4MGL1BEG302 Begynneropplæring 2 - Didaktikk og handlingsrom i begynneropplæringen

Alle versjoner:
4MGL1BEG302 (2022—2023)
4MGL1BEG302 (2021—2022)

Emnekode: 4MGL1BEG302

Emnenavn: Begynneropplæring 2 - Didaktikk og handlingsrom i begynneropplæringen

Undervisningssemester: Høst

Steder: Oslo

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Fullført 3 første studieår, GLU 1-7 og 60 sp i norsk eller matematikk

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk del av grunnskolemaster i begynneropplæring.

Innledning

Emnet går parallelt med emne 1: Det lekende og lærende barnet i møte med skole og skolefritidsordning. De to emnene utfyller hverandre og gir til sammen 30 stp i begynneropplæring. Samlet skal emnene videreutvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse knyttet til begynneropplæring som studenten har oppnådd i skolefagene, praksisstudium og pedagogikk i løpet av de tre første studieårene av grunnskolelærerutdanning 1-7. Emnene legger stor vekt på fagene norsk og matematikk. Dette emnet fokuserer særlig på læringsmiljø og didaktikk som fremmer en trygg, tilpasset og lystbetont skolestart som støtter læring for alle elever.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:


Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om fagdidaktikk med særlig relevans for begynneropplæring 
  • har inngående kunnskap om arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer lærelyst, nysgjerrighet og mestring
  • har inngående kunnskap om tilpasset opplæring og om å gjenkjenne og forebygge språk-, lese-, skrive- og matematikkvansker
  • har inngående kunnskap om hvilken betydning skolens fysiske miljø har for læring og trivsel
  • har inngående kunnskap om mangfold og flerspråklighet som ressurs
  • har inngående kunnskap om formålstjenlig bruk av digitale ressurser og relevante læremiddel for begynneropplæring


Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende og kritisk vurdere ulike utforskende og undersøkende arbeidsmåter og vurderingsformer med særlig relevans for skolefagenes begynneropplæring
  • kan analysere og bruke relevante tilnærminger til klasseledelse og oppfølging av elevens læring og utvikling
  • kan på avansert nivå stimulere elevens kommunikative ferdigheter både skriftlig og muntlig, visuelt, musikalsk og kroppslig
  • kan analysere elevens ressurser og utfordringer, bruke formålstjenlige kartleggingstilnærminger og tilrettelegge tiltak for elever om trenger det
  • kan fremme et trygt og helsefremmende læringsmiljø for alle og bidra til å utvikle elevens sosiale kompetanse


Generell kompetanse

Studenten

  • kan styrke flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og legge til rette for trygg og tilpasset skolestart for elever med ulik språklig, sosial, religiøs og kulturell bakgrunn
  • har avansert forståelse av tidlig innsats, flerfaglighet og dybdelæring
  • kan på avansert nivå analysere, tolke og forstå både elevens faglige tenking og bruk av læringsstrategier
  • kan kritisk reflektere over og vurdere forskning, styringsdokumenter og problemstillinger relevante for begynneropplæring
  • kan bidra til nytenkning om arbeidsformer som fremmer elevens egenaktivitet, kreativitet og lærelyst

Innhold

Emnet gir inngående og forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring som fremmer elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlige ferdigheter og regning. Emnet bygger videre på studentens kompetanse i begynneropplæring fra blant annet de obligatoriske emnene i norsk og matematikk.

Emnet gir inngående kunnskap i didaktikk som styrker studentens kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig og tilpasset undervisning. Fokus rettes mot mangfold som ressurs, tverrfaglighet og arbeidsformer som støtter elevens egenaktivitet, kreativitet og lærelyst. Det vil også bli satt søkelys på tema som tidlig innsats og tilrettelegging for elever som har læringsutfordringer.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesning, praktiske seminar, gruppeoppgaver, praksis, flerfaglig prosjektarbeid sammen med emne 1

Arbeidsomfang

450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

  • Frammøte på obligatorisk undervisning, minimum 80 % frammøte
  • Gjennomført punktpraksis i barnehage 5 dager, 100 % frammøte
  • Skriftlig innlevering individuelt eller i par. Studenten skal ta utgangspunkt i en problemstilling som kan forberede masterprosjekt, f.eks litteraturgjennomgang på et selvvalgt tema eller drøfting av to forskningsartikler. Studenten skal legge fram for medstudenter og lede en samtale om temaet. Omfang: 2500 ord +/- 10 %, (par leverer 3000 ord). Målform: bokmål.
  • Flerfaglig prosjekt knyttet til praksis på småskoletrinnet med fokus på kreative og utforskende arbeidsmåter. Gruppebasert
  • Muntlig presentasjon av prosjektet, gruppevis (15 minutter) for medstudenter

