Forkunnskapskrav

Bestått årsstudium i interkulturell forståelse, interkulturell kommunikasjon, kristendomskunnskap, pedagogikk eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Inngår som valgemne i bachelor i interkulturell forståelse.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Studenten:

• har kunnskap om sentrale teorier og problemstillinger innen fagfeltet flyktningstudier og tvungen migrasjon
• har kunnskap om flyktningkonvensjonen, sentrale vitenskapelige diskusjoner om flyktningbegrepet og flyktningkategorier (asylsøkere, overføringsflyktninger, ureturnerbare osv), UNHCRs arbeid og vestlig asyl- og flyktningpolitikk
• har kunnskap om integrering, med særlig fokus på flyktninger, asylsøkere og papirløses erfaringer, behov og rettigheter
• har kunnskap om hvordan flyktningers identitet basert på etnisitet, religion, klasse, alder og kjønn samvirker, og påvirker muligheter for grenseoverskridelser og sosial mobilitet i eksil
• har kunnskap om sentrale utfordringer i flyktningarbeid lokalt, nasjonalt og global
• kjenner til forskning om eksil- og integrasjonsproblematikk og ulike integrasjonstiltak i norsk kontekst rettet mot flyktninger, deriblant introduksjonsprogrammet
• kjenner til begrepet transnasjonalisme
• har kunnskap om religiøse, humanitære og innvandrerorganisasjoners rolle i integreringsarbeid

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende fagkunnskap og sentrale begreper innen tvungen migrasjon og integrasjonsfeltet adekvat og presist og gjøre rede for faglige valg
• kan drøfte flyktningers eksil- og integrasjonsproblematikk i norsk kontekst og i sammenheng med globale migrasjonsprosesser
• kan reflektere over norsk asyl- og innvandringsregulering i et historisk, internasjonalt og menneskerettslig perspektiv
• kan anvende kunnskap om asylsøkere og flyktningers erfaringer og behov til å drøfte tiltak overfor disse gruppene i det norske samfunn

Generell kompetanse
Studenten:

• har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger relatert til flyktning-, asyl- og eksilproblematikk
• har innsikt i utfordringene i flyktningarbeid globalt, nasjonalt og lokalt med vekt på det samfunnet flyktninger og andre innvandrere møter og skal integreres i når de kommer til Norge
• kan presentere sentral faglitteratur om dette kunnskapsfeltet både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fordypningsområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen integrasjon og inkludering av mennesker med flyktningbakgrunn.
• kan presentere, planlegge og gjennomføre en oppgaveprosess i samarbeid med andre

Innhold

Emnet er en fordypning om tvungen migrasjon, flyktning-, asyl-, og eksilproblematikk. Emnet tar for seg tvungen migrasjon i et global, transnasjonal, nasjonal og i en lokal, norsk kontekst. Særlig vekt legges på flyktningers erfaringer, behov og utfordringer med hensyn til integreringsprosessen. Videre er det et mål at studentene skal kunne anvende og drøfte problemstillingene som reises i en flerfaglig og/eller allmenn -offentlig kontekst. Dette kommer til uttrykk gjennom vurderingsformene der studentene skal gi en populærvitenskapelig analyse av en selvvalgt problemstilling innenfor læringsmålene. Studenter som skriver en faglig orientert kronikk kan legge ved en utfyllende tekst som begrunner og reflekterer over de valgene som er tatt.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal ha rett til å framstille seg til eksamen:

• Seminarpresentasjon i gruppe av ett utkast av oppgaven (som skal leveres til avsluttende vurdering).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å presentere omarbeidet utkast av oppgaven.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

En faglig tekst (blogg, kronikk, leserinnlegg eller lignende) på 4000 ord (+/- 15%) skrevet i en liten gruppe på to eller tre etter nærmere gitte kriterier.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt karakter etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Studiepoengreduksjon

Full studiepoengsreduksjon mot IKF209 Flyktninger: Migrasjon og integrasjon og IKF214 Flyktninger: Migrasjon og integrasjon.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Med forbehold om endringer.

Pensumlitteraturen er på ca. 700 sider.

Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium.

Amelie, M. (2010): Ulovlig norsk. Oslo, Pax. 7- 95 (88 s).

Dybdahl, R., Borchgrevink, M. C.  og Aandal-Herseth, R. (2009). Hvordan går det med hjelperne? Arbeidsglede, utbrenthet og traumatisering hos hjelpere som arbeider med asylsøkere og flyktninger. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 189-205. (16 s.)  

