4MGL5SA301 Demokrati og deltakelse

Alle versjoner:
4MGL5SA301 (2022—2023)
4MGL5SA301 (2021—2022)

Emnekode: 4MGL5SA301

Emnenavn: Demokrati og deltakelse

Undervisningssemester: Høst

Steder: Oslo

Studieår: 2022–2023

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Samfunnsfag 1 og 2.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne for studentar som skal ta master, samfunnsfag i grunnskulelærarutdanninga.

Innledning

Faget i utdanninga

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15 SP) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterspesialiseringa i samfunnsfag ved grunnskolelærarutdanninga.

Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivil samfunnet og ulikskap kan forståast, og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om sentrale teoriar og omgrep innan fagområdet demokrati og medborgarskap
  • kjenner til sentrale forskingsresultat om skulen si demokratiopplæring og -praksis
  • har kunnskap om sentral teori om sivilsamfunnet og korleis sivilsamfunnet kan fungera som korrektiv til politiske system
  • har kunnskap om korleis ulikskap påverkar moglegheiter for deltaking i skule og samfunn

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektera kritisk over demokratiet sine utfordringar i teori og praksis
  • kan diskutera og problematisera korleis demokratiomgrepet vert brukt i skulen og kan kritisk drøfta skulen si demokratiopplæring
  • kan gjera greie for ulike demokratiteoriar og demokratisyn, drøfta desse kritisk opp mot kvarandre og nytta dei i analyse av ulik empiri
  • kan drøfta og vurdera sivilsamfunnet potensialet som ligg i sivilsamfunnet
  • kan planlegga og gjennomføra undervisning i samfunnsfag som fremjar eleven sine vitskapelege tenkemåtar
  • kan på avansert nivå applisera prinsipp for den læringsorienterte vurderinga i samfunnsfag og slik bidra til at elevane lærer å reflektera over eiga læring og utvikling
  • kan analysera og førehalda seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og nytta denne kunnskap i profesjonsutøvinga
  • kan gjennomføra fagdidaktiske og praksistilknytte utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskingsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan på systematisk vis planlegga, prøva ut i praksis, evaluera og revidera opplegg for læring ut frå ein samfunnsfagleg ståstad
  • kan problematisera samanhengar mellom kunnskapar, teoriar og praksis innan feltet samfunnsfagdidaktikk
  • kan på eit avansert nivå formidla og kommunisera om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga og kan bidra til utviklingsarbeid som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen

Innhold

Emnet har følgjande tema:

Demokrati

Medborgarskap og sivilsamfunnet

Ulikskap og deltaking

Vitskapsteori og metode

Demokrati og deltaking er ei fordjupingseining (15sp) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag. Emnet gjev innsikt i teoriar og praksis som ligg til grunn for korleis demokrati, medborgarskap, sivilesamfunnet og ulikskap kan forståast og på ulike måtar forma skulen. Kurset har eit spesifikt fokus på korleis desse omgrepa vert brukt eller kan brukast i ein didaktisk samanheng. Kurset startar med å leggja eit fundament innan demokratisk teori der nokre av dei klassiske perspektiva vert kombinerte med nyare sentrale bidrag. Medborgarskap analyserer korleis demokratiet kan forståast i skulen og vektlegg opplæringa si rolle i å danna nye medborgarar. Sivilsamfunnet - rommet mellom stat, marknad og individ - kan studerast både som ei støtte og eit korrektiv til det politiske systemet. Her kan også minoritetsstandpunkt og -verdiar få rom og potensielt utfylla og skjerpa demokratiet. Emnet sivilsamfunnet drøftar spenninga i samfunnet ved å studera ei rekkje ulike perspektiv på tilhøvet mellom sivilsamfunnet og demokratiet. Emneområdet ulikskap fungerer som ei eksemplifisering av korleis det å høyra til i ulike sosiale kategoriar formar menneska sitt handlingsrom og moglegheit for deltaking i samfunnet. Studentane får innblikk i teoriar knytt til ulikskap og korleis denne kategorien påverkar deltaking i det norske samfunnet generelt, og i skulen spesielt.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er sett saman ein kombinasjon av nettbasert og campusbasert undervisning. Den nettbaserte undervisninga er felles for studentar som deltek i emnet i Bergen og Oslo. Det vert bygd opp ein nettressurs med t.d. aktuelle dokument, videoar og podkastar, og delar av undervisninga tek i bruk digitale læringsflater.

Undervisninga vert organisert som ein kombinasjon av førelesingar, sjølvstudium og diskusjon av tekstar og studentarbeid i seminar, og det vert sett krav til aktiv deltaking frå studenten i form av innlegg på seminara. Studenten får ansvar for å presentera delar av litteraturen, samt førebu didaktiske refleksjonsspørsmål som utgangspunkt for fagleg diskusjon.

I tilknyting til praksis skal studentane prøve ut ein metode for systematisk profesjonsutvikling, normalt «Lesson study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringar etter praksisperioden spesifiserast ved oppstart av emnet.

Studenten skal dessutan skriva eit essay over eit sjølvvalt tema innan emnet. Essayet skal presenterast munnleg og skriftleg som utgangspunkt for samfunnsfagleg diskusjon og refleksjon.

Arbeidsomfang

Antatt arbeidsmengde for student: ca. 450 timar

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må være godkjende for at eksamen kan gjennomførast.

  • to videoar på fem minutt om eit oppgjeve tema/oppgåve.
  • tre kortare skriveoppgåver knytt til emnets litteratur
  • litteraturrapport knytta til metode for systematisk profesjonsutvekling i løpet av praksisperioden, til dømes «Lesson study».
  • få godkjend problemstilling til eksamensessay
  • gjennomføre to individuelle rettleiingar av eksamensessay
  • Det er krav om deltaking i minst 80% av den organiserte undervisingen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjend / ikkje godkjend

Avsluttende vurdering

  • Eit essay på 5000 ord +/- 10%. Sjølvvald problemstilling skal ta utgangspunkt i emnelitteratur eller problemstillingar frå undervisninga, og vere godkjend av emneansvarleg på førehand.

Tillatte hjelpemidler

 Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det vert gjeve gradert karakter fra A - F, der F er ikkje greidd.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennast etter søknad.

Praksis

Sjå praksisplan for MGLU5.

Evaluering av emnet

Det vil bli føreteke emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. Studenten kan også gje tilbakemelding på emnet i faggruppa/klassen.