MGL5SA302 Flerkulturelle samfunn

Alle versjoner:
MGL5SA302 (2020—2021)

Emnekode: MGL5SA302

Emnenavn: Flerkulturelle samfunn

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Sjå programplan. FoU oppgåva må vere bestått.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Emnet kan ikkje takast som einskildemne utan at ein har 60 sp i faget.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Fleirkulturelle samfunn er ei fordjupingseining (15 sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet skal gje djupnekunnskap om og forståing for det fleirkulturelle samfunnet, til bruk i skule og samfunnsliv. Studiet har ei fleirfagleg tilnærming med basis i fleire av samfunnsfaget sine underdisipliner, som sosial antropologi, sosiologi, kommunikasjonsteori, historie, geografi og samfunnskunnskap.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kulturomgrepet , etnisitet og verdsbilete
  • har kunnskap om ulike integrasjons- og inkluderingsstrategier
  • har kunnskap om sentrale debattar knytta til stereotypisering, diskriminering og rasisme
  • har innsikt i sentrale utfordringar og berikande samkvem i møtet mellom kulturar på ulike arenaer i fortid og samtid
  • har avansert profesjonsretta kunnskap i samfunnsfag, herunder spesialisert innsikt i didaktiske utfordringar og problemstillingar knytt til det fleirkulturelle samfunnet
  • har inngåande kunnskap og innsikt som grunnlag for drøfting av grunnlagsproblem i kulturteori med særleg fokus på religion, etikk og sosiale skilnader
  • har innsikt i faglege perspektiv på interkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet
  • har kunnskap om den vitskapelege diskusjonen om sentrale politiske og kulturelle utfordringar og menneskerettsbrot i ulike kulturelle kontekster
  • har brei kunnskap om tilhøvet mellom kultur, religion og røyndomsforståing

Ferdigheiter

Studenten

  • kan drøfta korleis røyndomsforståing påverkar og vert påverka av kulturell og religiøs oppfatning
  • kan drøfta og formidle kunnskapen om den kulturelle bakgrunnen for FN si menneskerettserklæring, og spørsmålet om erklæringa si universelle gyldigheit
  • kan nytta metodar som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen
  • kan ta eit særleg ansvar for å utvikla og leia inkluderande faglege læringsmiljø som fremjar nyskapande læringsprosessar (VaKe-metoden)
  • kan anvende fagleg kunnskap i vurdering av kulturelle og sosiale ulikskapar (kjønn, klasse, etnisitet, religion etc.) i eit inkluderande perspektiv
  • kan anvende fagleg kunnskap innan interkulturell kommunikasjon.
  • kan beskriva og analysera ulike kulturar med fokus på det fleirkulturelle Norge og det globale sør

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruka avansert fagleg kunnskap og skjøn til å styrka internasjonale og fleirkulturelle perspektiv og skulen sitt demokratiske danningsoppdrag
  • kan analysera kulturelle og religiøse sider ved samfunnet på bakgrunn av ei tileigna forståing av korleis umedvitne eller sjølvsagte delar av våre veremåtar og oppfatningar kan verka styrande for kulturelle og religiøse utrykk og påverkar sosiale relasjonar
  • kan syna fagleg forståing og respekt for kulturelt og religiøst mangfald
  • har handlingskompetanse og handlingsberedskap i høve til menneskeverdet til den einskilde, og respekt for menneskerettane i Noreg og internasjonalt i ulike kulturelle kontekstar

Innhold

Presentasjon av emnet

Emnet er inndelt i fylgjande undertema:

  • Historiske kulturmøte
  • Verdsbilete
  • Menneskerettane i eit interkulturelt perspektiv
  • Interkulturell forståing og kommunikasjon
  • Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen

Studentane skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing av kultur og «verdsbilete», for å kunna identifisera og reflektera over korleis grunnleggjande oppfatningar av verkelegheita formar samfunna vi lever i. Den sosiale og kulturelle bakgrunnen for FNs internasjonale menneskerettserklæring vert diskutert opp mot spørsmålet om menneskerettane si universelle gyldigheit, samt kva for menneskerettsbrot og særlege rettigheitsutfordringar som pregar ulike regionar. Emnet legg vekt på den fleirkulturelle skulen, med rasismeproblematikk, antirasistiske strategiar og tilpassa opplæring som sentrale aspekt. Emnet dreg også ei historisk linje, med fokus på møtet og sameksistensen av ulike kulturar og religionar på den iberiske halvøya i mellomlalderen. Studentane får også innføring i VaKE-metoden (Values and Knowledge Education), som handlar om bevisstgjering og bruk av kunnskap i møte med moralske dilemma og verdikonfliktar i det fleirkulturelle samfunnet.