Eide, K. (2009). Omsorg, integrasjon og grenser. Hvordan forstå flyktningbarns historiske posisjoner i det norske samfunnet. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 80-100. (20 s.)  

*Fangen, K and Mohn, F. A. (2010): Norway: The pitfalls of Egalitarianism. I: Fangen, K, Fossan, K, and Mohn, F. A. (Eds.) Inclusion and exclusion of young adult migrants in Europe. Barriers and bridges. Surrey – Burlington, Ashgate: s. 139-16.7 (28 s.)

* Fangen, Katrine og Halvar Andreassen Kjærre 2012: Uten lovlig opphold = uten rettigheter? Tilværelsen til migranter uten oppholdstillatelse i lys av normativ teori om rettferdighet Etikk i praksis no 2 2012 6-22 (17s)

*Ha, T. (2002): The evolution of remittances from family to faith. The Vietnamese case. In (eds) Ebaugh, H. R. and Chafetz, J. S. Religion across borders. Transnational immigran networks. Walnut Creek – Lanham – New York- Oxford, AltaMira Press, s. 111-128. (17 s.)

*Henriksen, Kristin 2010: Introduksjonsprogrammet – en suksess? Søkelys på arbeidslivet 03 / 2010 (Volum 27) 231–243 (12s)

Jørgensen, H. og Weele, J. van der (2009). Vold i storfamiliekontekst,- erfaringer fra alternativ til vold. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 59-79. (20 s.)

*Jørgensen, Martin Bak 2012: Legitimizing policies: How policy approaches to irregular migrants are formulated and legitimized in Scandinavia Etikk i praksis no 2 2012 46-63. (17s)

Kaya, M. S. og Fauske, H. (red.). (2014). Innvandrere på utsiden av samfunnet. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1 (31-62), kap.4 (107-127), kap. 6 (159-186), kap. 7 (187-212) (103s)

*Lysaker, Odin og Marit Hovdal Moan 2012; Irregulær migrasjon – etiske, rettslige og politiske dilemmaer. Etikk i praksis no 2 2012. 1-5 (5s)

*Mutema, Gaudencia 2015: Feminist Liberation Psychology: Towards a New Research Imaginary in the Study of Genocide Publisering: The European Journal of Women's Studies, 22 (4):470-475 (5s)

NOU 2017 2: Integrasjon og tillit; Langsiktige konsekvenser av høy innvandring
(29s)

*Prill, T. (2008). Global Mission on our doorstep. Forced migration and the future of the Church. Münster: MV-Wissenschaft. Kap. 4 (s. 37-47) og kap. 9 (s. 105-113). (18 s.)

*Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010). Den utdannede, den etterlatte, og den drepte. Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, Årgang 18, Nr. 1/2010: 31-51. (20 s.)

Rugkåsa, M. (2009). Etniske minoritetskvinners inntreden i arbeidslivet og konsekvenser for barn og familieliv. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 129-148. (19 s.)

*Sluzki, C. E. (1979). Migration and family conflict. Family Process 18 (4):s. 379-390. (11 s.) 

*Stålsett, Sturla J 2012: Asylbarn og menneskeverd: Etiske refleksjoner med utgangspunkt i erfaringer fra Helsesenteret for papirløse migranter Etikk i praksis no 2 2012 23-37 (14s)

*Svendsen, Lars Fr. H. 2012: Papirløses rett til å søke arbeid. En konsekvensetisk vurdering Etikk i praksis no 2 2012 38-45 (7s)

*Turner, S. (1995). Torture, refuge, and trust. I: Daniel, E. V. & Knudsen, J. C. (red.) Mistrusting refugees. Berkeley: University of California Press, s. 56-72. (16 s.)

UNHCR global report 2009 (2010) New threats and new challenges. UNHCR,  http://www.unhcr.org/gr09/index.html, Introduction: “the year in review”, og “finding durable solutions”, s. 17-19, s. 33-37. (8 s.)

*Vetlesen, A. J. (2003). Det er ofrene som skammer seg. I: Vetlesen A. J. Menneskeverd og Ondskap. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 291-331. (40 s.)

Vevstad, Vigdis (2017): Hva er en flyktning? Oslo, Universitetsforlaget (160s)

*Ytrehus, L. A. (2004). Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv. Dr.avhandling. Seksjon for Kulturvitenskap, IKK/Senter for Europeiske Kulturstudier (SEK), Universitetet i Bergen. Kap. 4, s. 95 -130. (35 s.)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla