Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Emnekode: P259

Emnenavn: Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2017–2018

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelses- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi og historie (40stp), eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

  • Valgfritt emne i bachelor i pedagogikk
  • Obligatorisk emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Emnet er anbefalt som forkunnskap for:

  • P263 Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på forholdet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk, spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske tiltak. Med dette som utgangspunkt gir emnet en grunnleggende innføring i noen utvalgte spesialpedagogiske tema.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggende kunnskap om utviklingen av en skole for alle.
  • har kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsspørsmål.
  • har kunnskap om juridiske rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
  • har kunnskap om faglige og etiske spørsmål knyttet til spesialundervisning for barn og unge og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid.
  • har kunnskap om tilpasset opplæring i historisk perspektiv og ideologiske og utdanningspolitiske begrunnelser for tilpasset opplæring.
  • har kunnskap om og innsikt i det som kan fremme og hemme barn og unges læring og utvikling og muligheter og utfordringer knyttet til tidlig innsats.
  • har innsikt i hvorfor forebyggende arbeid er viktig og hva som kan fremme et godt psykososialt miljø for barn og unge.
  • har kunnskap om praktisk inkluderingsarbeid og tilrettelegging for mangfoldet i barnehage og skole.

Ferdighet

Studenten:

  • kan reflektere over og drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og inkludering.
  • kan anvende faglig kunnskap og reflektere over utfordringer og dilemma i arbeid med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
  • kan vurdere tiltak for forebyggende arbeid for et godt psykososialt miljø for barn og unge i barnehage og skole.
  • kan vurdere tiltak med sikte på utvikling og læring for hele mangfoldet i barnehage og skole.
  • kan vurdere hvordan tilpasset opplæring kan praktiseres for å bidra til inkludering.

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan drøfte dilemmaer, utfordringer og problemstillinger i tilknytning til spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning for barn og unge – både i et individperspektiv og i et samfunnsperspektiv.
  • kan uttrykke forståelse for og empati med mennesker med funksjonsnedsettelser i sammenheng med oppdragelse, undervisning, sosiale relasjoner og deltakelse i samfunnet.
  • kan reflektere over etiske spørsmål i tilknytning til forståelsen av funksjonsnedsettelser.
  • har praktisk kjennskap til det inkluderingsarbeidet som foregår for å utvikle og realisere en god barnehage og skole for alle

Innhold

Sentrale temaområder vil være:

  • Historien fram mot en skole for alle med vekt på den ideologiske bakgrunnen.
  • Tilpasset opplæring – ulike oppfatninger og begrunnelser og konsekvenser for praksis.
  • Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer i lys av fagets historie.
  • Normalisering, antisegregering og inkludering som mål og virkemiddel i spesialpedagogisk arbeid.
  • Tidlig innsats og forebyggende arbeid.
  • Tilrettelegging av utviklings- og læringsvilkår for mangfoldet i barnehage og skole.
  • Tiltak i barnehage og skole med utgangspunkt i utvalgte spesialpedagogiske tema.
  • Etiske refleksjoner i forbindelse med praksis.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesinger og med samtaler i plenum.  Det er lagt opp til selvstendig arbeid med pensum, og studentene oppfordres til å arbeide i kollokviegrupper. Dette må studentene organisere selv.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på:

  • P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer
  • P291 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

7,5 studiepoeng mot P205, P206, P260 og P275.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Pensum ca. 1000 sider

Hovedbøker:

Befring, E., og Tangen, R. (red.) (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen

Askildt, A. & Johnsen, B. (2012). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling i Norge. (s.59-73).

Befring, E. (2012). Spesialpedagogikk: historisk fremvekst, ansvarsoppgaver, forståelsesmåter og nye perspektiver. (s. 33-57).

Breilid, N. & Sørensen, P. M. (2012). Skole og læringsbetingelser for ungdom i risiko. (s. 627- 643).

Lyster, S.A.H. (2012). Lese- og skriveopplæring på språklig grunnlag. Forebygging av vansker, og tiltak for elever med spesielle behov. (s. 341-365)

Nortvedt, G. A. & Vogt, G. O. (2012). Når matematikk blir vanskelig – matematikkvansker i  elev- og undervisningsperspektiv (s.370-384)

Reindal, S. M. (2012). Spesialpedagogikk: etiske problemstillinger og teorier. (s. 92- 106).

Schultz, J-H. (2012). Kultursensitivitet og marginalisering. (s. 265-280)

Tangen, R. (2012). Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk- en introduksjon. (s. 17-22).

Tangen, R. (2012b). Retten til utdanning for alle. (s. 108-127).

Tangen, R. (2012). Elevers skolelivskvalitet. (s. 151- 167).

Bunting, M. (red.). (2014) Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Bunting, M. (20149. Lik utdanning for alle. (s. 201-216).

Håstein, H. & Werner, S.(2014). Tilpasset opplæring i fellesskapets skole. (s. 19-55).

Håstein, H. & Werner, S. (2014). Spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset  opplæring  i  vanlige klasser. (s. 136-164).

Idsøe, E.C. (2014). Tilpasset opplæring for elever med stort akademisk potensial. (s. 165-1 82).

Kristiansen, C.W. & Eggen, A.B. (2014). Vurdering som skapende læring. (s. 81-102)

Mossige, M. & Bunting, M. (2014). Tilrettelegging for elevene som aktører i eget læringsarbeid. (s. 103-122).

Nordahl, T. (2014). Eget barn som en del av fellesskapet. Om tilpasset opplæring og  samarbeid mellom hjem og skole. (s. 123-135).

Palm, K. (2014). Flerspråklige elever og tilpasset opplæring. (s. 183-200).

Stray, T. & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. (s. 56-80).

Dalen, M. (2013). Spesialundervisning til elevens beste? "Det kommer så an på.  Rettigheter - Kompetanse - Kvalitet. Oslo, Gyldendal Akademisk. (84 sider)

Drugli, M.B. (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Kap. 1,         5, 6 (77 sider)

Jensen, E. S., og Roald, K. (2014). Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfellesskap. Bergen:  Fagbokforlaget. kap. 1-3, (80 s.)

Sjøvik, Palma (2014) En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærer-         utdanningen. Oslo: Universitetsforlaget

Sjøvik, P. (2014). Tiltak for barn med særskilte behov i et historisk perspektiv. (s. 19- 37)

Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle med mangfold som ressurs. (s. 38-60).

Sjøvik, P. (2014). Funksjonsnedsettelser hos barn i førskolealderen. (s. 145-171).

Sjøvik, P. (2014). Språk- og samspillsvansker hos barn i førskolealderen. (s. 172-203)

 

Hausstätter, R.S.(red.) (2012) Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget Haug, P. (2012). Elevar som mottek spesialundervisning. (s.111-124).

Hausstätter, R. S. (2012). Før og etter spesialundervisningen (s. 11-18).

Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. (s. 21-32).

Hausstätter, R. S. (2012). Den individuelle opplæringsplanen som strategisk dokument (s.127-137).

Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen (181-196).

Wilson, D. (2012). Underveisvurdering for inkluderende spesialundervisning (s. 139- 154).

Artikler (elektronisk kompendium)

Bachmann, K., & Skrove, G. K. (2015). Hva med gråsoneelevene? I: P. Haug (red.),              Elev- og lærarrolla. Vilkår for læring (s. 85-111). Oslo: Det Norske Samlaget.

Buli-Holmberg, J. (2015). Lærerens rolle i spesialundervisning. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring (s. 83-107). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ellingsen, K. E. og Sandvin, J. T. (2014). Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer. I: K. E. Ellingsen (red.). Utviklingshemming  og deltakelse. (s. 11-31) Oslo: Universitetsforlaget

Hesselberg, F. og von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal  akademisk. Kap. 10: Etikk i pedagogisk-psykologisk arbeid (s. 259- 275).

Hilt, L. (2016) They don't know what it means to be a student: inclusion and exclusion in the  nexus between 'global' and 'local'. I Policy Futures in Education 

Mjøs, M. (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. Hausstätter & S. M. Reindal (red.), Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte (s. 84- 98). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Morken, I. (2009). Mangfold, inkludering og minoritetshierarki i nasjonale læreplaner. I: E. L. Dale (red.), Læreplan i et forskningsperspektiv.(s. 154-186). Oslo:Universitetsforlaget.

Nes, K. (2014). The Proffesional Knowledge of Inclusive Special Educators. The SAGE  Handbook of Special Education. L. Florian. London, SAGE Publications Ltd. 2: 859- 872.

Nilsen, S. (2010). Læreplanarbeid og kvalitetsutvikling i tilpasset opplæring og spesial    undervisning. I: J. Buli-Holmberg & S. Nilsen (red), Kvalitetsutvikling av tilpasset  opplæring (s.74-93). Oslo: Universitetsforlaget.

Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Gyldendal. Kap. 6: Læringsutbytte – slik lærere, fageksperter og politikere ser det (s. 79-92).

Reegård, K., & Rogstad, J. (2016). Introduksjon. I: K. Reegård & J. Rogstad (red.), Se frafalne. Om frafall i videregående opplæring (s. 9-21). Oslo: Gyldendal akademisk.

ARTIKLER SOM ER TILGJENGELIGE I NLA SIN ELEKTRONISKE TIDSSKRIFTBASE

Holck, G. (2009). "Paradigmer i det spesialpedagogiske fagfeltet." Specialpædagogik (2): 17-      29.

Jensen, E. S., og Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didacta, Vol. 3 Nr. 1. Art. 13. (15 s)

Det forutsettes videre at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage, deler av læreplanverket for skole, relevante lover og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

 

Det vil bli vist til tilleggslitteratur i forbindelse med forelesningene.

Anbefalt litteratur:

Befring, E. (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Buli-Holmberg, J., Nilsen, S., & Skogen, K. (red.). (2015). Kultur for tilpasset                opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid. Oslo: Cappelen             Damm Akademisk.

Nilsen, V. D., Haugen, R., Lie, B., & Vogt, A. (red.). (2014). Spesialpedagogisk hjelp i             barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Reegård, K., & Rogstad, J. (red.). (2016). De frafalne. Om frafall i videregående opplæring - hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? Oslo: Gyldendal             akademisk.

 

Anbefalt skjønnlitteratur:

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

Alle versjoner