Forkunnskapskrav

Opptakskrav er normalt oppnådd gjennom en bachelorgrad med 80 studiepoeng fordypning i teologiske emner med et karaktersnitt på C eller høyere (ECTS).

For detaljer og alternative opptakskrav, se studieplanen for Master in Theology and Ministry.

Master in Theology and Ministry. oppfyller bare kompetansekravet for kateketer i en kombinasjon med Bachelor i PTL eller andre utdanninger som inneholder et minimum av 60 studiepoeng veiledet kirkelig praksis.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i Master in Theology and Ministry - studeretning Kateket.

Innledning

Dette studieemnet oppfyller kravene til faglig fordypning for kateketer i Den norske kirke, eller for tilsvarende arbeid i menigheter og organisasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

• har avansert kunnskap om kirkelig undervisning og trosopplæring i Den norske kirke.
• har spesialisert kunnskap om kirkelig undervisning i relasjon til offentlig skole og administrasjon, ulike trossamfunn, organisasjoner og frivillighet.
• har god kjennskap til nyere teoridannelse og metodeutvikling innen kirkelig pedagogikk
• kan anvende kunnskap fra pedagogikk, psykologi, ledelsesfag og samfunnsfag på en innovativ måte i kirkelig undervisning
• har god kjennskap til sammenhenger mellom kirkens kår i samfunnet og kirkelig undervisning, historisk og i dag

Ferdigheter

Kandidaten :

• kan reflektere over sammenhenger mellom teologi og pedagogisk praksis, og pedagogisk teori og kristen opplæringspraksis.
• tenke strategisk om kirkens plass i den lokale konteksten, og trosopplæringsarbeidets funksjon i kirkens liv
• kan metoder for å planlegge og strukturere sitt eget arbeid både på kort og lang sikt.
• behersker metoder for å planlegge og motivere for kollegasamarbeid og frivillighet
• kan gjøre seg nytte av relevant kunnskap og forskningsresultater fra andre felt enn kirkelig undervisning
• kan reflektere kritisk omkring planlegging og gjennomføring av større og mindre trosopplæringstiltak og lede unge og voksne i gjennomføringen av disse tiltakene.
• er tilstrekkelig utstyrt med teori og metode fra forskningsfronten innen kirkelig undervisning og religionspedagogikk til å kunne planlegge et selvstendig og begrenset forskningsprosjekt

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan forholde seg til yrkesfaglige etiske problemstillinger innen kirkelig undervisningstjeneste
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter innen kirkelig undervisning for a– gjennomføre arbeidsoppgaver
• kan kommunisere et selvstendig arbeid og behersker religionspedagogiske språk og begreper
• kan delta i en faglig debatt om menighetspedagogiske emner
• kan bidra til en fornyelse av kirkelig undervisning

Innhold

Første hovedfokus i TAM323 er hvordan kontekst former vår kirkelige undervisningspraksis. Hvordan samfunnsforhold og idé-strømninger har formet og former den kirkelige undervisningspraksis

Andre hovedfokus er sammenhenger mellom kontekst, teori og praksis i kirkelig undervisning, og hvordan innsikter fra tilstøtende fag som historie, teologi, pedagogikk, psykologi og sosiologi kan berike og utfordre kirkelig praksis. Dette vil gi kunnskap og erfaring med å arbeide induktivt og deduktivt i en kirkelig kontekst.

En samling av relaterte og relevante tema og teorier knyttet til kirkens undervisningspraksis vil danne et tredje tyngdepunkt i faget. Herunder hører undervisningsledelse, frivillighet, kirkelig- og offentlig administrasjon, barns utvikling, filmanalyse og universell utforming.

Arbeids- og undervisningsformer

To ukelange undervisningssamlinger som består av foredrag, seminarundervisning og case-basert gruppeprosjekter.

Et læringsopplegg på læringsplattformen Itslearning som strekker seg over åtte uker med: videoforelesninger, selvstudium av pensum, online kontortid og innleveringer.

Veiledet praksis innen kirkelig undervisning i en lokal sammenheng m/ praksisrapport.

Arbeidsomfang

375 timer.

Arbeidskrav

• 80% tilstedeværelse på undervisningssamlingene er et krav. (Alternative arbeidskrav kan bli godtatt ved gyldig fravær).
• 6 mindre online innleveringer.
• 50 timer veiledet praksis
• Levert politiattest
• Praksisrapport

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Endelig vurdering i TAM323 er knyttet til en prosjektoppgave og består av en film og et refleksjonsnotat.

• Filmen skal dokumentere et undervisningsoppdrag som studenten har forberedt og gjennomført i en faktisk menighet.
• Refleksjonsnotatet begrunner og diskuterer de valgene som er tatt i prosessen.

