Forkunnskapskrav

NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5, samt bestått individuell muntlig eksamen på KO 6. 

Eksterne studenter (overflyttings studenter) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6, samt levert sin bacheloroppgave på BL-utdanningen.

Videreutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærer-/barnehagelærerutdanning eller barnehagelærerkompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

Innledning

Emneplanen omfatter fagene pedagogikk, drama, kunst & håndverk og musikk 

Læringsutbytte

Studiet fokuserer på kunstfaglig kompetanse og kompetanseutvikling. Målet er å styrke barnehagelærerens formelle kompetanse og samtidig utvikle spisskompetanse innenfor kunstfag og kunstfaglig utviklingsarbeid. Læringsmål for studiet er å kvalifisere til å lede kunstfaglige prosesser for og sammen med barn, samt vurdere, dokumentere og lede utviklingsarbeid i barnehagen.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Har kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagene musikk, drama og kunst & håndverk kan bidra med innhold og arbeidsmåter som imøtekommer læringsbehov.
• Har kunnskaper om hvordan barn gjennom kunstfaglig erfaring kan utvikle sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevner.
• Har kunnskap om betydningen av sansestimulerende miljøer og innsikt i den estetiske dimensjonens betydning for barns erfarings- og opplevelsesverden.
• Har kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, kunst, kultur og kreative prosesser
• Har kunnskap om barnehagelærerens rolle som kunst- og kulturformidler

Ferdigheter

Studenten

• Kan reflektere over kunstfagenes betydningen for barns læring og utvikling
• Har grunnleggende ferdigheter i arbeid med ulike metoder, teknikker og materialer i musikk, kunst & håndverk og drama.
• Kan tilrettelegge, igangsette, videreføre, vurdere og dokumentere kunstfaglig arbeid.
• Kan skape en kunstfaglig hverdag i barnehagen, slik at barna får erfaringer som kan støtte deres lærelyst.
• Kan sette i i gang endringsprosesser knyttet til den estetiske dimensjonen i barns lekemiljø.
• Har ferdigheter i å ivareta barns uttrykksiver og tilrettelegge for barns skapertrang.

Generell kompetanse

Studenten

• Viser forståelse for barnas kunstfaglige og kreative behov, lek og væremåte
• Har økt sin bevissthet om seg selv, sin egen rolle som kunst- og kulturformidler og kunstfaglig tilrettelegger og inspirator.
• Har evne til å se og forstå barns egne uttrykksformer.
• Ser den voksnes betydning for barns kunstfaglige utvikling og læring
• Kan motivere, inspirere og engasjere en personalgruppe for kunstfaglig utviklingsarbeid
• Har et kritisk blikk på og bevissthet om kunstfaglig arbeid i barnehagen

Innhold

Emnet bygger videre på foregående kunnskapsområder i BL grunnutdanning, eller fullført barnehagelærerutdanning. Det er organisert rundt 3 sentrale hovedområder som skal gi studentene økt forståelse og oppdatert kunnskap om kunstfaglig arbeid med barn i alderen 1-6 år: 

• Den lekende og lærende voksne
• Kunstfaglige og kreative prosesser
• Å lede kunstfaglig utviklingsarbeid

Hovedområde 1: Den lekende og lærende voksne

Delemner:

• Kvalitative aspekter ved lekende samspill mellom voksne og barn, spesielt med fokus på de yngste.
• Kunstfagene som kilde til lek
• Den voksnes rolle som medspiller i og medskaper av varierte leksituasjoner
• Den estetiske dimensjonen i møte med lekemiljø og lekematerialer.

Hovedområde 2: Kunstfaglige og kreative prosesser

Delemner:

• Den voksne som kulturformidler og kulturbærer.
• Arbeid med metoder, teknikker og materialer i kreative prosesser
• Det aktive, lekende og utforskende barnet.
• Toddlerkultur; skapende aktiviteter med de yngste.
• Kvalitet i kunstfaglig arbeid

Hovedområde 3: Å lede kunstfaglig utviklingsarbeid

Delemner:

• Kunstfaglig utviklingsarbeid
• Barnehagen som en lærende organisasjon
• Ledelse av ulike utviklingsprosesser

Innenfor alle områdene vektlegges didaktiske og kunstfaglige perspektiver. 

