Stipendiater

Stipendiatene tilknyttet NLA Høgskolen arbeider med spennende forskningsprosjekter innenfor ulike fagfelt. Les mer om prosjektene deres her.

Kristian Øen

MIND THE GAP – inkluderende praksis og utfordrende atferd

ksk

Forskning viser at inkluderingsidealet i møte med utfordrende atferd ser ut til å være noe av det mest komplekse og krevende lærerne står overfor. Inkluderingsbegrepets dilemmaer kommer da ekstra godt til synet, og læreren blir stående i et tilsynelatende «umulig» krysspress. Det kan derfor oppleves som om det til tider er et gap mellom politiske intensjoner, skolens visjon og lærerens ønsker på ene siden, og praksisen i klasserommet på den andre siden.

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan lærere tenker omkring inkluderende praksis i møte med utfordrende atferd. Videre er formålet å undersøke hvilke faktorer lærerne opplever som drivere til gapet mellom «liv og lære». Sist, men ikke minst vil prosjektet også undersøke hvilken støtte læreren opplever gjennom det profesjonsfaglige felleskapet med tanke på å «tette» gapet mest mulig. Prosjektet er en casestudie av to skoler og har et mixed method design.

 

 

ksk

Kristin Belt Skutlaberg

«Å stå i det» - Å være rektor i langvarige skolemiljøsaker (9A-saker)

Gjennom opplæringsloven er rektor ansvarlig for at elevene opplever et trygt og godt skolemiljø og er gitt et mandat til å ta lederskap gjennom en aktivitets- og dokumentasjonsplikt når elever opplever krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Dette PhD-prosjektet søker å få mer innsikt i hvordan rektorer opplever og utøver sitt profesjonelle ansvar i langvarige 9 A-saker i en tid med økt grad av rettsliggjøring i skolen.

Gjennom kvalitative dybdeintervju med 18 rektorer analyseres innsamlet empiri i lys av tidligere forskning og et teoretisk rammeverk bygget på profesjonsteori, moralfilosofi og institusjonell teori.

oyvfos

Øyvind Fosse

Øyvind Fosse er stipendiat ved NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning i Bergen. Han er i ferd med å fullføre en doktorgrad i pedagogikk på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, med tittelen: «The Educational ‘Project’ of Christian Faith Schools in Norway: A study of the educational ‘project’ of faith schools and the role of religion and critical thinking». Veiledere er professor Gert Biesta og førsteamanuensis Kirsten Sivesind. Avhandlingen bygger på data fra dokumenter, nettsider og intervjuer. Den har fokus på hva som er det pedagogiske ‘prosjektet’ til de kristne grunnskolene i Norge; om forholdet mellom å formidle kristen tro og verdier, og elevenes frihet og muligheter for kritisk tenkning.

cb

Cathrine Borgen

Etikkundervisning i økonomiutdanning

Hva innebærer det at etikk er en del av bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon i Norge? Med sitt doktorgradprosjekt har Cathrine fokus på etikkundervisning i økonomiutdanning. Hun har sett på det som finnes av emneplaner i etikk ved bachelorstudiene i økonomi og administrasjon ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Analysen av disse planen har fokus på endringer som er gjort de siste par årene. Hennes viktigste bidrag til feltet er en modell for etikkundervisning der studentenes moralske danningsprosess og ansvar for den verden de er en del av står i fokus. Modellen er tverrfaglig forankret med hovedvekt i pedagogikk og moralpsykologi.

al

Amund Langøy

PhD-prosjekt ved Universitetet i Bergen og den tverrfaglige forskningsgruppen Social Influence Processes on Adolescent health (SIPA). Forskningsprosjektets primære mål er å tilføye mer til vår forståelse rundt faktorer som påvirker elever i 10. klasse i Norge sin opplevelse av, og deltakelse i Kroppsøving. Det teoretiske rammeverket Selvbestemmelsesteorien brukes til å se på deltakelse, påvirkningen av læringsklima, deltakelse i idrett og sosial støtte på skolen i oppfyllelsen av de grunnleggende psykologiske behovene i Kroppsøving. Data fra undersøkelsen Helsevaner blant Skoleungdom (HEVAS) fra 2018 blir brukt i de kvantitative analysene. I tillegg vil det bli gjennomført en intervjustudie for å få undersøke disse sammenhengene nærmere.

