P340 Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer

Alle versjoner:
P340 (2022—2023)
P340 (2022—2023)
P340 (2021—2022)
P340 (2020—2021)
P340 (2019—2020)
P340 (2018—2019)
P340 (2017—2018)

Emnekode: P340

Emnenavn: Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Sandviken)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

  • Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant PED3C.

For informasjon om opptakskrav, se studieplanen for masterprogrammet.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk, variant PED3C.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir utdypende innsikt i spesialpedagogiske grunnlagsproblem

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten;

  • Har inngående kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsproblemer relatert til faget spesialpedagogikk og det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Har bred kunnskap om,-  og innsikt i hvordan det kan oppleves å være funksjonshemmet  i relasjon til menneske- og verdisyn og etnisk mangfold.
  • Har bred kunnskap om teorier om rådgivning, veiledning og tverretatlig samarbeid innenfor spesialpedagogisk arbeid.
  • Har bred kunnskap om innovativt arbeid innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Har bred kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
  • Har bred kunnskap om forskningsetiske problemstillinger i tilknytning til forskning vedrørende sårbare grupper.

Ferdighet

Studenten;

  • Kan anvende faglig kunnskap og relevant forskning til å belyse aktuelle problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske feltet.
  • Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og kilder, samt fremstille dette slik at det belyser en problemstilling i tilknytning til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og fremstille dette skriftlig på en måte som kjennetegner akademisk skriving.
  • Kan reflektere over etiske aspekter ved det spesialpedagogiske arbeidet, samt drøfte utfordringer og dilemma i dette arbeidet.
  • Har kjennskap til VaKe-metoden (Values and Knowledge Education).

Generell kompetanse

Studenten;

  • Kan analysere og drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
  • Kan formidle selvstendig arbeid og behersker spesialpedagogiske uttrykksformer og termer.
  • Kan bidra til nytenkning og innovative prosesser innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

Med dette som fokus vil studiet være bygd opp omkring følgende tema;

  • Etikk, og etiske problemstillinger i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet
  • Etnisk mangfold
  • Grunnlagstenkning innen faget spesialpedagogikk og det spesialpedagogiske arbeidsfeltet
  • Innovasjon
  • Profesjonsrolle
  • Rådgivningsteorier
  • Tverrfaglig samarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesninger, med samtaler i grupper og i plenum. Problemstillinger i emnet vil også bli belyst gjennom VaKe-metoden (Values and Knowledege Education). Det inngår to seminarer der en bruker VaKe-metoden for å belyse grunnlagsspørsmål og etiske problemstillinger i fagfeltet.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

1) Deltakelse på to seminarer om VaKe-metoden.

2) Tilbakemelding på en medstudent sitt refleksjonsnotat (250-300 ord).

3) En sluttrapport (250-300 ord) der studenten etter en bestemt mal reflekterer over egne læringsmål i lys av emnet og deler egne refleksjoner og utfordringer.

4) Innlevering av problemstillinger for godkjenning til tekster som inngår i mappevurderingen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Mappebesvarelsen skal inneholde:

1) Mappetekst; pensumrefleksjon over to valgte tekster der studenten drøfter disse i et kritisk perspektiv i lys av en problemstilling formulert ut fra valgte tekster. Omfang: 1000-1500 ord. Problemstillingen til pensumrefleksjonen skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig. Teksten leveres inn til angitt frist. Etter tilbakemeldning fra medstudent leveres pensumrefleksjonen inn til endelig vurdering innen oppgitt dato ved semesterslutt.

2) Mappetekst; temaessay over en selvvalgt problemstilling relatert til enten diskusjoner i faget eller til praksisfeltet som reflekterer grunnlagstenkning.  Omfang: 2500-3000 ord. Problemstillingen til temaessayet  skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig. Teksten leveres inn til angitt frist. Temaessayet inngår i mappen som leveres inn til vurdering innen oppgitt dato ved semesterslutt.

3) Muntlig eksamen med  samtale om  innleverte mapper/arbeider.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F på mappen etter mappesamtalen.

Karakteren gis muntlig, for mappen som helhet (alle tre delene) og begrunnelse for hele mappen (alle tre deler) gis etter opplesing av karakteren. Hvis en student får F/stryk på en eller begge mappetekstene, må studenten levere inn nye mappetekster med nye bearbeidede problemstillinger og ha ny mappesamtale.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Emnet kan tas samtidig med P341, men må tas først og være bestått hvis en tar P340 og P341 i ulike semestre.

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på P3Pro.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Litteratur 2021, med forbehold om justeringer.

Litteratur merket med * foreligger i elektronisk kompendium som kan lastes ned i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referansene er gitt i litteraturlisten.  Databasen EBSCO og andre kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner.

Andresen, R. (2017). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (114-137) (2.utg). Oslo: Universitetsforlaget. (23s)

*Berg, B. & Fladstad, T. (2012). Bildene i hodet. Forestillinger om funksjonshemming. I: B. Berg (red.) Innvandring og funksjonshemming (s. 74-103). Oslo: Universitetsforlaget. (29s)

*Brossard Børhaug, F. (2012). Rethinking Antiracist Education in the Light of the Capability Approach. Journal of Human Development and Capabilities, 13(3), 397-413. (16s)

*Brossard Børhaug, F. & Reindal, S. M. (2016). En drøfting av inkludering som allmennpedagogisk begrep i lys av interkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk. I: F. B. Børhaug & I. Helleve (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis (s. 131-150). Bergen: Fagbokforlaget. (19s)

*Brossard Børhaug, F. & Weyringer, S. (2018). Developing critical and empathic capabilities in intercultural education through the VaKE-approach. Journal ofIntercultural education. doi: 10.1080/14675986.2018.1534042 (15 sider)

*Grimen, H. (2008a). Profesjon og kunnskap. I: A. Molander og L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget. (15s)

*Grimen, H. & Molander, A. (2008b). Profesjon og skjønn. I: A. Molander og L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s. 179-196). Oslo: Universitetsforlaget. (17s)

Haug, P. (2017). Understanding inclusive education: ideals and reality. Scandinavian Journal of Disability Research, 19(3), 206-217. (11s)

Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H. H., & Hetland, H. (2016). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work, 19(6), 841-855.

Hesjedal, E., Hetland, H., Iversen, A., & Manger, T. (2015). Interprofessional collaboration as a means of including children at risk: An analysis of Norwegian educational policy documents. International Journal of Inclusive Education. http://dx.doi.org/10.1080/13603116.2015.1057241 (15s)

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Kap. 10: Etikk i pedagogisk psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16s)

Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2, 3, 4, 5) (138s)

Johnsen, B. H. (2016). Opplæring og omsorg - og andre felles grunnleggende begreper i spesialpedagogikk, pedagogikk og relaterte fag, I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.)  Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (s. 120-138), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18s)

Jollien, A., & Kolstad, H. (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forl. (s.11-100) (89s)

Kiuppis, F. (2014). Why (not) associate the principle of inclusion with disability? Tracing connections from the start of the -Salamanca Process-. International Journal of Inclusive Education, 18(7). (15s) https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13603116.2013.826289

Kvarnström, S. (2012). Samarbeid og læring i det tverrprofesjonelle teamet. I: E. Willumsen (red.), Tverrprofesjonelt Samarbeid i Praksis og Utdanning (s. 88-103). Oslo: Universitetsforlaget. (16s)

Kvernbekk, T. (2008). Response to Reidun Tangen: insiders and relational problems. European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 169-170. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945980

Lewis, A. (2008). Response to Reidun Tangen, European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 167-168. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945972

Mjelve, L. H. (2012). Parallelle prosesser i spesialpedagogisk rådgivning: en kvalitativ, empirisk videoobservasjonsstudie. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. (s. 1-56). (56s)

Mjelve, L. H. (2017). Process Competence and Expert Knowledge: Educational and Psychological Counseling Service vis-a-vis kindergartens and schools. Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 2(1), 1-15. https://boap.uib.no/index.php/nordvei/article/view/870/1027

*Mjelve, L. H., Ulleberg, I., & Vonheim, K. (2018). "What do I Share?" Personal and Private Experiences in Educational Psychological Counselling. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-14.

Nussbaum, M. C. (2011). Creating capabilities. Massachusetts: Belknap Press (kap. 1-5). (100s)

Nussbaumer, M., Patry, J.-L., Weyringer, S. & Weinberger, A. (2018). VaKE: Complementary double assignment in teacher education, MENON, ©online Journal Of Educational Research, 3, 106-124. Hentet fra http://www.edu.uowm.gr/site/system/files/menon_issue_3rd_special_112018.pdf  18 sider

*Persson, B. & Persson, E. (2016). Inkludering och socialt kapital. Skolan och ungdomars välbefinnande. Kap. 2: Inkludering - vad handlar det om?Lund: Studentlitteratur. (24s)

Pettersen, K-S. & Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (65s)

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: an inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12s) http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/08856257.2015.1087123

Rye, H. (2007). Barn med spesielle behov: et relasjonsorientert perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap.7) (14s)

*Røvik, K.A. (2013). Den besværlige implementeringen: Når reformideer skal løftes inn i klasseromet. I: Arbo, P, Bull, T. & Danielsen, Å. (red.). Utdanningssamfunnet og livslang læring. Festskrift til Gunnar Grepperud. Oslo: Gyldendal Akademisk. (11s)

Solli, K.-A. (2017). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: A.-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (2.utg). Oslo: Universitetsforlaget. (32s)

Tangen, R. (2008a). Listening to children-s voices in educational research: some theoretical and methodical problems. European Journal of special Needs Education, 23 (2), 157-168. (11s) http://dx.doi.org/10.1080/08856250801945956

Tangen, R. (2008b). Reply to Tone Kvernbekk and Ann Lewis. European Journal of Special Needs Education, 23 (2), 171-172. http://dx.doi.org/10.1080/08856250801966556

*Uthus, M. (2017). Et helsefremmende inkluderingsbegrep. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. Oslo: Gyldendal akademisk. (24s)

Vogt, A. (2016). (red.). Rådgivning i skole og barnehage. Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1, 2, 3,5, 12, 13, 14) (186s)

Widmark, C., Sandahl, C., Piuva, K. & Bergman, D. (2011). Barriers to collaboration between health care, social services and schools. Int J Integr Care, 11. (9s) http://www.ijic.org/index.php/ijic/article/view/653/1470

*Willumsen, E., Sirnes, T., & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd - sosial innovasjon. I E. Willumsen & A. Ødegård (red.), Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling (s. 25-44). Bergen: Fagbokforlaget. (19s)

*Ødegård, A. (2006). Exploring perceptions of interprofessional collaboration in child mental health care. International Journal of Integrated Care, 6. (13s)