Intensjonen i Rammeplanen for barnehagen virkeliggjøres primært ved at innhold og arbeidsmåter preges av et nært forhold mellom faglig innhold i lek, hverdagsaktiviteter og den estetiske dimensjonen.

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings- og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen.  Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. I løpet av studiet vil det bli gjennomført en eller flere dagsekskursjoner. Tidspunkt og gjennomføring vil bli avklart i semesterplanen. Studentene dekker selv utgiftene til ekskursjonene.

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen. Praksis har egne vurderingskriterier. Ved ikke bestått praksis gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -850 arbeidstimer

Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Frammøte i undervisning. All undervisning er obligatorisk.
• Aktiv deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer
• Tilstedeværelse på kunstnerisk virksomhet (eks. konsert, teater, utstilling etc.)
• Indidivduelle, skriftlige refleksjonsoppgaver knyttet til undervisning
• Faglig, muntlig presentasjon i gruppe knyttet til kunstpedagogisk uviklingsarbeid.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En praktisk didaktisk gruppeeksamen hvor eksamensgjennomføringen består av å planlegge et kunstfaglig didaktisk opplegg og presentere deler av dette på eksamensdagen. Studentene skal i gruppe (1) aktivt gjennomføre deler av opplegget, (2) si noe om hvordan dette er tenkt gjennomført i barnehagen, samt (3) gi en vurdering av oppleggets form og innhold. Fagene drama, musikk, kunst & håndverk og pedagogikk må være representert. Alle studentene må være aktiv deltakende i planlegging, gjennomføring og presentasjon. Gruppeoppgaven teller 50 % i avsluttende karakter
• Individuell muntlig eksamen. Studenten forbereder et gitt faglig tema som skal presenteres i et individuelt 10 min. foredrag etterfulgt av samtale med sensorene. Det gis 3 dagers forberedelse. Muntlig teller 50% prosent i avsluttende karakter.

Tillatte hjelpemidler

På muntlig eksamen er notater til foredrag tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt en samlet individuell karakter etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 

Praksis vurderes som Bestått/ ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk
Skandinaviske språk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager og vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet og skal være veiledet og vurdert. Praksis er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, og i praksis skal studentene planlegge, gjennomføre og lede kunstfaglige aktiviteter og et kunstfaglig utviklingsprosjekt.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

(1800 sider, inkl. 200 sider selvvalgt pensum)

Titler merket * finnes i digitalt kompendium.

Titler merket # er en av flere artikler i en felles bok.

Felles litteratur (250 sider)

#Bernsen, A.S. (2019). Barnas lekerom i forandring. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 73-86) (14 s).

#Bråten, I & Meyer, G.S. (2019) Det magiske vinduet – et utviklingsarbeid om film og lek. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s 131-142) (12 s)

# Fætten, S.A. (2014). På tur med fortellinger i baklomma. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 5) (17s)

# Hagen T. L og Sæther M. (2014). Kreativ ute. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap.1)(14s).

*Jensen, M. (2013). Estetiske læreprosesser i skole, kulturskole og barnehage. Trondheim: Akademika Forlag. (kap.3, s. 41-56)(16s).

# Kibsgaard, S. (2014). Uterommets muligheter for barns fortelling og undring. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap.8)(16s).

#Meyer, G.S. (2019). Alt og ingenting – INTRO som utviklingsarbeid i personalgruppen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 87-100). (14s)

# Olaussen, I.O. (2014). Den kreative barnehagelæreren i uterommet. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (12s).

*Samuelsen, A. (2013). Formidling av kunst til barn og unge (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap.2, s.30-46)(17s).

#Thoresen, E. (2019). Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 17-29). (13 s)

Pedagogikk (150 sider)

Broberg, M., Broberg, A., og Hagström, B. (2014). Tilknytning i barnehagen. Hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 2, s. 129-189) (60s).

