Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell kommunikasjon
• Obligatorisk emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Emnet gir studenten en innføring i interkulturell kommunikasjon. Emnet gir et teoretisk fundament til å tolke, beskrive og analysere interkulturelle muligheter og utfordringer.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende teorier om interkulturell kommunikasjon, kultur, religion, samfunn, og globalisering
• har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på hvordan samfunn og kultur oppstår, vedlikeholdes og endres
• har forståelse av andres og eget samfunn som sosialt konstruert virkelighet
• har kjennskap til sentrale faglige diskusjoner om globalisering og globaliseringens kulturelle virkning på lokal kultur
• har kunnskap om religion og dens betydning i ulike kulturelle kontekster

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap på sentrale problemstillinger om interkulturell kommunikasjon, kultur, religion, samfunn og globalisering
• kan finne, vurdere og henvise til fagstoff i henhold til god vitenskapelig skikk for kildekritikk, referering og fremstille fagstoffet på en måte som belyser en interkulturell problemstilling
• kan identifisere og reflektere rundt interkulturelle kommunikasjonssituasjoner

Generell kompetanse 

Studenten

• kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig, og gjennom faglig reflekterte uttrykksformer

Innhold

Emnet er delt inn i fire deler:

3IK101N-1 Interkulturell kommunikasjonsteori Kommunikasjonsteoretiske perspektiver på det interkulturelle møtet mellom mennesker.  

3IK101N-2 Konstruksjon av samfunn og kultur En innføring i hvordan samfunn og kultur skapes og vedlikeholdes, med noen grunnleggende samfunnsvitenskapelige perspektiver på forholdet mellom materielle, sosiale og kulturelle vilkår.

3IK101N-3 Religion og samfunn En innføring i sosiologiske definisjoner av religion og bred samfunnsvitenskapelig tilnærming til religionens plass i ulike samfunnsområder.

3IK101N-4 Interkulturell kommunikasjons faghistorie En innføring i fremveksten av fagfeltet interkulturell kommunikasjon og sentrale teoretikere i feltet.

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene får tilbud om jevnlige forelesninger, nettleksjoner, seminarer, kollokviegrupper og ekskursjoner.

Arbeidsomfang

Ca. 400 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• Mappe med arbeidsoppgaver (som for eksempel oppgaver knyttet til videoforelesninger, tilbakemelding på medstudents arbeid og lignende).

Innhold og frister oppgis ved studiestart

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, er det anledning til å levere inn en revidert logg i samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Fire dagers individuell hjemmeeksamen (3000 ord pluss/minus 15 prosent).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk og engelsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Studiepoengreduksjon

3IK101N Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori overlapper 15 studiepoeng med:

IKF110 Innføring i interkulturell forståelse

IKF130 Innføring i interkulturell forståelse

3IK101 Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Pensum (1000 s.)

Pensumlitteratur merket med ¤ foreligger i elektronisk kompendium.

3IK101-1 Interkulturell kommunikasjonsteori  (153 s.)

Dypedahl, Magne og Henrik Bøhn (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. s. 13-166 (153 s.)

3IK101-2 Konstruksjon av samfunn og kultur (287 s.)

Eriksen, Thomas Hylland: Små steder, store spørsmål: innføring i sosialantropologi (Oslo: Universitetsforlaget, 2010; 3 utg.) (287 s.)

3IK101-3 Religion og samfunn (391 s.)

Furseth, Inger, and Pål Repstad. Innføring I Religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.  s.- 11- 251-( 241 s.)

Jøssang, Asle F. og Arne Olav Øyhus (red.). 2012. Religionens rolle i bistand og utvikling. (Kristiansand: Portal forlag), s. 12-153 (142 s.)

¤ Smart, Ninian: The World's Religions (Cambridge: Cambridge University Press, 1998), s. 10-28 (29 s.)  

3IK101-4 Interkulturell kommunikasjons faghistorie

¤ Ytrehus, L. (2019). Verdigrunnlaget i interkulturell kommunikasjon. I I Ursula Småland Goth (red.), Verdier og visjoner. Oslo: Cappelen Damm, s. 105-124 (19 s)

¤ Hofstede, G. (2011). Dimensionalizing Cultures: The Hofstede Model in Context. i Online Readings in Psychology and Culture, 2(1). http://dx.doi.org/10.9707/2307-0919.1014, (26 s.)

¤ Drønen, T. S. (2011). Sannhet, metode og gylne øyeblikk, i Drønen, Sundnes, Fretheim og Skjortnes (red.) Forståelsens gylne øyeblikk: Festskrift til Øyvind Dahl, s.17-29, Trondheim: Tapir (12 s).

¤ Rogers, Everett M., William B. Hart og Yoshitaka Miike (2002). Edward Hall and the History of Intercultural kommunication: The United States and Japan, i Keio Communication Review no. 24., s. 2-26 (23 s).