VUHPED802 Universitets- og høgskolepedagogikk

Alle versjoner:
VUHPED802 (2022—2023)
VUHPED802 (2021—2022)
VUHPED802 (2020—2021)

Emnekode: VUHPED802

Emnenavn: Universitets- og høgskolepedagogikk

Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Studiet er rettet mot tilsatte med undervisnings- og veiledningsoppgaver i høyere utdanning. Det forutsettes at deltakerne har undervisningsoppgaver mens de gjennomfører emnet. Ved opptak prioriteres ansatte ved NLA Høgskolen.

Anbefalte forkunnskaper

Erfaring fra undervisning og FOU i høyere utdanning.

Relevans i studieprogrammet

Emnet skal dekke kravene til dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2018-09-12-1322

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129?q=forskrift%20om%20opprykk

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Høgskolepedagogisk basiskompetanse innebærer å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og veiledning, både individuelt og i samarbeid med kolleger på en måte som fremmer studentenes læring og deres personlige og faglige utvikling.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: 

Kunnskap

Studenten har:

  • kunnskap om teorier, prinsipper og metoder for undervisning i høyere utdanning
  • kjennskap til aktuelt lov- og regelverk knyttet til undervisning og veiledning i høyere utdanning, og kompetanseopprykk
  • kunnskap om profesjonsetikk for tilsatte med undervisnings- og veiledningsoppgaver i høyere utdanning
  • kunnskap om studenters læring i høyere utdanning, sammenhenger mellom studentenes læringsaktiviteter, undervisningsmetoder, vurderingsordninger og fagenes egenart, og hvordan en kan legge til rette for dybdelæring og tverrfaglighet
  • kjennskap til hvordan digitale verktøy og medier kan anvendes for å utvikle fleksible undervisnings- og læringsmiljøer

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • anvende eksisterende teorier, prinsipper og metoder som grunnlag for planlegging av læringsaktiviteter, undervisnings- og vurderingsformer med tanke på studenters læringsutbytte
  • anvende aktuelle styringsdokumenter knyttet til høyere utdanning i arbeidet med emne- og programplaner, og analysere og forholde seg kritisk til dem
  • gjennomføre undervisning og vurdering der det er samsvar mellom læringsmålene i et emne og aktivitetene studentene involveres i
  • selvstendig og i samarbeid med kolleger anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle egen undervisning, formidling, veiledning og vurdering på en måte som fremmer studenters dybdelæring
  • analysere og forholde seg kritisk til eget lærings- og kunnskapssyn og begrunne egen undervisningspraksis faglig

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og gjennomføre pedagogiske utviklingsarbeid i forbindelse med egen undervisning og veiledning
  • utøve etisk forankret undervisning og veiledning med trygghet, kvalitet og variasjon tilpasset fagets og utdanningens særtrekk, studentenes forutsetninger og situasjonsbetingede forhold
  • kritisk analysere og videreutvikle egen undervisning med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra studenter og kolleger

Innhold

Deltakerne skal arbeide med teori og praksis på varierte måter. Emnet søker å framstille høgskolepedagogikk som en helhet der deltakerne skal utforme sin faglige identitet gjennom handling, muntlig formidling, opplevelser, observasjon, refleksjon, erfaringslæring, veiledning og vurdering. Både deltakernes egen læring og det å utvikle kompetanse i å undervise, veilede og lette andres læring vil bli vektlagt.

Seminar 1: Praktisk bruk av digitale læringsressurser. Konkret bruk av case/plattformer for læring og samhandling, Å skape gode læringsmiljø). Pensum blir gitt i forkant av seminaroppstart/forstudie. Etterfølges av arbeidskrav.

Seminar 2: Praktisk presentasjonsteknikk i undervisning og fremføringer. Vekt på presisjon i muntlig formidling (undervisning og veiledning). Inneholder kort introduksjon, og praktiske øvelser etter stasjonsrotasjonsprinsippet. Pensum: Torgersen, G. E. (2005/11). Profesjonell presentasjonsteknikk for ledere og brifere. Stjørdal: Læringsforlaget. Det gis en kort forstudie før seminardag. Etterfølges av arbeidskrav.

Seminar 3: Akademisk kompetanse og opprykksystem. Om tenkning, kultur, kompetansekrav og utvikling av kompetanseprofil for akademiske opprykk. Merittering: Hva teller – og hva teller ikke?