Johansson, E. (2013).  Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-3, s. 11-78 (67s).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2018). Danning. I: V. Glaser (m.fl.) (red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8, s. 110-119) (9s).

*Melaas, T. (2012). Improvisasjonsblikk i barnehagen. Støtte til lekende samspill. Oslo: Kommuneforlaget. (kap.10+11, s.91-99, 101-106)(15 s).

Musikk (400 sider)

*Berre, Å. (2012). Mer musikk! – med de minste. Norsk Noteservice. (Utdrag, 20s).

*Haukenes, S., & Hagen, L. A. (2017). Sangrepertoaret i barnehagen - tradisjon eller stagnering?. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 15. 1-16 (16 s)

*Holmberg, Y. (2012). Musikstunden – sång, spel og rörelse. I Ridderspore, B. & Söderman, J. (red) (2012). Musikvetenskap för förskolan. Stockholm, Natur & Kultur. (s 123-137) (15 s)

* Knudsen, J.S., Aglen, G.S, Danbolt, I. & Nina Engesnes, N. (2015). Barnehagens musikalske veivisere. Norsk pedagogisk tidsskrift 03-04/2015 (Volum 99) s. 294-306 (13 sider)

* Kulset, N. B. (2015). Sang som sosialt handlingsberedskap for andrespråkslæringen i barnehagen. I. S. Kibsgaard & M. Kanstad (red), Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv (s. 79-95). Bergen: Fagbokforlaget (17 sider)

Kulset, N.B. (2018) Din musikalske kapital. Oslo; Universitetsforlaget (Hele boken - 110 sider)

*Kulset, N.B. (2015). Singing in the multicultural kindergarten leads to second language acquisition and social inclusion. Explained by the OPERA hypothesis. NTNU. Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/314756155. (10 sider)

*Liene, A-M. (2008). Musikkinstrumentet. I R. By (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (s. 89-104) (16s).

#Møen, I-L og Thoresen, E. (2019). Fra musikk til språk i barnehagen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s45-55) (11s.)

#Møen, I-L. (2019). Rom for lyd – musikkinstrumenter i barnehagehverdagen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s 57-71) (15 s)

#Sæther, M. (2014). Kreativ ute med musikk. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 4)(22s).

*Torjussen, F. (2017). Den musikalske fortellingen. Barnehagefolk 3/2017. 37-43. (6s)

*Vestad, I. (2017). Om musikken, barnet og barnehagen. Barnehagefolk 3/2017. 49-52. (4s)

*Vist, T. (2014). Musikk i barnehagen – følelser, fellesskap, kunnskap. I: Drugli, M.B., Glaser, V. og Størksen, I. Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 493-507) (15s).

* Schei, T.B & Duus, A.L. (2016). Modig som Mitwa : Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 4: Stemmefryd og stemmeskam (s 65-82. 18 sider) Kap 4 (Resten av boka er brukt på KKK). kompendium.

Kompendium med noter og lærestoff for ukulele. (ca 30 sider)

Forming (400 sider)

Alfsen, K. (2012). Med liv og sjel: Lærebok i figurteater. Stamsund: Orkana. (s. 11-126, 161-171) (Drama og Kunst & Håndverk deler på denne boken). (60s).

#Bråten, I. & Kvalbein, Å. (2019). Den lille tingverdenen – gjenbruk og nye materialpraksiser i barnehagen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 143-163) (11 s).

* Engesæter. M. (2015): Rom for små barn. I: Greve A., Pedersen L. og Sviggum H.G. (red.) Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.57-76) (20s).

Frisch, N. S., Letnes, M-A. og Moe, J. (2018): Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (kap, 3, 4, 5, 6, 8, 10, 11) (217 s)

# Moe J. og Øien V.D. (2014). Kunst og håndverk og kreativ bruk av uterommet. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. (kap 4) Bergen: Fagbokforlaget. (s.45-73) (28s).

#Skarprud, I. (2019). Frå det skjønne til det vanskelege. – om risikofylt kunstpedagogikk i barnehagen. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s101-116) (16 s)

*Sørenstuen, J. (2011). Levende spor: å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1 og 2, s.23-57) (inkl. bilder) (21s).

