P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer

Alle versjoner:
P261 (2024—2025)
P261 (2023—2024)
P261 (2022—2023)
P261 (2021—2022)
P261 (2020—2021)
P261 (2019—2020)
P261 (2018—2019)
P261 (2017—2018)

Emnekode: P261

Emnenavn: Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende

og

P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på BAPEDSPIP vil tilbys plass så sant de kvalifiserer. Deretter prioriteres studenter på BAPED. Ved flere søkere enn plasser, vil rangeringen avgjøres av karakter på P259, deretter rangeringsregler i Forskrift for studier ved NLA Høgskolen. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne studenter. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For resterende søkere gjelder rangeringsregler i Forskrift for studier ved NLA Høgskolen.

Relevans i studieprogrammet

  • Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
  • Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Innledning

Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
  • Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
  • Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
  • Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
  • Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.

Ferdigheter

Studenten

  • Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
  • Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
  • Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.

Generell kompetanse

Studenten

  • Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
  • Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
  • Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

Med læringsutbyttebeskrivelsene som fokus vil studiet være bygd opp omkring grunnlagstenkning i relasjon til spesialpedagogisk arbeid med vekt på følgende tema:

  • Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
  • Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
  • Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
  • Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
  • Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
  • Fagidentitet og profesjonstenkning.
  • Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
  • IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden  

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i tilsammen 7 forelesninger og 5 seminarer, inkludert seminar om akademisk skriving. Seminarene krever aktiv deltakelse i samtaler og drøfting organisert som gruppearbeid.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Obligatorisk deltakelse på 5 seminarer a ca. 3 timer. Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Studenter som på grunn av sykdom eller annet ikke har møtt på minimum 4 av 5 seminarer, gis alternative arbeidskrav.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent. Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Avsluttende vurdering

Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over tre dager. Akademisk tekst på maksimum 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt gradert karakter fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk eller skandinaviske språk. Engelsk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått:

  • for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
  • og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

15 stp. fagligoverlapping med P216 Spesialpedagogisk arbeid - behovsutredning og tiltaksutforming

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Referanser merket med* blir lagt inn i elektronisk kompendium 

Referanser med fet skrift er i bøker som studentene må kjøpe eller låne.

*Andresen, R. (2017). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I A. L. Arnesen (Red.), Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser (2.utg). Universitetsforlaget. (s. 114-135) (21s)

Arnesen, A. L. og Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk Pedagogisk Tidsskrift95(2), 115-125. (10 s.) Idunn https://www.idunn.no/file/pdf/48098142/art06.pdf

Bjerklund, M. (2017). Diagnoser knyttet til atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser i barnehagealder. I E. J. Lyngseth & B. Mørland (Red.), Tidlig Innsats i tidlig barndom. Gyldendal Akademisk. (s. 168- 182) (20 s.)

Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet.  Oslo: Gyldendal Forlag. (Kap. 1, s. 11-31 og kap. 8, s. 139-145) (26 s.)

*Fjørtoft, K. (2010). Rettferdighet - et spørsmål om verdighet. I B. Halsaa og A. Hellum (Red.), Rettferdighet. Universitetsforlaget. (Kap. 3, s. 64-84) (20 s.)

Fasting, R. B. (Red.) (2018). Pedagogisk systemarbeid. Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten. Cappelen Damm Akademisk. (s. 27-102) (75 s.)

Franck, K. (2017). Neolibralisering av normaliteten og det kompetente barnet. I E. J. Lyngseth & B. Mørland (Red.), Tidlig Innsats i tidlig barndom. Gyldendal Akademisk. (s. 151-164) (13 s.)

Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats - en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I E. J. Lyngseth & B. Mørland (Red.), Tidlig Innsats i tidlig barndom. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47) (27 s.)

*Haug, P. (2013). Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskolelærerutdanninga. I A. Molander og J. C. Smeby (Red), Profesjonsstudier II.  Universitetsforlaget. (Kap. 5, s. 67-77) (10 s.)

Haug, P. (2016). Forsking for spesialundervisning. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal (Red.)  Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk.  (Kap. 1, s. 23-36) (13 s.)

*Haug, P. (2017). Kva spesialundervisning handlar om, og kva funksjon den har. I P. Haug (Red.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Samlaget. (s. 386-411) (25 s.)