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil bli organisert i en fellesdel og en del med valgbare seminarer, med stedbasert, fysisk undervisning kombinert med en nettbasert økt.

Fellesdel

3-deling: Samlinger (80 timer), UH-pedagogisk utviklingsarbeid/paper (80 timer) og mentor/kollegaveiledning/presentasjon/didaktiske opplegg (60 timer), som kan knyttes til utviklingspaperet (datagrunnlag)

Samlinger: 2-dagers samling høst og vår, 1 nettbasert økt i løpet av høsten.

UH-pedagogisk utviklingsarbeid/paper: Deltakeren vil gjennom hele studiet arbeide med et UH-pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til egen undervisning/veiledning.

Mentorveiledning/kollegaveiledning: Som en del av studiet vil det være krav om deltakelse i kollegagrupper, hvor man observerer i og samtaler om hverandres undervisning og veiledning. Vil også gjelde for enkelte valgbare seminar.

Valgbare seminarer

3 valgbare seminarer (á 20 arbeidstimer), over ulike tema. Minst ett av seminarene skal velges. Undervisningen/øvelser gjennomføres på en dag, samt forstudie/forberedelse, etterarbeid (refleksjonsnotat/arbeidskrav).

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav

  • Obligatorisk tilstedeværelse på samlingene (minimum 80%)
  • Obligatorisk deltagelse på øvelser og presentasjoner/Muntlig

Arbeidskrav (minimum 80%)

  • Tekst om eget pedagogisk credo, 1000 ord (i forkant av oppstart).

Det gis rammer for tekst og innhold

  • Refleksjonsnotat i etterkant av valgfrie seminar, á 500 ord, etter angitte rammer og presentasjonsform

Ved ikke godkjente tekster har deltakeren en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet tekst. Fravær på inntil én av samlingene kan erstattes med avtalt skriftlig arbeid knyttet til tema.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikkje godkjent

Avsluttende vurdering

UH-pedagogisk utviklingsnotat/paper med utgangspunkt i egen undervisning. Denne leveres individuelt som hjemmeeksamen.

En orientering om krav og innhold blir gitt. Omfang: 4500 ord (eks formalia).

Mal for teksten, konkretiseringer og plan for fremdrift i utviklingsprosjektet kommer ved studiestart (forstudie, samlinger og veiledning underveis).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Bestått / Ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Engelsk.

Praksis

Ikke egen praksisdel, men emnet vil inneholde øvelser og presentasjoner.

Studiepoengreduksjon

Hvis godkjent UHPED fra andre høgskoler og universiteter vurderes reduksjon eller fritak for UHPED NLA.

Evaluering av emnet

Emneevaluering etter NLA Høgskolen sitt kvalitetssystem.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Pensum vil bestå av fellespensum (ca 350s) og et valgpensum til UH-pedagogisk utviklingsarbeid/paper (ca 350s ) som legges opp av hver deltaker knyttet til egne undervisnings- og veiledningsoppgaver. Kurs 1, 2, og 3 har eget pensum som gjøres kjent i forkant av kursoppstart.

 

Fellespensum:

Ambrose, S.A., Bridges, M.W., DiPietro, M., Lovett, M.C. & Norman, M.K. (2010). How learning works. 7 research-based principles for smart teaching. San Fransico: Wiley Jossey-Bass. (Kap. 1-2, 30s.)

https://firstliteracy.org/wp-content/uploads/2015/07/How-Learning-Works.pdf

 

Caspersen, J. & Frølich, N. (2014). Læringsutbytte som styringsredskap for ledelse i høyere utdanning. I: Frølich, N., Hovdhaugen, E. & Terum, L. I. (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 4, s. 58-78 (20s).

 

Chemi, T. & Krogh, L. (Eds.). (2017). Co-Creation in Higher Education: Students and Educators Preparing Creatively and Collaboratively to the Challenge of the Future. Rotterdam: Sense Publishers. Utvalgte kapitler (30s): Setting the Stage for Co-Creation in Higher Education.

https://www.researchgate.net/publication/319091600_Co-creation_in_Higher_Education_Students_and_Educators_Preparing_Creatively_and_Collaboratively_to_the_Challenge_of_the_Future

 

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Utvalgte kapitler, 50s).

 

Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81–112. https://doi.org/10.3102/003465430298487

 

Kvernbekk, T. (2005). Det semantiske teorisynet. I: Kvernbekk, T., Pedagogisk teoridannelse. Oslo: Fagbokforlaget, kap 2, s. 54-70 (24s).