*Waterhouse, Ann-Hege L. (2017) Med kunst i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1, 6, 8) ( 67 s)

Drama (400 sider)

Alfsen, K. (2012). Med liv og sjel: Lærebok i figurteater. Stamsund: Orkana. (s. 11-126, 161-171) (65s).(Drama og Kunst & Håndverk deler på denne boken).

*Berge, A. (2011). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum (60 – 88) (27 s).

*Dahlsveen, H. (2008). Innføringsbok i muntlig fortellerkunst. Oslo: Universitetsforlaget (s.129 – 153) (25 s)

*Guss, F.G. (2017) Barnekulturens iscenesettelser 1 – Lekens dynamiske verdener. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s 33-44) (12 s)

*Guss, F.G. (2017) Barnekulturens iscenesettelser 2 – Dramaturgiske spiraler. Latvia:Cappelen Damm Akademisk (s 25-43, s 181-194) (33 s)

*Hernes, L. m. fl. (2010). Med kjærlighet til publikum, kunst for barn under 3 år. Latvia: Cappelen Damm Akadamisk. (s 25-38, s123-131 og s 133-137) (28s).

*Hovik, L. (2013). Babyteater – en demokratisk kunst? I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.). I Barn, Kunst og Kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-88) (8s).

*Hovik, L. og L. Nagel (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget (s 13 – 26) (14 s).

*Hovik, L. (2013). Nærværets betydning i barneteater for de minste. I M, Sverdrup Liset, A. Myrstad og T. Sverdrup (red.) Møter i bevegelse – Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget (s 89 – 116) (27 s)

Hågensen C. (2018). Gruppeprosesser og faseinndeling i egenskapt teater. I Aune, V. & Hågensen C. (red). Teaterproduksjon – Ti produksjonsestetiske innganger. Oslo: Cappelen Damm (ca 15 s) https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/43/221/1998-8#chapter_7 (full tekst)

*Karsrud, F. (2014). Muntlig fortelling i barnehagen: En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s.113 – 133) (21s).

*Mørland, N.P (2017). Lekene slår tilbake! I Hovik, L. og L. Nagel (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget (s 201 – 212) (12 s).

*Nordbø, A.L (2017) Sceniske lekerom med små barn. Sanselig språk, affekt og ideen om å bli demokratisk. I A.B. Sæbø, S. Eriksson og T-H. Allern. (Red.), Drama, teater og demokrati. Antologi I - I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 79 - 92) (14 s)

#Thoresen, E. (2019). Virker du? – Den lekende pedagogen. (s 31-44) I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (14 s)

#Mjanger, R.H. (2019). Kan du fortelle en historie der vi er med? - Å utvikle improvisatoriske og samskapende fortellerkompetanse. I Møen, I-L og Thoresen, E. Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 117-130) (14 s)

*Stangeland, Tone (2017). Utforskende teater i barnehagen. En vei til medskaping. I A.B. Sæbø, S. Eriksson og T-H. Allern. (Red.), Drama, teater og demokrati. Antologi I - I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 79 - 92) (14 s)

*Strøm, K. (2017). Vidunderkammer. I Hovik, L. og L. Nagel (2017) Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Bergen: Fagbokforlaget (s 179 - 185) (7 s).

*Sæbø, A. (2010) Drama i barnehagen. 3. utgave. Otta: Universitetsforlaget (s 208-240) (32 s).

*Waterhouse, Ann-Hege L. (2017) Med kunst i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (s 59 – 77) (19 s)

REFERANSELITTERATUR:

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011). Kulturelt og kunstnarisk mangfald.

Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2014). Barnehageprisen 2013

Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2015). Hallo, din sko! Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2015). Kunstner i barnehagen. Bodø: KKS.

Barnehageloven. (2013). Barnehageloven med forskrifter: lov 17 juni 2005 nr. 64 om barnehager: sist endret ved lov 22 juni 2012 nr. 54.  Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver. Oslo:

Utdanningsdirektoratet.

Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet