Studiets formål

På pedagogikk grunnivå er det fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 - Pedagogiske grunnlagsproblemer, P102 - Oppdragelses- og undervisningslære, P103 - Pedagogisk psykologi og P104 - Pedagogisk sosiologi og historie. Disse fire emnene gir en grunnleggende innføring i pedagogikk, og henger sammen (se Eksamens- og vurderingsordninger for P101-104).

Formålet med Pedagogiske grunnlagsproblemer er å bli mer bevisst det kulturelle mønsteret som vi er en del av, få kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie, og bli bedre i stand til å drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse og undervisning.

Formålet med Oppdragelses- og undervisningslære er å styrke studentenes kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Formålet med Pedagogisk psykologi er å tilegne seg forståelse av psykologiske spørsmål i tilknytning til pedagogiske situasjoner og utfordringer. Det vil her være tale om å forstå seg selv og andre (barn, unge og voksne) og å få innsikt i det mellom-menneskelige samspillet. Psykologien representerer en del av en slik forståelse, og det blir en oppgave å knytte psykologien til andre erkjenningskilder.

Formålet med Pedagogisk sosiologi og historie er å gi innsikt i viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.

Opptakskrav

For å bli tatt opp på årsstudiet kreves generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

Studiets oppbygning

Innhold

Årsstudiet er identisk med første året i bachelorstudiet i pedagogikk. Årsstudiet består av 40 stp. på pedagogikk grunnivå (P101-104) pluss ex.phil og ex.fac.Studenter som har ex.phil og ex.fac fra før, kan velge pedagogikkemnene P270 og P271. Studenter som har tatt årsstudiet har anledning til å søke seg inn på bachelorstudiets andre år. Årsstudiet er ikke en praktisk-pedagogisk utdanning.

Emnene P101-104 må tas som en helhet. Emnene skal gi:

– Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde

– Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse

– Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.

– Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet. 
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger. 
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen

Sentrale tema i P102 Oppdragelses- og undervisningslære vil være:

• Idé og plan
•  

• • • Verdigrunnlag og formålsparagrafer
    • Skolens læreplan og barnehagens rammeplan
    • Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet
•  

• • • Pedagogens rolle og funksjon
    • Yrkesetikk og profesjonalitet
    • Skolekultur og utviklingsarbeid
    • Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke
    • Pedagogiske planleggingsmodeller
    • Innholdet i skole og barnehage
    • Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging
    • Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i P103 Pedagogisk psykologi vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken. 
• Utviklingspsykologiske perspektiver. 
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring. 
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet. 
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i P104 Pedagogisk sosiologi og historie vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur
• Sosialisering som fenomen og begrep
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen
• Familien i samfunnet
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

Eksamen og vurdering

Videre studier

Bestått årsstudium i pedagogikk gir et grunnlag for opptak på mellomnivå/bachelorløp innen faget.

Relevans

Pedagogikkstudiet kan fungere både som allmenndanning, forberedelse til en rekke ulike yrker og som kvalifisering til en bachelor i pedagogikk. Faget er aktuelt for personale innen barnehage, skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og i statlige organ. Innen sosial- og helsesektoren, i ulike typer massemedia, i organisasjoner og bedrifter kan et pedagogisk perspektiv være til hjelp for alle med ansvar for familiespørsmål, danningsspørsmål, formidling, kommunikasjon, veiledning, rettledning og omsorg.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Evaluering

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/