trukyr

Trude Kyrkjebø

Digitale praksiser i barnehagen

-politisk ideologier, meningsdannelser og barndommer i bevegelse
Innrammet i narrativ metodologi belyser jeg gjennom tre artikler:
(1) Hvordan digitale medier viser seg som spor og kulturelle redskaper i samspill mellom små barn.
(2) Hvilke meningsforståelser som virvles opp når barnehagelærere snakker om digital praksis i lys av Rammeplanens føringer.
(3) Hvordan barnehagen er et sted for meningsdannelse hvor verdier og normer både formes og omformes gjennom sosiale praksiser.
Prosjektet er teoretiske forankret i tverrfaglig barneforskning og ‘Politics of childhood’. En retning som interesserer seg for hvordan politiske beslutninger og diskurser virker på barns liv og muligheter i ulike samfunn og institusjoner. Prosjektet bidrar med innsikt i hvordan barnehagen spiller en rolle i forming av barn og barndom.
Prosjektet avsluttes 2021.

asb

Anette Sofie Bernsen

Rom for barnas stemmer
- Lekemiljøer fra barnas perspektiv
I denne doktorgradsstudien undersøker Bernsen hvordan barns medvirkning og perspektiv kan komme til uttrykk gjennom stimulerende lekemiljøer i barnehagen.
Studien er en kvalitativ designstudie med en intervensjonistisk tilnærming og bruk av minietnografiske metoder i møte med tre ulike barnehager. I deler av studien har hun blant annet arbeidet sammen med barnehagelærere i stegvise prosesser, hvor målet er å se nærmere på samspillet som oppstår i møtene mellom barna, barnehagerommet og ulike materialer. Studiens teoretiske tilnærming støtter seg til Maurice Merleau-Ponty (1994) og kroppsfenomenologiske tenkning.

hbh


Helga Bjørke Harnes

«Hvorfor gjorde de ingenting for å fikse dette?»

Dette spørsmålet formulerte en elev etter å ha sett sterke bilder av europeisk kolonisering av Afrika. Eleven undret seg: Hvorfor endret ikke menneskene som levde rundt 1900 på en situasjon, som for ham var innlysende urettferdig og undertrykkende?

Elevens spørsmål leder rett inn i formålet for min doktogradsavhandling: å undersøke hvilke faktorer som fremmer og hemmer historisk empati i et undervisningsforløp om kolonial imperialisme i Afrika. Historisk empati er i prosjektet forstått som å evnen til å ta en historisk aktør sitt perspektiv, gjennom kognitiv kontekstualisering og affektiv innlevelse.

Dette er et aksjonsforskningsprosjekt og jeg samlet inn skriftlig og muntlig data fra lærere og elever i fire 9.-klasser i 2019.

Noen foreløpige sentrale temaer er: elevers historiske spørsmål og læringen spørsmålene fremmer, følelsers sentrale rolle i den historiske læringen og maktperspektiver i elevenes tolkning av kolonihistorie.

Planlagt ferdigstillelse: juni 2022

osp

Øygunn Skodvin Prestegård

Dystopisk ungdomslitteratur

Phd-prosjektet mitt om dystopisk ungdomslitteratur undersøker tekstar som ofte utfordrar vaksne lesarar fordi det er langt mellom «gode førebilete» i tekstane. Både ungdomslitteratur og utopisk litteratur er tradisjonelt forventa å vere didaktiske tekstar. I tekstutvalet mitt møter lesaren på vanskar fordi fiksjonsuniversa er ambivalente og ikkje støttar oppunder ein enkel didaktisk bodskap. Avhandlinga vil på bakgrunn av punktlesingar drøfte litteraturdidaktiske problemstillingar knytt til leseoppleving, estetikk og etikk.