 

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet prosjekt/skriftlig oppgave

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen, 5 dager. Omfang: 4000 ord +/- 10%.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Henviser til praksisplan for GLU 1-7. og kap. 7 om veiledet praksis i forskrift om studier for NLA Høgskolen. Ordinær praksis i semesteret er 3 uker. I tillegg kreves 5 dager med godkjent punktpraksis i barnehage.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer

Aamot, S & Hauge, A.-M. (red.) (2013). Snakk med oss. Samarbeid mellom foreldre. barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s.11-179)

Allern, Tor-Helge (2015). Dramaturgi i undervisning og læring. I Kjelen, Hallvard (red.) Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget. (s 31 – 58)

Andersen, H.P & Fiskum, T.A. (2014). Hva er uteskole? – Noen begrepsavklaringer. I Fiskum, T.A. &Husby, J.A (red.) Uteskoledidaktikk – Ta med fagene ut. Latvia: Cappelen Damm Akademisk. (s 15-27)

Andreassen, B.-O. & Olsen, T.A. (2018). Samisk innhold i skolen – kunnskap, rettigheter og mangfoldskompetanse. I Schetne, E. & Skrefsrud, T.A (red). Å være lærer i en mangfoldig skole. Oslo: Gyldendal. (s.130-144)

Andrews, P. & Sayers, J. (2015). Identifying opportunities for grade one children to acquire foundational number sense: Developing a framework for cross cultural classroom analyses, Early Childhood Education Journal, 43(4), 257-267. Doi: 10.1007/s10643-014-0653-6

Backmann, K & Skove, G.K. (2015). Hva med gråsoneelevene? I Haug. P (red.). Elev- og lærarrolla vilkår for læring. Oslo: Samlaget. (s.85- 111)

 

Bakke, J.O. & K. Kverndokken. (2017). Den skal tidlig krøkes – om bruk av visuelle metaforer og modeller som medierende redskap i en begynnende skriveundervisning. I Kverndokken, K, N. Askeland & H.H. Siljan (red). Kvalitet og kreativitet i klasserommet. Bergen: Fagbokforlaget. (s.47-68)

Ballangrud, B.B og Madsen, J. (2016). Mangfold og inkludering i barnehage og skole: ledernes stemmer. I: Børhaug, F. B. og Helleve, I (red.). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s.89-105)

Becher, A.A. (2018). Er klasserommet tilpasset skolestarteren? Materialitet, kropp og fysisk miljø i første klasse. I K. Palm & Michaelsen, E (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 57- 86)

Bjerke, C. & Johansen, R. (2017). Begynneropplæringen i norskfaget. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap 1, s. 13-28)

Björklund, C., Magnusson, M., & Palmér, H. (2018). Teachers’ involvement in children’s mathematizing – beyond dichotomization between play and teaching. European Early Childhood Education Research Journal, 26(4). (s.469-480)

Bjørnshol, S. (2017). Tren tanken – om læringsstrategier i klasserommet. I Kverndokken, K, Askeland, N & Siljan, H.H. (red). Kvalitet og kreativitet i klasserommet. Bergen: Fagbokforlaget. (s.269-291)

Broström, S., Løntoft, J., López, K. J. d. & Sæterdal, I.-J. (2013). Dialogisk lesing i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk forum.

Budal, Ingvil Brügger (2017). “Talemål og lokale namn som språkdidaktisk arbeid med dei minste: Ein kime til vidare arbeid”. I Nynorsk med dei minste, red. Eli Bjørhusdal og Ingvil Brügger Budal, s. 197–215. Det Norske Samlaget.

 Bø, I. (2014). Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst.. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 5)

Carlsen, M. (2016). Matematiske samtaler i barnehagen: Utfordringer og muligheter. I R. Herheim og Johnsen-Høines, M (red.). Matematikksamtaler. Undervisning og læring – analytiske perspektiver. Bergen: Caspar Forlag. (s.221-239)

Carlsen, M., Erfjord, I., Hundeland, P. S., & Monaghan, J. (2016). Kindergarten teachers’ orchestration of mathematical activities afforded by technology: agency and mediation. Educational Studies in Mathematics, 93(1): s. 1-17. DOI 10.1007/s10649-016-9692-9

Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2017). Matematikk for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm. (kap 2)

 

Eriksen, E., Solem, I. H., & Uleberg, I. (2018). På jakt etter elevers algebraiske tenkning. I K. Palm & Michaelsen, E. (red.). Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. (s.187-212)

 

Gamlem, S. M. (2015). Lærarrolla i høve tenkemåtar, vurdering og tilbakemelding. I Haug. P. Elev- og lærarrolla vilkår for læring. Oslo: Samlaget. (s.225- 244)

Gamlem, S. M. (2015). Vurdering for læring – elevar sine oppfatningar om nyttig tilbakemelding. I Haug. P. Elev- og lærarrolla vilkår for læring. Oslo: Samlaget. (s.201- 221)

 

Gilje, Ø, Langfald, Ø. F. og Ludvigsen, S. (2018). Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Bedre skole 4/2018: 22-27. Kan lastes ned fra https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole/debatt/2018/november/dybdelaring--historisk-bakgrunn-og-teoretiske-tilnarminger/ (051218)

Hagtvet, B. E. (2014). Skrivingens betydning i den tidlige lese- og skriveutviklingen. I R. E. Hvistendahl & A. Roe (Red.), Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. (s. 109 - 128). Oslo: Novus forlag.

Helleve, I. (2016). Undervisningens utfordringer og muligheter. I: Børhaug, F. B. & Helleve, I. (red.). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s.15-26)

Hinna, Kristin R.C., Moberg, L og Lindén, N. (2018). Språkopplæring på småskoletrinnet. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 2-6)

Hirvonen, V. (2014). Samisk barnekultur – mellom lokal og global kultur. (8 sider) Kan lastes ned http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/

Hognes, H.D. (2010). Læring og sammenheng mellom barnehage og skole. I: Hognes H.D. (red), Angell, M-L. og Nordtømme, S. Barnehagens læringsliv. Bergen: Fagbokforlaget. (s.143-175)

Husby, J.A & Fiskum, T.A. (2014). Undervisningsmetoder ute og inne – den gode sammenhengen. I Fiskum, T.A. & Husby, J.A (red.) Uteskoledidaktikk – Ta med fagene ut. Latvia: Cappelen Damm Akademisk (s 30 – 43)

Imenes, O.G. (2018). Definerende egenskaper og sjangerkjennetegn. Tverrfaglighet mellom norsk og matematikk i begynneropplæringen. I K. Palm & Michaelsen, E (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.213-227)

Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 7-8, s. 120-146)

Michaelsen, E. (2018). Dynamisk kartlegging av leseutvikling de første skoleårene. I K. Palm & Michaelsen, E (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.139-160)

Munkebye, E. (2014). Utforskende samtale for læring. I Fiskum, T.A. & Husby, J.A (red.) Uteskoledidaktikk – Ta med fagene ut. Latvia: Cappelen Damm Akademisk (s 44 – 58)

Nosrati, M., & Wæge, K. (2015). Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk. Matematikksenteret. (15 sider)

Palm, K. (2018). Enspråklig begynneropplæring i flerspråklige klasserom? Om lese- og skriveopplæringen i første klasse.  I K. Palm & Michaelsen, E (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.115-135)

Reindal, S.M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I Hausstätter, R.S. & Reindal, S.M (red.). Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte. Oslo: Cappelen Damm. (s.143-156)

Palm, K. og Ryen, E. (2018). Kartlegging for tilrettelegging. En drøfting av kartlegging av andrespråkselevers norskkompetanse. I Danbolt, A.M.V., Alstad, G.T. og Randen, G.T. (red.). Litterasitet og flerspråklighet. Muligheter og utfordringer for barnehage, skole og lærerutdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 219-238).

Sandvik, M. (2018). 1:1 iPad i den første lese-og skriveopplæringen? I K. Palm & E. Michaelsen (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.91-111)

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 5 s.244-275)

Skaret, A. (2018). Annerledeshet i dyrefortellinger, slik barn ser det. En resepsjonsanalyser av bildeboka Prikken av Margret Rey og H.A. Rey. I Danbolt, A.M.V., Alstad, G.T. og Randen, G.T. (red.). Litterasitet og flerspråklighet. Muligheter og utfordringer for barnehage, skole og lærerutdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 123-140).

Smith, K. (2016). Vurdering i en flerspråklig kontekst. I Børhaug, F. B. & I. Helleve (red.). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s.75-86)

Stein, M. K., Randi, A., Engle, R. A., Smith, M. S., & Hughes, E. K. (2008). Orchestrating productive mathematical discussions: Five practices for helping teachers move beyond show and tell. Mathematical Thinking and Learning, 10. (s.313-340)

Svanes, I.K. & Andersson- Bakken, E. (2018). En lærers bruk av spørsmål som stillasbygging i lese- og skriveopplæringen. I K. Palm & E. Michaelsen (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.163-183)

Tollefsen, T.K. & Martinsen, A. (2014). God skolestart for urolige barn. Spesialpedagogikk nr. 7. (s.20–25)

Tønnessen, E. S. og Vollan, M. (2010). Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Kap 1, 2, 6 og 7.)

Åmot. I. & Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner. I R.I Skoglund & Åmot, I. Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (s.17-37)