituality
Sturla Sagberg, International Journal of Children's Spirituality, 1, 22, 2017, 24-35,
Article
Barns rett til religionsfrihet
Rune Øystese, Prismet, 4, 67, 2016, 273-287,
Article
Why Children have Rights: Children Rights in Janusz Korczak's Education Philosophy
Moshe Shner, International Journal of Children's Rights, 26, 2018, 740-760,
Document
Convention on the Rights of the Child
United Nations (UN), 1989,
Article
Menneskerettsopplæring som opplæringsmål: Oppfyller norske læreplaner det folkerettslige kravet om menneskerettsopplæring?
Kristin Sørumshagen, Kritisk juss, 4, 43, 2017, 157-180,
Article
«Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning?
Åse Røthing, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, 1, 6, 2019, 40-57,
Article
Meningsmangfold og ubehag i klasserommet
Elise Margrethe Vike Johannessen, Åse Røthing, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 106, 2022, 3-14,
Article
From safe spaces to communities of disagreement
Lars Laird Iversen, British Journal of Religious Education, 3, 41, 2019, 315-326,
Article
Burde Greta heller vært på skolen?
Marlen Ferrer, Hedvig Skonhoft, Johannesen Annika Wetlesen, Norsk sosiologisk tidsskrift / Norwegian Journal of Sociology, 5, 5, 2021, 19-36,
Article
School Strikes, Environmental Ethical Values, and Democracy
Ole Andreas Kvamme, Studier i Pædagogisk Filosofi, 1, 8, 2019, 6-27,
Article
Utdanning og Bærekraft: Filosofiske Perspektiver
Inga Bostad & Ole Andreas Kvamme, Studier i Pædagogisk Filosofi, 1, 8, 2019, 1-5,
Article
Globaliseringen av skolen
Odd Gaare, Utdanningsnytt, 2020,
View online
Article
Global Crises, Social Justice, and Teacher Education
Michael W. Apple, Journal of Teacher Education, 2, 62, 2011, 222-234,
Article
Rethinking Bildung in the Anthropocene: The Case of Wolfgang Klafki
Ole A. Kvamme, 9, Teologiese Studies/Theological Studies, 3, 77, 2021,
Article
Bildung in globalizing times
Katharina Roselius · Meinert A. Meyer, Z Erziehungswiss, 21, 2018, 217-240,
Book Chapter
11. «Du må være i det for å forstå». Profesjonelt lærerarbeid med flyktninger
Tone Brendløkken; Ragnhild Liland, 11. «Du må være i det for å forstå». Profesjonelt lærerarbeid med flyktninger, Oslo, Universitetsforlaget, 1 online resource (227 pages), 2022, 206-225, isbn:978-82-15-05617-3,
Article
Reconceptualising refugee education: exploring the diverse learning contexts of unaccompanied young refugees upon resettlement
Lutine de Wal Pastoor, Intercultural Education, 2, 28, 2017, 143-164,
Website
Støtte til læreplanene: Krig og konflikt
UDIR, 2023,
View online
Article
Læreplananalyse av kritisk tenking og bærekraftig utvikling i norsk og svensk læreplan
Scheie, E. et al., 32, Acta Didactica Norden, 2, 16, 2022,
Blog
Bærekraftig utdanning gjennom grønne dyder - et slag for bærekraftig danning
Hilt, L. & Torjussen, L. P. S., 2022, 06.04.,
View online
Blog
Bærekraftig utdanning: Snart 100 år med bærekraftperspektiver i norske læreplaner
Stalenget, T.-K., 2021, 15. januar,
View online
Article
'Someone' versus 'something': A reflection on transhumanist values in light of education
Tomas Bokedal Solveig Magnus Reindal Svein Rise Stein M. Wivestad, Journal of Philosophy of Education, 2, 56, 2022-07-21, 1-11,
Article
Hvordan forstå inkludering som allmenpedagogisk prinsipp i en transhumanistisk (fram)tid?
Frédérique Brossard Børhaug & Solveig Magnus Reindal, Utbildning & Demokrati, 1, 27, 2018, 81-97,
Blog
Transhumanism and Education
Roberts, R., 2019, 18.august,
View online
Book Chapter
Vulnerable Enough for Inclusion? Unaccompanied Minors' Experiences of Vulnerability and Trauma on Their Way to Norway
Wills Kalisha, Vulnerable Enough for Inclusion? Unaccompanied Minors' Experiences of Vulnerability and Trauma on Their Way to Norway, Routledge, 2023, 131-154, isbn:978-1-03-235535-1,
P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1
P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2
Hvis P320 og P321 tas i forskjellige semestre, så skal P320 tas først. P320 og P321 kan tas i samme semester.