 

Lina Lillebø Bjunes

Ledelse av arbeid med tilvenning i den flerkulturelle barnehagen

Formålet med doktorgradsprosjektet er å få en dypere forståelse av og økt kunnskap om arbeid med tilvenning i den flerkulturelle barnehagen, og da spesielt om ledelse av dette arbeidet. Det skal blant annet gjennomføres kvalitative intervjuer med pedagogiske ledere på småbarnsavdelinger. Lina er på doktorgradsprogrammet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen på Vestlandet.

 

Dag Øivind Østereng

The mediatized religious schoolbag. A study of NRK Skole and TV2 Skole as an educational resource. Representation, diversity, application and reception

Bruken av tradisjonelle læremidler som skolebøker er i sterk endring. Digitale læringsplatformer og medieproduserte programmer rettet mot skolen blir et stadig viktigere læringsmiddel. Min studie vil undersøke medieproduksjoner fra NRK og TV2 som læringsmiddel. Ut fra didaktiske perspektiver vil jeg undersøke den redaksjonelle produksjonen, den didaktiske anvendelsen i undervisningen, og til slutt resepsjonen hos elevene.

                             

Stephen Affleck Reid

Strategisk styring er en praksis som er utbredt i offentlig sektor. En betydelig del av forskningen i strategisk styring tar imidlertid utgangspunkt i konkurranseutsatte bedrifter. Som et av flere styringsverktøy har strategisk styring blitt adoptert som del av reformagendaen i ny offentlig styring (New Public Management).

Denne internasjonale reformtradisjonen har imidlertid blitt tilpasset og fortløpende utviklet på en rekke måter, avhengig av politisk-administrative kontekst. Forklaringer av hvordan strategisk styring brukes innen offentlig sektor, bør derfor omfatte kontekstuelle hensyn, noe forskningen frem til nylig i liten grad har vært oppmerksom på.

Mitt Ph.d. prosjekt er en empirisk studie av hvordan politisk-administrativ kontekst samt institusjonelle og organisatoriske faktorer påvirker strategisk styring i offentlige sektor. Ved å benytte både kvalitative og kvantitative data om norske direktorater, er intensjonen å gjennomføre en studie i bruken av strategisk styring i statlige virksomheter.
Jeg forventer å finne en kompleks kombinasjon av hvordan mål- og resultatstyring og strategisk styring samvirker i virksomhetsstyringen. En analyse av kontekstuelle faktorer kan bidra med ny kunnskap om hvordan og hvorfor offentlige virksomheter benytter strategisk styring.

alekur

Aleksandra Kurdel

Profesjonalisering av skoleledelse – Oversettelse av Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjoner og intensjoner ved fem modulbaserte videreutdanninger for ledere.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, gjennomføres det i dag fem modulbaserte videreutdanninger på 15 studiepoeng hver, som utdyper og avgrenser seg til områdene skolemiljø, digitalisering, juss, endring og læreplanarbeid. Modulene er ment å styrke områder hvor skoleledere har kompetansebehov. Utdanningene skal blant annet være praksisnære, problembaserte og forskningsbaserte. Mangfold blant tilbydere, samt fagmiljøers forståelse av de politiske intensjonene, kan ha varierte implikasjoner for hvordan tilbud blir organisert innholdsmessig.

Dette doktorgradsprosjektet retter søkelyset mot de modulbaserte videreutdanningene for ledere, og undersøker fagmiljøers oversettelsespraksis (Røvik, 2014) knyttet til de overordnende kravene fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er knyttet til Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

 

signor

Sigrun Lindaas Norhagen

Innovativ digital kompetanse i lærerutdanningen. Hvordan kan egenproduksjon av interaktive læremiddel støtte læreprosesser, digital kompetanse og innovativ praksis?

I 2017 kom Rammeverk for Profesjonsfaglig Digital Kompetanse (PfDK) som operasjonaliserer hva en lærer trenger for å undervise i en digital tid. Rammeverket gjorde det tydeligere hvilken digital kompetanse lærerutdanningen trenger å utruste sine studenter med. Men det har vist seg vanskelig å sørge for en samordnet og gjennomgående utvikling av PfDK-områdene til alle studenter.

Mitt doktorgradsprosjekt ser på hvordan innovativ pedagogisk praksis i lærerutdanningen kan støtte studentenes læreprosesser og den profesjonsfaglige digitale kompetansen.

Prosjektet er knyttet til Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.