Forkunnskapskrav

For å kunne avlegge eksamen i dette emnet må man ha

• Minst 30 stp innenfor teologi/kristendomskunnskap, religion, kulturfag eller andre relevante studier. Det stilles krav til kunnskaper i islam og jødedom tilsvarende det som inngår i REL111. Om dette kravet ikke er oppfylt, må studenten delta på eget innføringskurs i emnet under første del av oppholdet i Israel.

Relevans i studieprogrammet

Valgemne i:

• bachelor i teologi
• bachelor i praktisk teologi og ledelse

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ulike relasjoner mellom religion og politikk, med vekt på Midtøsten i moderne tid
• kunnskap om den historiske bakgrunnen for konflikten mellom Israel og palestinerne
• kunnskap om situasjonen for kristne i Midtøsten, med vekt på moderne tid
• kjennskap til konflikten mellom Israel og palestinerne i etterkrigstiden og FNs rolle
• kunnskap om den politiske og religiøse konflikten om Jerusalem
• kunnskap om islamismens fremvekst og ulike islamistiske retninger
• kunnskap om sionismens fremvekst og dens betydning i israelsk politikk og samfunnsliv

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og diskutere ulike relasjoner mellom religion og politikk i Midtøsten i en historisk kontekst
• vise en grunnleggende forståelse av forholdet mellom religion og politikk, og Israel-Palestina-konfliktens kompleksitet.
• presentere og diskutere sentrale sider ved Israel-Palestina-konflikten på en informert, kritisk og selvstendig måte
• drøfte historiske hendelser og prosesser som danner bakgrunn for Israel-Palestina-konflikten, og knytte dette til dagens situasjon

Innhold

Undervisning om verdens religioner er sentral i den videregående skole og har også fått en stor plass i grunnskolen. Forholdet mellom religion og politikk er komplekst, og er både dagsaktuelt og viktig i et historisk perspektiv. Midtøsten er en region som både har vært, og stadig er preget av ulike konflikter i skjæringspunktet mellom religion og politikk.

Dette emnet vil gi anledning til en fordypning som gir innsikt i denne tematikken. Emnet har to hovedfokus:

• Midtøstens historie med fokus på Israel og Palestina Denne delen skal bidra til en forståelse av Midtøstens historie, med fokus på prosesser og hendelser som har hatt betydning for konfliktene mellom Israel og palestinerne.
• Religion og politikk i Israel og Palestina Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av forholdet mellom religion og politikk, med særlig vekt på hvordan dette har kommet til uttrykk i Israel og Palestina i moderne tid.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar og ekskursjoner.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• Studenten skal besvare én hjemmeoppgave. Oppgavebesvarelsen innleveres innen en angitt frist. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord.
• I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve. Hjemmeoppgaven må være vurdert til ståkarakter for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven. Den endelige (graderte) karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøvingen. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøvingen vurderes til ståkarakter.

REL208 og REL214 (gjelder for sommersemester):

Studenter som deltar på studietur til Israel, prøves på en særskilt måte i REL208 og REL214. Det blir først gjennomført en 4-dagers hjemmeeksamen i det ene emnet, deretter blir det avholdt muntlig eksamen i det andre emnet. Studentene kan velge å melde seg opp til vurdering i begge disse emnene eller bare ett av dem. Hvilket emne som prøves på hvilken måte, bekjentgjøres ved kunngjøring av oppgaveteksten for hjemmeeksamen.

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er stryk, i hvert av de to emnene.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmekesamen: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium fra NLA Høgskolen.

• Butenschøn, N.A. (2008). Midtøsten. Imperiefall, statsutvikling, kriger. Oslo: Universitetsforlaget, s. 17-37; 165-178; 213-266; 311-391.
• *)Don-Yehiya, E. (2014). «Messianism and Politics. The Ideological Transformation of Religious Zionism». Israel Studies19/2, s. 239-263.
• *)Elster, J. 2005. «Selvmordsaksjoner», i: Rasch, B.E. (red.), Islamistisk terrorisme. Oslo: Abstrakt, s. 145-196.
• *)Haynes, J. (2009). «Religious fundamentalisms», i: Haynes, J. (red.), Routledge Handbook of Religion and Politics. London: Routledge, s. 159-173.
• *)Hroub, K. (2009). «Salafi formations in Palestine. The Limits of the de-Palestinised Milieu», i: Meijer, R. (red.), Global Salafism. Islam's New Religious movement. London: Hurst, s. 221-256.
• *)Harket, H. (2001). Jødestaten. Historien om en moderne idé. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 8, 9 og 13
• *)Kaplony, A. (2009). «635-1099. The Mosque of Jerusalem (Masjid Bayt al-Maqdis)», i: Grabar, O. & Kedar, B.Z. (red.), Where heaven and earth meets. Jerusalem's sacred esplanade. Jerusalem: Yad Ben-Zvi Press/Austin: University of Texas Press, s. 101-131.
• *)Kedar, B.Z. & Pringle, D. (2009). «1099-1187. The Lord's Temple (Templum Domini) and Solomon's Palace (Palatium Salomonis)», i: Grabar, O. & Kedar, B. Z. (red.), Where heaven and earth meets. Jerusalem's sacred esplanade. Jerusalem: Yad Ben-Zvi Press/Austin: University of Texas Press, s. 133-149.
• *)Lazarus-Yafeh, H. (1981). «The Sanctity of Jerusalem in Islam», i: Lazarus-Yafeh, H. (red.), Some Religious Aspects of Islam. A Collection of Articles. Leiden: Brill, s. 58-71.
• *)Rian, D. (1997). «Religiøs fundamentalisme og kampen om Det hellige land. Gush Eminum og Hamas». Prismet 48, s. 159-167.
• *)Shlaim, A. (1995). «The debate about 1948». International Journal of Middle East studies27/3, s. 287-304.
• *)Sandler, S. (2009). «Judaism and the State», i: Haynes, J. (red.), Routledge Handbook of Religion and Politics. London: Routledge, s. 128-141.
• Utvik, B.O. (2011). Islamismen. Oslo: Unipub, s. 19-170.
• *)Strand, T. (2008). «Narrativer i konflikt. Israels -nye historikere- og omskrivingen av krigen i 1948». Babylon. Tidsskrift om Midtøsten og Nord-Afrika 6/2, s. 88-99.
• Thorbjørnsrud, B. (2015, red.). De kristne i Midtøsten: kampen for tilhørighet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 15-55, 95-114, 237-257.

 Forslag til utfyllende lesning:

• Herzel, T. (2005, 1. utg. 1896). Jødestaten. Forsøk på en moderne løsning av jødespørsmålet. Trondheim: L.S.P. Forlag.
• Morris, B. (2014). 1948. Den første arabisk-israelske krigen. (Oversatt til norsk av Morten Fjell Rasmussen.) Oslo: Dreyer.
• An Historical Encyclopedia of the Arab-Israeli Conflict (1996). Reich, B. (red.). Westport: Greenwood Press.
• Vikør, K. (2004). Ei verd bygd på islam. Oversikt over Midtaustens historie. Oslo: Samlaget.
• Wasserstein, B. (2004). Israelis and Palestininans. Why Do They Fight? Can They Stop? New Haven: Yale University Press.