Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Alle versjoner:
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2020Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2019Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2018Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2017Høst)

Studieprogramkode: MGLU5

Studieprogramnavn: Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Kull: 2020 Høst

Undervisningsspråk: Norsk

Studiested: Bergen

Studiepoeng: 300 poeng

Grad: Mastergrad iht §4, 5 år

Oppstart: Høst

Fører til grad/tittel

Master i grunnskolelærerutdanning 5-10

Studiets formål

Grunnskolelærerutdanning 5–10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 5.–10. trinn. Som lærere skal de ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i de unges liv. Lærere må de være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glad i barna på en måte som åpner for gode relasjoner mellom seg og elevene.

Lærere på 5.–10. trinn skal gi de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag i første studieår og foretar endelig valg av masterfag andre studieår. Faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatorisk i 5–10 utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjons-utdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjons-veiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og multireligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Målgruppe

Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på 5.-10. trinn

Opptakskrav

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Krav om skikkethet

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Læringsutbytte

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

 Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
  • har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
  • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
  • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
  • har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet


FERDIGHETER

Kandidaten

  • kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
  • kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
  • kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag
  • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
  • kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
  • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
  • kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
  • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser


GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
  • kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
  • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Studiets oppbygning

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 5–10 tilbyr masterfagene matematikk, KRLE, samfunnsfag og profesjonsrettet pedagogikk. Studenten velger masterfag i løpet av andre studieår. Studenten må ta 60 stp. i både masterfaget og ett annet undervisningsfag i løpet av de tre første årene. Studenten velge 60 stp. norsk eller 60 stp. matematikk. Velger studenten matematikk som masterfag, kan han/hun ta 60 stp. i naturfag, samfunnsfag, KRLE, musikk eller kroppsøving.

Studenten kan i tillegg velge et undervisningsfag på 30 stp., profesjonsrettet pedagogikk 30 stp. (ProP) eller et utvekslingssemester. Studenter som vil ha profesjonsrettet pedagogikk som masterfag, må ta ProP 30 stp.

Alle studenter må ta det obligatoriske faget PEL 60 stp. (30 stp. av PEL er knyttet til 1.–3. studieår og 30 stp. til 4.–5. studieår).

Masterfaget matematikk forutsetter at studenten velger 60 stp. matematikk i de tre første studieårene.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger 60 stp. KRLE i de tre første studieårene.

Masterfaget samfunnsfag forutsetter at studenten velger 60 stp. samfunnsfag i de tre første studieårene.

Masterfaget profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 stp. og et undervisningsfag 30 stp. i 4. studieår som bygger på 60 stp. fra de tre første årene.

I tredje studieår skriver studenten en FoU-oppgave som skal være knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle år gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentens fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Praksis er en integrert del av alle fag, og faglærere (interne profesjonsveiledere) møter studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.–3. studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studenten kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

Praksis 4.–5. studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis. I 4. studieår skal praksisoppgavene ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5. studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i det globale sør (Se Krav for utenlandspraksis i lærerutdanningen, s. 16).

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Profesjonsveiledning er obligatorisk for studenten, og de tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning to ganger i året. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året 1.–4. studieår. Gruppeveiledningen er obligatorisk for studenten. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver og ansvar, samarbeid, samt for-ventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Oppbygging av studiet

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) og PEL (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.). Første studieår har studenten 5 uker praksis.

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.). Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas 2. studieår. Andre studieår har studenten 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.) og et fordypningsfag (Samfunnsfag 2 30 stp., KRLE 2 30 stp. eller Naturfag 2 30 stp.). Studenter som velger matematikk som masterfag, kan bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2 dersom de har tatt 30 stp. i dette faget. Fordypningsfag er lagt til vårsemesteret, men kan ha en oppstart om høsten der det inngår ekskursjoner. Tredje studieår har studenten 6 uker praksis.

4. studieår består av videre fordypning i matematikk (30 stp.), KRLE (30 stp.) eller samfunnsfag (30 stp.), og PEL 2 (15 stp.) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 stp.). Fjerde studieår har studenten 5 uker praksis.

5. studieår består av PEL 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). Femte studieår har studenten 1 uke praksis.

 

Program-modell

Program-modellen synliggjøres i Modell 1. Program-modell for oppbygging av studiet og aktuelle valgfag,

Grunnskolelærerutdanning 5–10

SYKLUS 2 - Praksis 30 dager

Vår

5. år

Høst

Masteroppgave (45 stp.)

Matematikk, KRLE, Samfunnsfag eller Profesjonsrettet

pedagogikk

PEL 2

(15 stp.)