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesningar og seminar.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca. 450 timar

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for at eksamen kan gjennomførast.

2 seminarinnlegg

Fagtekst: Formulere ei problemstilling som er relevant for undertemaet "Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen" og utføre ei analyse på offentleg tilgjengeleg materiale. Analysen skal drøftast i lys av relevant faglitteratur. Omfang: 2500 ord +/- 10%.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjend / ikkje godkjend

Avsluttende vurdering

  • Munnleg eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter frå A - F, der F er ikkje bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad.

Praksis

Sjå praksisplan for MGLU5.

Evaluering av emnet

Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.

Litteratur og faglige ressurser

Det kan bli endringer i litteraturen

Abu-Lughod, L. (2002): Do Muslim women really need saving? Anthropological reflections on cultural relativism and its others. Anthropologist Vol. 104 Issue 3; 783. (8 sider)

Bangstad, S. og Døving, C.A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider). Blommaert, J.M.E. (2009). Language, asylum and the national order. Current Anthropology, 50 (4), 415-441 (26 sider)

Burns, R. I. (2002). Jews and Moors in the Siete Partidas of Alfonso X the Learned: A Background Perspective. I Collins, R. og Goodman, A., Medieval Spain: Culture, Conflict and Coexistence, s. 46-62. Houndsmills: Palgrave (16 sider)

Børhaug, B.F og Helleve, I. (red.) (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen Fagbokforlaget. (183 sider)

Børhaug, B. F. (2012). How to better combine equality and difference in French and Norwegian anti-racist education? Some reflections from a capability point of view. Journal of Human Development and capabilities. Routledge. (15s)

Cantin, K. M. (2014). Process and practice: groupness, ethnicity, and habitus in Carpathian Rus.’ I: Nationalities Papers, Vol.42 (5), s.848-866. (18 s.)

Chen, Y.-W. (2014): 'Are You an Immigrant?' Identity-Based Critical Reflections of Teaching Intercultural Communication. New Directions for Teaching & Learning. Vol. 2014, Issue 138: 5-16. (12 sider).

Chinga-Ramirez, C. og Solhaug, T. (2014). Jeg er annerledes! – en diskusjon av erfaringer med å være annerledes i den norske skolen. I Westrheim, K. og Tolo, A. (red.) Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, s. 217-239. (22 sider)

Comaroff, J. & Comaroff, J. (2003). Reflections on Liberalism, Policulturalism, and ID-ology: Citizenship and Difference in South Africa. Social Identities Vol. 9 (4): 445-473. (29 sider)

Dervin, F. (2015). Towards post-intercultural teacher education: analysing ‘extreme’ intercultural dialogue to reconstruct interculturality. European Journal of Teacher Education, Vol. 38 (1): 71-86. (16 sider)

Durant, A. og Shepard, I. (2009). “Culture” and “Communication”. Intercultural communication. European Journal of English Studies Vol. 13 (2): 147-161. (14 sider)

Eidheim, H. (1969). When ethnicity becomes a social stigma. I F. Barth (red), Ethnic groups and boundaries, s. 39-58. Oslo: Universitetsforlaget (19 sider.)

Endestad, I. (2012). Etnistitet som forskjellsmarkør: Tenåringer i et flerkulturelt skolemiljø. I Alghasi S. et al., Den globale drabantbyen, Groruddalen og det nye Norge, s. 107-120. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (13 sider)

Freeman, M. (2011). Human rights. 2nd edition. Cambridge: Polity press. (211 sider)

Gampel, B. R. (1992). Jews, Christians and Muslims in Medieval Iberia: Convivencia through the Eyes of Sephardic Jews. I Mann, V.B. et al., Convivencia: Jews, Muslims, and Christians in Medieval Spain, s. 11-37. New York: George Braziller (26 sider)

Guo, Y., Arthur, N. & Lund, D. (2009). Intercultural inquiry with pre‐service teachers. Intercultural Education, 20:6: 565-577. (12 sider)

Habermas, J. (2012). The Concept of Human Dignity and the Realistic Utopia of Human Rights. I Corradetti, C. (red.), Philosophical Dimensions of Human Rights - Some Contemporary Views, s. 63-79. London: Springer. (16 sider)

Hall E.T. (1997). Context and meaning. I Samovar, L. og R. Porter (red.), Intercultural Communication, s. 34-43. Belmont CA, USA: Wadsworth Publishing Company (9 sider.)

