Naturfag 1 nett 1.-7.trinn modul 2

Emnekode: VUNA1BG17

Emnenavn: Naturfag 1 nett 1.-7.trinn modul 2

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Naturfag 1 Modul 2. 1-7 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Emnet kan også tas som videreutdanning.

Innledning

Naturfag 1 Nett (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to semestre. Modul 1 går til vanlig i høstsemesteret og modul 2 i vårsemesteret.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
  • har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
  • har kjennskap til hovedtrekkene i den klimatiske og biologiske utviklingen på jorden
  • har kunnskap om astronomi, jordens årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
  • har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
  • har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
  • har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
  • har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
  • har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil


Ferdigheter

Studenten

  • kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
  • kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
  • kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
  • kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser


Generell kompetanse

Studenten

  • har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
  • kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innhold

I Modul 2 vil studentene få utvidet sine breddekunnskaper gjennom fokus på fysikk, biologi og teknologi & design, vi vil også gå dypere i tema som økologi og naturfagdidaktikk.

Solen er energikilden for alt liv på jorden. Solenergien må tilføres kontinuerlig, mens stoffene sirkulerer gjennom økosystemet. Studentene skal bli kjent med utvalgte stoffers funksjon og kretsløp i naturen.

Studiet vil omhandle noen vanlige fysiske fenomener: Vann, luft, lyd og lys. Med utgangspunkt i teori og praktiske øvelser vil ulike sider ved disse fenomenene bli belyst. Variert undervisning, tilpasset opplæring og didaktisk refleksjon er sentrale begreper som vil bli vektlagt i denne sammenheng. Energi er et sentralt begrep. Innen naturfagene kan energibegrepet bli gitt et ulikt innhold alt etter om en studerer energistrømmer i et økosystem, energi fra kjernefysiske reaksjoner eller fornybare energikilder. Studentene vil øve seg på å bruke energibegrepet i ulike konkrete naturfaglige sammenhenger.

Verdensrommet er et tema som mange barn er opptatt av. I studiet arbeides det med tema som solsystemet vårt, fenomener på stjernehimmelen og årstids- og døgnvariasjoner. Ut fra denne basiskunnskapen er det mulig å trekke sammenhenger til jordens klimatiske utvikling og en kan forklare forhold som midnattssol og mørketid.

Mennesket gjennomgår en utrolig utvikling fra befruktning til voksen. Det er flere viktige faser i livet og det er mange forhold som kan påvirke vekst og utvikling. Noen av disse forholdene vil bli behandlet og en vil forsøke å sette deler av emnet i et etisk perspektiv.

Studiet av sansene vil være et sentralt fokus. Hovedvekten blir lagt på hørsel og syn, men smak, lukt og de taktile sansene blir òg berørt. I forbindelse med gjennomgangen av nervesystemet vil relasjonen mellom sanseinntrykk og nervesystemet bli spesielt vektlagt. Videre vil kretsløpssystemet, respirasjonssystemets og nervesystemets oppbygning, funksjon og vitale betydning bli behandlet. Som et ledd i denne undervisningen vil en gjennomføre en disseksjon.

Det er viktig at barn tidlig lærer å ta vare på sin egen helse. Studiet vil derfor ta opp forebyggende og praktisk helsearbeid og prøve å belyse sammenhenger mellom helse og livsstil. En vil se på den økende bekymringen knyttet til ulike livsstilssykdommer og prøve å diskutere det gryende klasseskillet mellom aktive og passive barn.

Det er spesielt viktig at elevenes grunnleggende møte med naturfaget skjer på barnets premisser. Ved aktiv bruk av sansene, lek, undring og undersøkelse, vinnes innsikt ved nye sider av tilværelsen. Studentene skal få videre innføring i grunnleggende ferdigheter i naturfag og en vil arbeide aktivt med området teknologi og design fra LK 06. Studentene skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt og drøfte faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til teknologi og design i grunnskolen.

En vil forsøke å skape bevissthet om naturfagdidaktisk refleksjon knyttet til undervisning av elever gjennom de ulike emnene som studenten får undervisning i. En vil særlig drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø. Studentene skal òg få muligheter til å utvikle sin forståelse av rollen som naturfaglærer.

Arbeids- og undervisningsformer

Egeninnsats

Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, dermed stilles det også utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.

Campussamlinger

Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.

I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.

Eksempel på læringsaktiviteter

Forelesing. Forelesningene gir innføring i og oversikt over viktige emner. En forelesning pr samlingsdag, humanbiologi, fysikk, teknologi og design.

Praktisk arbeid

Disseksjon.

Praktiske øvinger med fokus på sansene.

Praktiske øvinger i fysikk med fokus på lyd, lys, vann og luft.

Praktisk astronomi (laging av modell over solsystemet)

Teknologi og design prosjekt

Alle samlinger på campus er obligatoriske.

Den komprimerte undervisningen skal gi studentene erfaring med praktiske arbeidsformer på laboratoriet innen biologi, fysikk og teknologi & design. En betydelig del av læringsarbeidet vil være knyttet til innlevering av faglige rapporter og didaktisk refleksjon knyttet til disse aktivitetene

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Til Modul 2 er det i tillegg til obligatorisk fremmøte, knyttet obligatoriske arbeidskrav:

1/4 Rapport fra øvelser i humanbiologi. Didaktisk refleksjon er sentralt.

2/4 Rapport fra øvelser i fysikk. Didaktisk refleksjon er sentralt.

3/4 Rapport fra teknologi & design prosjekt. Didaktisk refleksjon er sentralt.

4/4 Oppgaveskriving. Tema: Energibruk i samfunnet/fornybar energi.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid.

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Biologi

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 10-25, s. 142-173, s. 298 - 370 og s. 396 - 413. (135s)

Fysikk, vær, verdensrommet

* Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)

Elgarøy, Ø (2017) Astronomi – en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s. 13-29 og s. 105-163 (76 sider)

*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13-31, s. 47-76 og s. 97-130 (81 sider).

*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 -140. (19s)

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61-141 (80s)

Teknologi & design

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172. (98s)

Miljøtematikk

Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper – økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 270-283 (13s)

Kolstad, Erik og Paasche, Øyvind. 2009. hva er KLIMA. Universitetsforlaget. Oslo. s. 19 - 25, s 48 - 145. (103s)

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25-40, 61-142 og s 219-247. (48s, s 61-142 er ført under fysikk, vær, verdensrommet)

Naturfagdidaktikk

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia - Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. (5s) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-243, s 360-426. (280s)

Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein og Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon i trykk. (10s)

Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. S 79-174, s 247-304. (152s)

Litteratur merket med * er å finne i kompendium

Alle versjoner