- Deltakelse på to seminarer
- 200 sider selvvalgt forskningsbasert faglitteratur som skal inngå i semesteroppgaven skal godkjennes av faglærer innen en fastsatt frist.
- Semesteroppgave på 5000 ord.
- Justerende muntlig eksamen.
Muntlig eksamen tar utgangspunkt i alle deler av emnet.
Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med ett trinn opp eller ned.
Hvis en student får karakteren F på semesteroppgaven, gjennomføres ikke muntlig eksamen. Ved F på muntlig eksamen, må studenten levere inn ny oppgave og gjennomføre ny muntlig eksamen.
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig: Ingen.
- Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området.
- Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
- Danningsidealer og kunnskapssyn.
P321 Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk virksomhet del 2 må sees i sammenheng med P320 Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk virksomhet del 1, og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål, - med spesiell vekt på resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i emnebeskrivelsen for P321 Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk virksomhet del 2, relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt iutviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt iresultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Book Chapter
Hvilken rolle spiller menneskesyn i Pedagogisk Tenkning?
Solberg, Mariann, Line Torbjørnsen Hilt (1978-) (redaktør), Hvilken rolle spiller menneskesyn i Pedagogisk Tenkning?, Bergen, Fagbokforlaget, 389 sider, [2021], 151-167, isbn:9788245035476,
View online
Article
Giving Teaching Back to Education: Responding to the Disappearance of the Teacher
Gert Biesta, Universidad Pedagógica Nacional, 119-129, Phenomenology & Practice, 2, 6, 2012, 35-49,
View online
Article
Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling - Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk
Sævi, Tone, 248-259, Norsk pedagogisk tidskrift, 4, 98, 2014-08-08, 248-259,
View online
Article
Silenced voices: the disappearance of the university and the student teacher in teacher education policy discourse in England
McIntyre, Joanna ; Youens, Bernadette ; Stevenson, Howard, Abingdon, Routledge, 153-168, Research papers in education, 2, 34, 2019, 153-168,
View online
Book Chapter
Big data og skolen : skolens samfunnsmandat i møte med nye teknologier
Vedøy, Gunn, Big data og skolen : skolens samfunnsmandat i møte med nye teknologier, S. [156]-172, 2020, [156]-172, isbn:9788245027037,
Article
Frihet under tvang
Wivestad, Stein M., 303-, Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 7, 2021, 303
View online
Article
Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education
Gert Biesta, Educational assessment, evaluation and accountability, 1, 21, 2009,
Book Chapter
What is Backward Design?
Grant Wiggins & Jay McTighe, by Grant Wiggins and Jay McTighe, What is Backward Design?, 1998, 1-11,
View online
Conference Paper
Hvordan kan studentaktive vurderingsformer fremme selvregulert laering?
Ida Friestad Pedersen,, 2021,
View online
Article
Why 'What Works' Still Won't Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education
Gert J. J. Biesta G. J. J. Biesta (&), Stud Philos Educ, 29, 2010, 491-503,
Article
Intercultural Education Developing critical and empathic capabilities in intercultural education through the VaKE approach
Frédérique Brossard Børhaug & Sieglinde Weyringer, 1, 30, 2019, 1-14,
Article
Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen
Kristin Gregers Eriksen, Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk og Kritikk / Nordic Journal of Pedagogy and Critique, 7, 2021,
Article
Meaning and Learning in a World of Instability and Multiplicity
Gunther Kress, Studies in philosophy and education, 4, 27, 2008, 253-266,
Website
Verdier og Prinsipper for Grunnopplæringen
Utdanningsdirektoratet (UDIR),
View online
Book Chapter
Values Education: Three Models
Peter C. Emberley, Peter C. Emberley, Values Education: Three Models, 1995, 94-124,
Article
Global Education Governance in the Context of COVID‑19: Tensions and Threats to Education as a Public Good
Antonia Wulff, Development, 64, 2021, 74-81,
Website
OECD Education and Skills Today: Global Perspectives on Education and Skills
OECD,
View online
Article
School Strikes, Environmental Ethical Values, and Democracy
Ole Andreas Kvamme, Studier i Pædagogisk Filosofi, 1, 8, 2019, 6-27,
Article
Utdanning og Bærekraft: Filosofiske Perspektiver
Inga Bostad & Ole Andreas Kvamme, Studier i Pædagogisk Filosofi, 1, 8, 2019, 1-5,
Article
Burde Greta heller vært på skolen?