Undervisningsoppdraget bør ha 30-60 minutters varighet.

Prosjektoppgaven er et selvstendig arbeid og vurdert etter standard karakterskala (ECTS)

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Prosjektoppgaven vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

50 timer veiledet praksis.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

1100 sider:

Askeland H. 2012. Menigheten som organisasjon og trossamfunn. Organisasjonsteoretiske grunnperspektiver og forståelsen av menighet i endring. I: Birkedal E, Hægstad H. og Lannem T.S: Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter. Oslo. IKO-Forlaget (22 s.)

Askeland H. 2012. Endringsledelse - muligheter og utfordringer for en kirke i endring. Lederroller, ledelse og kompetansebehov. I: Birkedal E, Hegstad H. og Lannem T.S: Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter. Oslo. IKO-Forlaget (16 s.)

Berryman J.W.2009.Theologizing with Children. A Parable Approach in Iversen G. Mitchell G and Pollard G. Hovering over the face of the deep. Philosophy, theology and children. Waxmann. Münster. (18 s.)

Brueggemann W. 2012.The Practice of Prophetic Imagination: Preaching an Emancipating Word. Minneapolis. Fortress Press 

Dokka T.S. 2000. Hva er ledelse i kirkaI? I Huse M. Prest og ledelse. Oslo: Verbum forlag. (20 s.)

Egan K. 1997 The Educated Mind. How Cognitive Tools Shape Our Understanding. The University of Chicago Press. Chicago and London.

Fretheim K. 2014 Ansatte og frivillige . Endringer i Den norske kirke. Prismet Bok. IKO-forlaget Oslo. S.9-73 og 121 - 138 (77 s)

Fowler J.W. 2000. Becoming adult – Becoming Christian. Adult development and Christian Faith. San Francisco: Jossey- Bass. (121 s.)

Høeg I.M. 2010. –Men aller mest trenger vi disse ordningene for de enfoldige og unge– Konfirmanter, ritualer og rituell erfaring. I Krupka B. og Reite I.(red) Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land. Prismet bok IKO-Forlaget . Oslo. s 108 – 129 (21s)

Illeris K.(red) 2007. Læringsteorier, 6 aktuelle forståelser. Roskilde: Roskilde universitetsforlag (157 s.)

Innanen T. 2010 Bortglömd i en låda. Konfirmandplanernas betydelse fôr konfirmandmedarbetare. i Krupka B. og Reite I.(red) Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land. Prismet bok IKO-Forlaget . Oslo. s 48 - 71 (23 s.)

Jensen R. 2007. Kirkens trosopplæring: historiske og systematisk-teologiske perspektiver i Johnsen E.T. Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter Oslo: Det praktisk-teologiske seminar, 2007 (16 s.)

Johnsen E. T. 2008. Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog. I Sagberg S. Barnet i trosopplæringen: pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn. Oslo: IKO-forlaget, (23 s.)

Kirkerådet. 2003. Gud gir - Vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Kirkerådet.

Leganger-Krogstad H. 2012. Trosopplæring som drivhjul i menighetsutvikling? Fellesskapslæring i kirken. I: Birkedal E, Hegstad H. og Lannem T.S: Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter. Oslo. IKO-Forlaget (20 s.)

Lorentzen. H 2014 . Kirke, Idrett og frivillige. I Fretheim K. 2014 Ansatte og frivillige . Endringer i Den norske kirke. Prismet Bok. IKO-forlaget Oslo. S.109 – 120 (11 s)

Opsahl.C.P. 2007. Hiphopens ungdomskultur I møte med kirkens gudstjenestetradisjon. I Johnsen E.T. Barneteologi og kirkens ritualer: perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. (12 s.)

Porkka J. (2010) Av sine egne skal du høre detUnge frivillige ledere i konfirmandarbetet. . I Krupka B. og Reite I.(red) Mellom pietisme og pluralitet. Konfirmasjonsarbeid i fire nordiske land. Prismet bok IKO-Forlaget . Oslo. S. 90 - 107 (28 s.)

Pazmino R.W. 2008. Foundational Issues in Christian Education: An Introduction in Evangelical Perspective: An Introduction. 3rd edition. Baker academic. Grand Rapids. (253 s.)

Roberto J. 2010. Faith Formation 2020. Designing the Future of Faith Formation. Lifelong Faith Associates. Naugatuck. Connecticut. (100 s.)

Roose H. 2009. Biblical texts and Theologizing with Children: (How) Do they go Together. in Iversen G. Mitchell G and Pollard G. Hovering over the face of the deep. Philosophy, theology and children. Waxmann. Münster. (14 s)

Sagberg.S. 2015. Holistic Religious Education – is it possible? The complex web of religion, spirituality and morality. Waxmann. Münster. (155 s.)