 

Phenix, P. H. (1988). The Diciplines As Curriculum Content. In J. R. Gress & D. E. Purpel (Eds.), Curriculum. An Introduction to the Field. Berkeley: McCuthan Publishing Corporation, pp. 139-148 (9s).

 

Strømsø, H. I., Hofgaard Lycke, K. og P. Lauvås (red.) (2016), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Utvalgte kapitler, 50s), kap 7 og kap 10.

 

Sæverot, H., Grimseth, G. & Hope, C. (2020). Undervisning som forebygger dannelse av udemokratiske holdninger. Videoobservasjoner og gruppeintervjuer på ungdomstrinnet. Nordisk Tidskrift för Allmän Didaktik, 6(1), 1-20. (20s).

 

Torgersen, G. E. & Sæverot, H. (2015). Strategisk didaktisk modell for det uforutsette. I: Torgersen, G.E. (Red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen/Oslo: Fagbokforlaget, kap 19, s. 317-337 (20s).

 

Torgersen, G. E., Steiro, T. & Sæverot, H. (2015). Den fjerde vei – indirekte danning mot det uforutsette. I: Torgersen, G.E. (Red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen/Oslo: Fagbokforlaget, kap. 17, s. 297-309 (11s).

 

Werler, T. (2015). Refleksiv improvisasjon. Undervisning for det uforutsette. I: Torgersen, G.E. (red.), Pedagogikk for det uforutsette. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget, s. 283-296 (13s).

 

 

Anbefalt støttelitteratur/ forslag til ressurser: Utgangspunkt for utdypninger av fellespensum, selvvalgt litteratur til UH-pedagogisk utviklingsarbeid/ tilleggslitteratur.

 

Andersen, H. L. (2010). “Constructive alignment” og risikoen for en forsimplende universitetspedagogikk”. Dansk universitetspedagogisk Tidsskrift, (9), s. 30-35.

 

Barnett, R. (2004). Learning for an unknown future. Higher Education Research & Development, 23(3).

https://admin.hv.se/globalassets/dokument/stodja/paper-theme-2-5.pdf

 

Biggs, J. B. & Tang, C. (2011). Teaching for Quality Learning at University. What the Student Does. New York: McGraw Hill, 4th edition.

 

DIKU. Digital tilstand 2018. Digitalisering for utdanningskvalitet og aktiv læring i høyere utdanning.

https://diku.no/rapporter/digital-tilstand-2018-digitalisering-for-utdanningskvalitet-og-aktiv-laering-i-hoeyere-utdanning

 

Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques. Psychological Science in the Public Interest14(1), 4–58. doi:10.1177/1529100612453266

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-01-96

 

Forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-11-08-1846

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Lovadata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-11-08-1846/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

 

Fry, H., Ketteridge, S. & Marshall, S. (Eds.). (2014). A Handbook for Teaching and Learning in Higher Education. New York/London: Routledge, 4th Edition.

 

Fullan, M., McEachen, J. & Quinn, J. (2018). Dybdelæring. Cappelen Damm Akademiske, oversatt av Frantz Terje Gregersen.

 

Harvey, L., & Green, D. (1993). Defining quality. Assessment and Evaluation in Higher Education, 18(1), 9-34. (Klassiker-tekst).

 

Havnes, A. (2015). Læring i høyere utdanning. Om forholdet mellom identitet, kunnskap og læring. I: Frølich, N., Hovdhaugen, E. & Terum, L. I. (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 11, s. 203-227 (24s).

 

Jank, W. & Meyer, H. (2006). Didaktiske modeller. Grundbog i didaktik. Hans Reitzel. ISBN: 9788702029185 (Dansk oversettelse av Jens Peter Christiansen, Gyldendal Lærerbibliotek , 5. opplag).

 

Krumsvik, J. & Jones, Ø. L. (2017). Utdanningsledelse og digitale læringsformer i høyere utdanning. Uniped 01/2017(40). Hentet fra:

https://www.idunn.no/uniped/2017/01/utdanningsledelse_og_digitale_laeringsformeri_hoeyere_utdanni

 

Kvernbekk, Tone. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Lauvås, Per; Lycke, Kirsten Hofgaard & Handal, Gunnar (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202480363 (Kapittel 2-3, 31s.)

 

Loeng, S. (2009). Andragogikk - en historisk og faglig gjennomgang. Stjørdal: Læringsforlaget. (154s).