Hamelink, C. (2008). ”On being critical.”Communication, Culture and Critique vol 1: 3-7. (5 sider)

Harnes, H.B. (2016). Å sjå det usynlege: å utfordre majoritetsprivilegium i læreplanen i geografi. I Solbue, V. og Bakken, Y. Mangfold i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (18 sider).

Holma, K. (2011). The epistemological conditions of moral education: The notions of rationality and objectivity revisited. Educational theory vol. 61 (5): 533-548. (15 sider)

Jensen, I. (2006). The aspect of power in intercultural communication practice. I Ø. Dahl (red.), Bridges of understanding: Perspectives on intercultural communication, s. 85-100. Oslo: Unipub/Oslo Academic Press. (15 sider)

Jørgensen, H. og Weele, J. van der (2009). Vold i storfamiliekontekst,- erfaringer fra alternativ til vold. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 59-79. (20 s.)

Lindholm, T. (1995). Menneskerettigheter i Islam og Kristendommen. I Østnor L. (red.) Mange religioner - én etikk, s. 153-167. Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Longva, A.N. (2003). Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. Norsk antropologisk tidsskrift, vol 1: 16-26. (10 sider.)

Mazzei, L.A. (2008). Silence speaks: Whiteness revealed in the absence of voice. Teaching and Teacher Education. vol 24: 1125-1136 (11 sider)

Mitchell, D. (2013). How do we deal with controversial issues in a ‘relevant’ school geography? I Lambert, D. og Jones, M. (red.) Debates in Geography Education. Routledge, s. 232-243. (11 sider)

Morken, I. (2012). Valg av ungdomsskole i Groruddalen. I Algahasi, S. et al., Den globale drabantbyen, Groruddalen og det nye Norge, s. 90-104. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 sider.)

Murchison, J. M. (2010). Ethnography essentials. Designing, conducting and presenting your research, s. 3-36, 83-98, 99-114. San Fransisco: Jossey Bass. (66 sider)

Nilsen, A. B. (2012). Retorikk, språk og kultur - Når snakker vi egentlig samme språk? I Båtnes, P. I og Sissel Egden (red.) Flerkulturell forståelse i praksis, s. 211-217 Oslo: Gyldendal Akademisk. (7 sider)

Patry, J.-L., Weinberger, A., Weyringer, S. og Nussbaumer, M. (2013). Combining Values and Knowledge Education. I Irby, B.J., Brown, G., Lara-Alecio, R og Jackson, S. The Handbook of Education Theories. Information Age Publishing, s. 565-579. (14 sider)

Piller, I. (2011). Intercultural communication. A critical introduction. Edinburg: Edinburgh University Press (179 sider)

Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010). Den utdannede, den etterlatte, og den drepte. Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, vol 18, (1): 31-51. (20 sider.)

Røthing, Å. (2014). «Er de sinte eller vil de høre på det jeg har å si?» Utsatthet, majoritetsprivilegier og etiske utfordringer i klasserommet. I Afdal, G., Røthing, Å., Schjetne, E. (red.) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 70-87. (17 sider)

Sofier, M. (2009). Beyond convivencia: critical reflections on the historiography of interfaith relations in Christian Spain. Journal of Medieval Iberian Studies, Vol.1 No.1: 19-35 (16 sider)

Strand, S. E. (2014). Transcendence Descended: Limiting God to the Immanent Sphere. Mission Studies: Journal of the International Association for Mission Studies. Vol. 31 (1): 44-59 (16 sider.)

Thornberg, R. (2015). School bullying as a collective action: Stigma processes and identity struggling. Children & society, vol 29 (4): 310-320 (10 sider.)

Ulin, R. C. (2007). Revisiting cultural relativism: Old prospects for a new cultural critique. Anthropological Quarterly 80 (3): 803-820 (17 sider)

Vranješević, J. og Frost, D. (2016). Stories From Intercultural Education in Serbia: Teacher Leadership and Parent Participation. European Education, vol. 48 (1): 63-78. (16 sider).

Westrheim, K. (2014). Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv. I Westrheim, K. og Tolo, A. (red.) Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget, s. 27-50. (23 sider)

Wærdahl, R. (2016). The Invisible Immigrant Child in the Norwegian Classroom: Losing Sight of Polish Children’s Immigrant Status Through Unarticulated Differences and Behind Good Intentions. Central and Eastern European Migration Review, Vol 5 (1): 93-108. (16 sider)

Totalt antall sider: 1332