Hausstätter, R. S. (2010). Den spesielle eleven i spesialpedagogikken: et bidrag til spesiallærerens etiske utvikling. I S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (Red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter.  Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 4, s. 53-69) (16 s.)

Hausstätter, R. S og Reindal, S. M. (2016). Spesialpedagogisk teoridannelse. Betraktninger i lys av ulike spenningsfelt. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (Red.),  Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, s. 9-20) (11 s.)

Hausstätter, R. S. og Vik, S. (2014). Fra «early intervention» til tidlig innsats. Spesialpedagogikk, 6, 44-59. (15 s.) https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

Iversen, A. C., Hetland, H., Havik, T. og Stormark, K. M. (2010). Learning difficulties and academic competence among children in contact with the child welfare system. Child & Family Social Work, 15(3), (s 307-314). (7 s.) doi: 10.1111/j.1365-2206.2009.00672.x (M)

*Johansen Lyngseth, E. (2018). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, I. Størksen og M.B. Druglig (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Fagbokforlaget. (s. 301–317) (16 s.)

*Kinge, E (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal Akademisk Forlag AS. (Kap. 2, s. 48-60 og kap. 9, s. 201-216) (27 s.)

Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan. Fagbokforlaget. (Kap. 1-7, s.11-94) (83 s.)

Mjøs, M. (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (Red.),  Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6, s. 79-94) (15 s.)

Nilsen, S. (2010). Moving towards an educational policy for inclusion? Main reform stages in the development of the Norwegian unitary school system. International Journal of Inclusive Education14(5), 479-497.(18 s.)  http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=4DB0B95E98AA74EBBAAF(M)

Nilsen, S. (2019). Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen. I E. Befring, K. A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. (s. 615-642)(32 s.)

Nordahl, T. og Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3, 4, 5, 6, s. 45-115)(70 s.)

Reindal, S. M. (2007). Funksjonshemming, kroppen og subjektet noen grunnlagsproblemer innenfor spesialpedagogikk. Fagbokforlaget. (174 s.)

Reindal, S. M. (2010). Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet. I S. M. Reindal og R. S. Hausstätter (Red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter. Høyskoleforlaget. (Kap. 8, s. 116-130) (14 s.)

Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal (Red.), Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 10, s. 138-154) (16 s.)

Robinson, V. (2018). Færre endringer - mer utvikling (S. V. Guldahl, T. Guldahl & O. Mekki, Overs.). Cappelen Damm Akademisk. (s. 23-93) (70 s.)

*Rønning, R. og Fuglesang, L. (2015). Innovasjon i offentlig sektor - en nødvendig øvelse innen trange rammer? I Willumsen, E. og Ødegård, A. (Red.), Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling. Fagbokforlaget. (s. 87-100) (13 s.)

Simonsen, E. (2010). Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner. I S. M. Reindal og R. S. Hausstätter (Red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter.  Høyskoleforlaget. (Kap. 2, s. 20-36) (16 s.)

Steinnes, J (2016). Spesialpedagogen - mellom myter og mennesker. I R. S. Hausstätter og S. M. Reindal (Red.)  Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 10, s. 138-154) (16 s.)

Sæthre, J. (2010). Livskvalitet - et mulig grunnlag for å legge til rette og å evaluere (spesial) undervisning i en inkluderende skole. I S. M. Reindal og R. S. Hausstätter (Red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter. Høyskoleforlaget. (Kap. 9, s. 133-149) (16 s.)

Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse.» Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper-barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift94(4), 318-329. (11 s.) Idunn: https://www.idunn.no/file/pdf/42858960/art09.pdf  (M)

Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis. Spesialpedagogikk, 05, 41-55. (14 s.) https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

*Willumsen, E., Sirnes, T og Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd - sosial innovasjon. I E. Willumsen og A. Ødegård (Red.). Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling. Fagbokforlaget. (s. 25-44) (19 s.)

Åmot, I. (2017). Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I E. J. Lyngseth og B. Mørland (Red.), Tidlig Innsats i tidlig barndom. Gyldendal Akademisk. (s. 134- 147) (13 s.)

Åmot, I. og Ytterhus, B. (2019). Spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. I E. Befring, K. A. B. Næss og R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. (s. 589-642). (53 s.)

Totalt antall sider:1013

Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage, overordnet del av læreplanen, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning - med vekt på det som gjelder IOP. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla