Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer

Emnekode: P340

Emnenavn: Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15

Privatist: Nei

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

  • Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant C.

Lærer- og førskolelærerutdanning som gir bachelorkompetanse, samt P261 og P262 eller tilsvarende. Dersom lærerutdan¬ningen er fireårig, kan studenter tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen - når de også har fullført og bestått P261 og P262 eller tilsvarende.

Eller

Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene, samt P259, P260, P261, P262 eller tilsvarende. Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 sp), samt 40 sp av pedagogikkemner hvor P261 og P262 inngår, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage eller skole.

Emnet kan også gis som videreutdanning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk, variant C.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir utdypende innsikt i spesialpedagogiske grunnlagsproblem

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten;

  • Har inngående kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsproblemer.
  • Har bred kunnskap om det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Har bred kunnskap om,-  og innsikt i hvordan det kan oppleves å være funksjonshemmet  i relasjon til menneske- og verdisyn og etnisk mangfold.
  • Har bred kunnskap om teorier om rådgivning og veiledning.
  • Har bred kunnskap om tverretatlig samarbeid innenfor spesialpedagogisk arbeid.
  • Har bred kunnskap om innovativt arbeid innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Har bred kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
  • Har bred kunnskap om forskningsetiske problemstillinger i tilknytning til forskning vedrørende sårbare grupper.

Ferdighet

Studenten;

  • Kan anvende faglig kunnskap og relevante forskning til å belyse aktuelle problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske feltet.
  • Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og kilder, samt fremstille dette slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og fremstille dette skriftlig.
  • Kan reflektere over etiske aspekter ved det spesialpedagogiske arbeidet, samt drøfte utfordringer og dilemma i dette arbeidet.

Generell kompetanse

Studenten;

  • Kan analysere og drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
  • Kan formidle selvstendig arbeid og behersker spesialpedagogiske uttrykksformer og termer.
  • Kan bidra til nytenkning og innovative prosesser innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

Med dette som fokus vil studiet være bygd opp omkring følgende tema;

  • Etikk, og etiske problemstillinger i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet
  • Etnisk mangfold
  • Grunnlagstenkning innen spesialpedagogisk arbeid
  • Innovasjon
  • Profesjonsrolle
  • Rådgivningsteorier
  • Tverrfaglig samarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesinger, med samtaler i grupper og plenum. Det vil bli gitt tilbud om et oppgaveseminar i tilknytning til skriving av hjemmeoppgaven.  Problemstilling for hjemmeoppgaven utformes innenfor tema i oppgaveheftet for pedagogikk/ spesialpedagogikk.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Selvstendig arbeid med pensum og skriving av hjemmeoppgave. Studenten skal skrive en utfyllende disposisjon av hjemmeoppgaven (minimum 300 ord maksimum 500 ord) som leveres på it–s learning før veiledning.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

  • En skriftlig hjemmeoppgave på 3000 ord.
  • 6 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår.

Begge prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil komme mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

For studenter som tar P340 og P341 samme semester, er det mulig å ta en kombinert eksamen. Se under P341.

Tillatte hjelpemidler

Alle ved hjemmeeksamen

Ingen ved skoleeksamen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på P3Pro

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer

Litteratur merket med * foreligger i elektronisk kompendium som kan lastes ned i it's learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referansene er gitt i litteraturlisten.  Databasen EBSCO og andre kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner.

(ca.1100 sider)

*Ainscow, M., & Miles, S. (2008). Making Education for All inclusive: where next? PROSPECTS, 38(1), 15-34. doi: 10.1007/s11125-008-9055-0 (19s)

Allan, J. (2014). Å tenke nytt om inkludering. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 228-246). Oslo: Universitetsforlaget (18s)

Andresen, R. (2014). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget (24s)

Arnesen, A.-L. (2014). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 56-78). Oslo: Universitetsforlaget. (22s)

Arnesen, A.-L., Kolle, T. & Solli, K.-A. (2014). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 79-100). Oslo: Universitetsforlaget (21s)

*Berg, B. og Fladstad, T. (2012). Bildene i hodet. Forestillinger om funksjonshemming. I: B. Berg (red.) Innvandring og funksjonshemming (s. 74-103). Oslo: Universitetsforlaget. (29s)

*Børhaug, F. B. (2012). Rethinking Antiracist Education in the Light of the Capability Approach. Journal of Human Development and Capabilities, 13(3), 397-413 (16s)

*Grimen, H. (2008a). Profesjon og kunnskap. I: A. Molander og L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget (15s).

*Grimen, H. og Molander, A. (2008b). Profesjon og skjønn. I: A. Molander og L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s. 179-196). Oslo: Universitetsforlaget (17s).

Hesjedal, E., Hetland, H., Iversen, A., & Manger, T. (2015). Interprofessional collaboration as a means of including children at risk: An analysis of Norwegian educational policy documents. International Journal of Inclusive Education. http://dx.doi.org/10.1080/13603116.2015.1057241  (15.s).

Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer.  Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1, 2, 3, 4, 5) (178s).

Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler L. (2010). Rådgivning. Oslo: Gyldendal (kap. 1, 2, 3, 5, 9, 11, 12, 13 og 14) (152s).