Marlen Ferrer, Hedvig Skonhoft, Johannesen Annika Wetlesen, Norsk sosiologisk tidsskrift / Norwegian Journal of Sociology, 5, 5, 2021, 19-36,
Article
Promoting inclusion and equity in education: lessons from international experiences
Mel Ainscow, Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1, 6, 2020, 7-16,
Article
‘It is impossible to avoid policy’ comment on Mel Ainscow: promoting inclusion and equity in education: lessons from international experiences
Peder Haug, Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1, 6, 2020, 17-20,
Article
Individual educational plans: Just a tool to immunise teaching from parental criticism? Individual educational plans: Just a tool to immunise teaching from parental criticism?
Raphael Koßmann, Cogent Education, 1, 9, 2022, 1-22,
Article
Tact and the pedagogical triangle: The authenticity of teachers in relation
Friesen, Norm ; Osguthorpe, Richard, Elsevier Ltd, 255-264, Teaching and teacher education, 70, 2018-02, 255-264,
View online
Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:
- Studenten legger opp 200 sider selvvalgt pensum knyttet til semesteroppgaven.
Faglærer godkjenner selvvalgt pensum.
- Semesteroppgave på 5000 ord.
- Justerende muntlig eksamen.
Muntlig eksamen tar utgangspunkt i alle deler av emnet. Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med en karakter (jfr. NLA Høgskolens forskrift § 48)
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig: Ingen.
- Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området.
- Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
- Danningsidealer og kunnskapssyn.
P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv» må sees i sammenheng med P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».
Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
Kunnskap
Studenten har avansert kunnskap om læreplanteori - med spesiell vekt på
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i
- P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv»relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Med forbehold om endringer.
Ca. 850 sider fastlagt pensum 200 sider valgfritt pensum knyttet til arbeidet med semesteroppgaven.
*Brossard Børhaug, F. (2013). Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth? In: G. Gudmundsson, D. Jr. Beach & V. Vestel (eds.), Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia (pp. 105-131). London: Tufnell Press. (26 s.)
Brossard Børhaug, F. og Helleve I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8-10 (50 s.)
Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)
Hargreaves, A. & M. Fullan (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.)
Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education. DOI: 10.1177/1478210316645015 (20 s.). http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/12691/Policy%20Futures%20in%20Education-2016-Hilt-666-86.pdf?sequence=4&isAllowed=y
McNeil, J.D. (2009). Contemporary curriculum in thought and action. Hoboken, N.J.: Wiley Jossey-Bass Education. Kap. 1-4. (101 sider).
Røvik, K.A. m.fl. (red.). (2014) Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2, 4-5,7-8, 12-13,15. (210 s.)
Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5-9. (103 s.)
STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)
Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring ¿ Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse ¿ En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:
- Studenten legger opp 200 sider selvvalgt pensum knyttet til semesteroppgaven.
Faglærer godkjenner selvvalgt pensum.
- Semesteroppgave på 5000 ord.
- Justerende muntlig eksamen.
Muntlig eksamen tar utgangspunkt i alle deler av emnet. Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med en karakter (jfr. NLA Høgskolens forskrift § 48)
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig: Ingen.
- Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området.
- Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
- Danningsidealer og kunnskapssyn.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv» må sees i sammenheng med P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».
Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
Kunnskap
Studenten har avansert kunnskap om læreplanteori - med spesiell vekt på
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i
- P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv»relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Med forbehold om endringer.
Ca. 850 sider fastlagt pensum 200 sider valgfritt pensum knyttet til arbeidet med semesteroppgaven.
*Brossard Børhaug, F. (2013). Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth? In: G. Gudmundsson, D. Jr. Beach & V. Vestel (eds.), Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia (pp. 105-131). London: Tufnell Press. (26 s.)
Brossard Børhaug, F. og Helleve I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8-10 (50 s.)
Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)
Hargreaves, A. & M. Fullan (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.)
Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education. DOI: 10.1177/1478210316645015 (20 s.). http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/12691/Policy%20Futures%20in%20Education-2016-Hilt-666-86.pdf?sequence=4&isAllowed=y
McNeil, J.D. (2009). Contemporary curriculum in thought and action. Hoboken, N.J.: Wiley Jossey-Bass Education. Kap. 1-4. (101 sider).
Røvik, K.A. m.fl. (red.). (2014) Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2, 4-5,7-8, 12-13,15. (210 s.)
Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5-9. (103 s.)
STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)
Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring ¿ Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse ¿ En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:
- Studenten legger opp 200 sider selvvalgt pensum knyttet til semesteroppgaven.
Faglærer godkjenner selvvalgt pensum.
- Semesteroppgave på 5000 ord.
- Justerende muntlig eksamen.
Muntlig eksamen tar utgangspunkt i alle deler av emnet. Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med en karakter (jfr. NLA Høgskolens forskrift § 48)
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig: Ingen.
- Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området.
- Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
- Danningsidealer og kunnskapssyn.
P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv» må sees i sammenheng med P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».
Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
Kunnskap
Studenten har avansert kunnskap om læreplanteori - med spesiell vekt på
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i
- P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv»relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ca. 850 sider fastlagt pensum 200 sider valgfritt pensum knyttet til arbeidet med semesteroppgaven.
*Brossard Børhaug, F. (2013). Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth? In: G. Gudmundsson, D. Jr. Beach & V. Vestel (eds.), Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia (pp. 105-131). London: Tufnell Press. (26 s.)
Brossard Børhaug, F. og Helleve I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8-10 (50 s.)
Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)
Hargreaves, A. & M. Fullan (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.)
Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education. DOI: 10.1177/1478210316645015 (20 s.). http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/12691/Policy%20Futures%20in%20Education-2016-Hilt-666-86.pdf?sequence=4&isAllowed=y
McNeil, J.D. (2009). Contemporary curriculum in thought and action. Hoboken, N.J.: Wiley Jossey-Bass Education. Kap. 1-4. (101 sider).
Røvik, K.A. m.fl. (red.). (2014) Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2, 4-5,7-8, 12-13,15. (210 s.)
Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5-9. (103 s.)
STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)
Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring ¿ Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse ¿ En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:
- Studenten legger opp 200 sider selvvalgt pensum knyttet til semesteroppgaven.
Faglærer godkjenner selvvalgt pensum.
- Semesteroppgave på 5000 ord.
- Justerende muntlig eksamen.
Muntlig eksamen tar utgangspunkt i alle deler av emnet. Muntlig eksamen kan justere karakteren på semesteroppgaven med en karakter (jfr. NLA Høgskolens forskrift § 48)
Opptak på mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
På semesteroppgaven: Alle.
På muntlig: Ingen.
- Tradisjoner og trender innenfor det læreplanteoretiske området.
- Sentrale tanker og ideer i norsk læreplanarbeid i etterkrigstida.
- Danningsidealer og kunnskapssyn.
P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv» må sees i sammenheng med P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».
Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.
Kunnskap
Studenten har avansert kunnskap om læreplanteori - med spesiell vekt på
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
Ferdigheter
Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere læreplanspørsmål med utgangspunkt i
- grunnlagsspørsmål i læreplanteori aktualisert gjennom tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementeringen av nye læreplaner.
Generell kompetanse
Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i
- P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv»relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
- utviklingen på det læreplanteoretiske området internasjonalt.
- resultatene av forskning og utviklingsarbeid knyttet til implementering av nye læreplaner.
ca. 850 sider fastlagt pensum . 200 sider valgfritt pensum knyttet til arbeidet med semesteroppgaven.
*Brossard Børhaug, F. (2013). Conflicting anti-racist values in Norwegian and French civic education: To what extent can the curriculum discourses empower minority youth? In: G. Gudmundsson, D. Jr. Beach & V. Vestel (eds.), Youth and Marginalisation: Young People from Immigrant Families in Scandinavia (pp. 105-131).London: Tufnell Press. (26 s.)
Brossard Børhaug, F. og Helleve I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8-10 (50 s.)
Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)
Hargreaves, A. & M. Fullan (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.)
Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education. DOI: 10.1177/1478210316645015(20 s.). http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/12691/Policy%20Futures%20in%20Education-2016-Hilt-666-86.pdf?sequence=4&isAllowed=y*Klafki,
McNeil, J.D. (2009). Contemporary curriculum in thought and action. Hoboken, N.J.: Wiley Jossey-Bass Education. Kap. 1-4. (101 sider).
Røvik, K.A. m.fl. (red.). (2014) Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1-2, 4-5,7-8, 12-13,15. (210 s.)
Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 5-9. (103 s.)
STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)
Meld. St. 19 (2015¿2016). Tid for lek og læring ¿ Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/
STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:
Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)
Meld. St. 28 (2015¿2016). Fag ¿ Fordypning ¿ Forståelse ¿ En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Andre språk kan godkjennes etter søknad.