 

Mathiesen, P. (2013). Videofeedback – veien til bedre veiledning på skriftlige arbeider i høyere utdanning? I Y. Nordkvelle, T. Fossland, & G. Netteland (red.), Kvalitet i fleksibel høyere utdanning – nordiske perspektiver. Trondheim: Akademika forlag, s. 155-174.

 

Mayer, R. E. (2017). Using multimedia for e-learning. Journal of Computer Assisted Learning, 33(5), 403–423. Retrieved from https://doi.org/10.1111/jcal.12197

 

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). (2014). Kunnskapsdepartementet. https://www.nokut.no/siteassets/nkr/250414_nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr.pdf

 

Nasjonale veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk basiskompetanse. (2019).

https://www.uhr.no/temasider/karrierepolitikk-2/nasjonale-veiledende-retningslinjer-for-uh-pedagogisk-basiskompetanse/

 

NIFU. (2016). Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning. Elisabeth Hovdhaugen, Per Olaf Aamodt, Ingvild Reymert & Bjørn Stensaker. Arbeidsnotat 2016:3. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2385479

 

NLAs kvalitetssystem høyere utdanning. Strategier, skjemaer og annet materiale. Internt.

 

NOKUT. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Ressursside.

https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/

 

NOU 2020:3. Ny lov om universiteter og høyskoler. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018.

Avgitt til Kunnskapsdepartementet 13. februar 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/

 

Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Oslo: Gyldendal, 2. utgave.

 

Sandvoll, R., Dørum, K. & Solberg, M. (2017). Vitenskapelig ansattes refleksjoner om utvikling av egen undervisning. Uniped, 40, nr 4-2017 s.284-298. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2017/04/vitenskapelig_ansattes_refleksjoner_omutvikling_av_egen_un

 

Schindler, L., Puls-Elvidge, S., Welzant, H., & Crawford, L. (2015). Definitions of quality in higher education: A synthesis of the literature. Higher Learning Research Communications, 5(3), 3-13.

http://dx.doi.org/10.18870/hlrc.v5i3.244 https://www.hlrcjournal.com/index.php/HLRC/article/view/244/217

 

Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Utvalgte kapitler, 40s)

 

Svein Loeng, Britt Paula Mørkved og Brit Solli Isachsen (red.). (2019). Studentaktiv læring – praksisnær undervisning i høyere utdanning. Cappelen Damm Akademiske, NOASP Open Access: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/72

 

Sæverot, H. (2017). Pedagogikkvitenskap. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Torgersen, G.-E. (Red.). (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen/Oslo: Fagbokforlaget.

 

Vestøl, J. M. (2004). Didaktiske modeller i PPU-studiet - Med særlig henblikk på religionsdidaktikken. En skisse. Oslo: Universitetet i Oslo, ILS. http://folk.uio.no/jonv/reldid/didmod/Didaktiske_modeller.pdf

 

Ressurser UHPED (UiO): https://uio.bibsys.no/courses/24

 

Fellespensum valgbare kurs

 

Kurs 1: Praktisk bruk av digitale læringsressurser

Abeysekera, L., & Dawson, P. (2014). Motivation and cognitive load in the flipped classroom: definition, rationale and a call for research. Higher Education Research & Development, 34(1), 1–14. https://doi.org/10.1080/07294360.2014.934336 (27 s.)

 

Foldnes, N. (2016). The flipped classroom and cooperative learning: Evidence from a randomised experiment. Active Learning in Higher Education, 17(1), 39–49. https://doi.org/10.1177/1469787415616726 (11 s.)

Guo, P. J., Kim, J., & Rubin, R. (2014). How video production affects student engagement: an empirical study of MOOC videos. Paper presented at the Proceedings of the first ACM conference on Learning @ scale conference, Atlanta, Georgia, USA. (10 s.)

Raaheim, A., & Nysveen, H. (2019). Studentaktiv læring. Uniped, 42(2), 215-234. doi:10.18261/issn.1893-8981-2019-02-08 ER

(20 s.)

 

 

Kurs 2: Praktisk presentasjonsteknikk i undervisning og fremføringer

Torgersen, G. E. (2005/11). Profesjonell presentasjonsteknikk for ledere og brifere. Stjørdal: Læringsforlaget.

 

Kurs 3: Akademisk kompetanse og opprykksystem

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129

NLAs retningslinjer (siste versjon).

Annet materiell formidles via kurset.