Forkunnskapskrav

Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant B. Emnet kan også gis som videreutdanning.

- Lærer- og førskolelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdan-ningen er fireårig, kan studenter tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen.

Eller - Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene. Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 sp), samt 40 sp av pedagogikkemner med best karakter, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage eller skole.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk, variant B.

Innledning

P331 «Ledelse av utdanningsinstitusjoner i endring» må sees i sammenheng med P330 «Verdibasert ledelse», og sammen danner de et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse».

Gjennom innhold, arbeidsformer og vurdering vil det bli lagt vekt på å styrke studentenes ledelseskompetanse i utdanningsinstitusjoner i kontinuerlig endring. Nasjonale og internasjonale perspektiver på skole og barnehage blir også vektlagt.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om forholdet mellom samfunn og skole
• Har kunnskap om hvordan skoler/barnehager kan utvikles i en norsk kontekst
• Har kunnskap om hvordan internasjonale skolepolitiske aktører påvirker det norske utdanningssystemet
• Har kunnskap om hvordan skole/barnehage kultur kommer til uttrykk og hvordan denne kan utvikles i en etisk kontekst
• Har kunnskap om ulike sider ved vurdering av pedagogiske institusjoner
• Har kunnskap om hvordan skoler/barnehager kan utvikles til å bli lærende organisasjoner
• Har kunnskap om multikulturelle utfordringer og muligheter i utdanningsinstitusjoner
• Har kunnskap om skolen/barnehagen som verdibærer i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• Kan diskutere norsk utdanningspolitikk i en internasjonal kontekst
• Kan reflektere  rundt hvordan man kan lede en utviklingsprosess og diskutere utfordringer man kan forvente i arbeidet med å planlegge og gjennomføre slike prosesser
• Kan utvikle planer og strategier for hvordan en organisasjon kan tilegne seg kunnskap som kontinuerlig prosess
• Kan reflektere over forholdet mellom det pedagogisk ønskelige og det økonomisk mulige innenfor utdanningssektoren
• Kan utvikle en skisse til en plan for organisasjonsutvikling innenfor et pedagogisk system
• Kan reflektere rundt kvalitetsbegrepet i utdanningssammenheng

Generell kompetanse

Studentenen

• Har oversikt over sentrale internasjonale trender i skoleutvikling
• Har oversikt over forholdet mellom vurdering og utvikling innenfor skole/barnehage
• Har innsikt i lederrollens utvikling og de utfordringer lederen står overfor i et  samfunn preget av New Public Management
• Kan legge tilrette for samarbeid mellom skolens aktører
• Kan analysere samfunnsutviklingens konsekvenser for skolen/barnehagen

Innhold

I emnet P331 vil sentrale temaområde være:

• Skolen/barnehagen som organisasjon
• Organisasjonslæring
• Internasjonal skole/barnehageutvikling
• Styring av pedagogisk virksomhet i norsk kontekst
• Sentrale skole/barnehagepolitiske føringer
• Skole/barnehagekultur
• Kvalitet i barnehage/skole

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, praksisøvelser, drøftende samtaler, og oppgaveskriving.

Arbeidsomfang

Ca.450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• En skriftlig hjemmeoppgave på 3000 ord og
• 6-timers skriftlig prøve under eksamensvilkår.

Begge prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Det er mulig å ta eksamen i P331 kombinert med P330 etter følgende ordning: Eksamen på P330 og P331 kombinert består av en hjemmeoppgave på 5000 ord (utfyllende retningslinjer for hjemmeoppgaven er gitt i eget skriv) og en 6-timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Begge disse prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle

Skriftlig eksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer.

*Børhaug, K. og Hoås Moen, K. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 (21 s)

*Dale, E.L., Gilje, N. og Lillejord, S. (2011). Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet, kap, 4. Rasjonalitetsanalyser og gjennomføring av utdanningsreformer. Oslo. Cappelen, kap. 4 (25 s.)

Fullan, M. (2014) Å dra i samme retning. Oslo: Kommuneforlaget. (120 s.)

*Greve, A. og Thorsby Jansen, T. (2018). Barnehagens brede samfunnsmandat. I S. Østrem (red.). Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 31-46 (15 s.)

Grutle, B.E. & Roald, K. (2016). Rektorutdanning for en ny rektorrolle? Acta Didactica Norge. Vol. 10(4), s. 82-102, (20 s.)

Hargreaves, A. & M. Fullan (2014) Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler. Oslo: Kommuneforlaget. Kap 5-7 (101 s.) Haugset, A. S. (2018). Institusjonelt eiermangfold og et likeverdig barnehagetilbud. I Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. VOL. 17(5), s. 1-14. (14 s.)

Jakhelln, R. (2914). Øyet som ser. Om den nye læreren som idébærer og fremmed. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 229-253. (24 s.)

*Kaldestad, O.H. (2008) Felles visjon for skulen - ei hjelp i skuleutviklinga eller ein støvsamlar i skrivebordsskuffa? I Kvam, B., S. Rise & J. Sæther: Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 71-85 (15 s.)

Karlsen, G.E. (2014). Internasjonale aktører som premissgivere for norsk utdanningspolitikk med særlig vekt på OECD. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 121-145. (24 s.)

Møller, J. (2014). Ledelse som masteridé i norsk skole sett i et internasjonalt perspektiv. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 147-165. (18 s.)

Møller, J. (2017). Leading education beyond what works. European Educational Research Journal. Vol. 16(4), s. 375-385. (10 s.)

Rotvold, L.A., Rørnes, K. & Stjernstrøm, E. (2014). Klasseledelse – fra nasjonal idé til lokal skoleutvikling. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 355-371. (16 s.)

Røvik, K.A. (2014). Reformideer og deres tornefulle vei inn i skolefeltet. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 13-50. (37 s.)

Røvik, K.A. (2014). Translasjon – en alternativ doktrine for implementering. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 403-417. (14 s.)

Røvik, K.A. & Pettersen, H.M. (2014). Masterideer. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 53-86. (33 s.)

Shields, C. M. (2010). Transformative Leadership: Working for Equity in Diverse Contexts. Educational Administration Quarterly, 46(4), 558-589.  (31 s.)

Sjøberg, S. (2014). Pisafisering av norsk skole. En suksesshistorie fra OECD. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 195-225. (30 s.)

Skrøvset, S. (2014). Hvem skal inn og hvem skal ut? Om hvorfor ideer slår igjennom i skolefeltet, og hvorfor de forsvinner igjen. I K.A. Røvik (Red.), Reformideer i norsk skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk. s. 335-354. (19 s.)

*Smith, K & K.E. Engelsen (2012). Utvikling av vurderingskultur i skolen - rektors stemme. I B. Aamotsbakken (red.) Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole.  Oslo: Universitetsforlaget. s. 139-152 (14 s.)

Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetsforlaget. (237 s.) Woods, P.A. (2006). A democracy for all learners. Ethical rationality and the affective roots of democratic leadership. School leadership and management. Vol. 26(4), s. 321-337. (16 s.)

----------------------------------

STUDENTER SOM VIL HA BARNEHAGE-FOKUS VELGER DETTE:

Ertesvåg, S. K. og Roland P. (2012). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal, s. 13-178 (165 s.)

Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring ? Bedre innhold i barnehagen. (84 s). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/

-------------------------------------

STUDENTER SOM VIL HA SKOLE-FOKUS VELGER DETTE:

Ertesvåg, S.K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal, s. 13-170 (157 s.)

Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet (75 s.). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

*Finnes i elektronisk kompendium.