Jollien, A., & Kolstad, H. (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forl. (s.11-100) (89s).

Kvernbekk, T. (2008). Response to Reidun Tangen: insiders and relational problems, European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 169-170. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945980

Kierkegaard, S. (1963). Kjerlighedens Gjerninger. Ved A. B. Drachmann. (3 utg., Vol. 12). Del to: Anden Følge (s. 200-254) (Papirutgave) (norsk utgave 1998, s.14-86)

Kierkegaard, S. (1852). Kjerlighedens gjerninger. Nogle christelige Overveielser i Talers Form, Søren Kierkegaards Skrifter. Elektronisk versjon 2011 http://www.sks.dk/KG/txt.xml (del 2 s. 7-85)

Lewis, A. (2008). Response to Reidun Tangen, European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 167-168. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945972

Nussbaum, M. C. (2011). Creating capabilities. Massachusetts: Belknap Press (kap. 1-5). (100s).

Persson, B. & Persson, E. (2016). Inkludering och socialt kapital. Skolan och ungdomars välbefinnande. Lund: Studentlitteratur. (145s)

Pettersen, K-S og Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (65s)

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: an inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12s) http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/08856257.2015.1087123

*Røvik, K. A. (2013). Den besværlige implementeringen: Når reformideer skal løftes inn i klasserommet. I P. Arbo, T. Bull, & Å. Danielsen (red.), Utdanningssamfunnet og livslang læring. Festskrift til Gunnar Grepperud. (s. 82-93). Oslo: Gyldendal Akademisk.(11s)

Simonsen, E. (2014). Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 214-227). Oslo: Universitetsforlaget. (13s)

Solli, K.-A. (2014). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 34-55). Oslo: Universitetsforlaget. (21s)

Tangen, R. (2008). Listening to children–s voices in educational research: some theoretical and methodical problems. European Journal of special Needs Education,23 (2), 157-168 (11s) http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945956  

Tangen, R. (2008). Reply to Tone Kvernbekk and Ann Lewis. European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 171–172. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801966556

Widmark, C., Sandahl, C., Piuva, K. & Bergman, D. (2011). Barriers to collaboration between health care, social services and schools. Int J Integr Care, 11, (9s) http://www.ijic.org/index.php/ijic/article/view/653/1470

*Willumsen, E., Sirnes, T., & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd - sosial innovasjon. I E. Willumsen & A. Ødegård (red.), Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling (s. 25-44). Bergen: Fagbokforlaget. (19s)

*Ødegård, A. (2006). Exploring perceptions of interprofessional collaboration in child mental health care. International Journal of Integrated Care, 6. (13s)

Anbefalt litteratur:

Avramidis, E., og Norwich, B. (2002). Teachers' attitudes towards integration/inclusion: A review of the literature. European Journal of Special Needs Education, 17(2), 129-147 (18s) http://dx.doi.org/10.1080/08856250210129056

Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen i P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot, Eksistens og pedagogikk: en samtale om pedagogikkens oppgave. (s. 58-72). Oslo: Universitetsforl.

Børhaug, F. B. og Reindal, S. M. (2016) En drøfting av inkludering som allmennpedagogisk begrep i lys av interkulturell og spesialpedagogikk. I: F. B. Børhaug og I. Helleve (red.) Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell prakis, Bergen: Fagbokforlaget

Hesjedal, E., Hetland, H. og Iversen, A. C. (2013), Interprofessional collaboration: self-reported successful collaboration by teachers and social workers in multidisciplinary teams. Child & Family Social Work. doi: 10.1111/cfs.12093 (15 s.)

Kvalsund, R. og Fikse, C. (2015) (red.) Rådgivningsvitenskap: helhetlige rådgivningsprosesser; relasjonsdynamikk, vekst, utvikling og mangfold. Bergen: Fagbokforlaget

Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser. Oslo: Universitetsforl. (179s)

Mjelve, L. H. (2012). Parallelle prosesser i spesialpedagogisk rådgivning: en kvalitativ, empirisk videoobservasjonsstudie. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Olsen, M. H. (2012). Å være satt under påtale som funksjonshemmet. Forskning og utvikling i praksis, 1(1).

Reindal, S. M. (1999). Independence, dependence, interdependence: Some reflections on the subject and personal autonomy. Disability & Society, 14 (3), 353-367 (14s).

Reindal, S. M. (2008). A social relational model of disability: a theoretical framework for special needs education? European Journal of Special Needs Education, 23(2), 135-146 (11s) http://dx.doi.org/10.1080/08856250801947812

Tangen, R. (2011). Barns stemme i spesialpedagogisk forskning. Spesialpedagogikk 76 (8), 38-54 (16s). http://spesialpedagogikk.no/PageFiles/121772/^Nr. 8, Fagfellevurdert_Tangen.pdf

Toson, A. L. M., Burrello, L. C., & Knollman, G. (2013). Educational justice for all: the capability approach and inclusive education leadership. International Journal of Inclusive Education, 17(5), 490-506 (16s). http://dx.doi.org/10.1080/13603116.2012.687015

Alle versjoner