Vår

4. år

Høst

Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og

forskningsetikk

(15 stp.)

PEL 2

(15 stp.)

Matematikk 3, KRLE 3 eller Samfunnsfag 3

(30 stp.)

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

SYKLUS 1 - Praksis 80 dager + 5 dager

Vår

3. år

Høst

Fordypning (30 stp.)

KRLE 2 / NAT 2 / SA 2

Norsk eller Matematikk

(20 stp.)

Vår

2. år

Høst

Norsk eller Matematikk

(20 stp.)

Valg (30 stp.)

KRLE 1 / SA 1 / ProP

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

Vår

1. år

Høst

Norsk eller Matematikk

(20 stp.)

Valg (30 stp.)

Mu 1 / KRØ 1 / NAT 1 / KuHå 1

Innhold

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskning- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og i praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen (Se Modell 1. Program-modell med oppbygging av studiet og aktuelle valgfag, s. 9) ved at tre av semestrene kombinerer norsk eller matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som eksempelvis klasseledelse (1. år), tilpasset opplæring (2. år) og flerkulturelt læringsmiljø (3. år). De fagovergripende profesjonstemaene ivaretas både i fag, praksis og på profesjonsdager (se egen oversikt). Studenten skal også møte disse temaene i sine valgfag (Se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11).

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Alle fag skal arbeide med tema som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering. PEL og praksis har et særlig ansvar for innføring i kontaktlæreroppgaven. Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser. Særlig skal studentens FoU-oppgave og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidra til å bygge opp studentens forskningskompetanse.

Fagovergripende profesjonstema

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se Tabell 1. Fordeling av fagovergripende profesjonstema, s. 11). Temaene utdypes flerfaglig på obligatoriske profesjonsdager (3 dager pr. år).

ørste år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og samiske tema.

Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier og mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager.

Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjons-dagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur.

Femte studieår vil studenten primært arbeide med sitt masterarbeid. I tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen.

Kategori

1. studieår

2. studieår

3. studieår

4. studieår

5. studieår

Hoved-

tema

Å være student og lærer.

Tilpasset opplæring.

Profesjons-etikk, verdier og mangfold.

Skolen som institusjon.

Skolen i samfunnet og kulturen.

Praksis-

tema

Klasseledelse.

Relasjons-kompetanse.

Grunnlegg-ende ferdigheter.

Tilpasset opplæring.

Overgang barnetrinn/


ungdoms-trinn.

Flerkulturelt læringsmiljø.

Psykososialt læringsmiljø.

Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser.

Skole–hjem-samarbeid.

Forskerblikk.

Utviklings- og endringsarbeid.

Skolens plass i samfunnet.

Fagover-gripende tema

Akademisk lesing og skriving.

Flerspråklig praksis.

Samiske tema.

Mangfold.

Psykososialt læringsmiljø.

Forebygging av vold og overgrep.

Bærekraftig utvikling.

Menneske-rettigheter.

Demokratisk deltakelse

Overgang

mellom

barnetrinn / ungdoms-trinn /


videregående skole.

 

Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende kompetanseområder (s. 12) synliggjør progresjon på følgende områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning vektlegger (§ 4-3): Kommunikasjonsferdigheter, digital kompetanse, flerkulturell kompetanse, FoU-kompetanse og estetiske læringsprosesser.

Kompetanse

1. studieår

2. studieår

3. studieår

4. studieår

5. studieår

Forsknings-formidling – hva

Prosjektplan på sidemål

Digital profesjonell utvikling

Språk og makt

Digital skaperkraft og innovasjon

Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig

Digital danning og motivasjon for læring

KRLE-arbeidskrav

Master-oppgave

Kommunikasjons-ferdigheter

Akademisk lesing og skriving Muntlig seminar med

framlegg

Klasseledelse, differensiering og vurdering i digitale

klasserom

Inkludering

Viten-skapelige tenkemåter, forsknings-metoder og

forsknings-etikk

Formidlings-former - hvordan

Digital kompetanse

Lærerrollen og profesjonsfaglig digital identitet

Flerspråklig praksis og

Samiske emner

FoU-oppgave

Innføring metode

Visuell og musikalsk kommunika-sjon

Flerkulturell kompetanse

Generelt om mangfold

Akademisk skriving

DIP:

Fortellerrollen

FoU-kompetanse

Observasjon

Vitenskapelige tenkemåter.

Akademisk lesing og skriving

DIP:

Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema

Estetiske læreprosesser

Drama i praksis (DIP):

Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon

Modell 2. Progresjonsmodell for fagovergripende profesjonstema.

(Etter idé fra Rindal, Lund og Jakhelln (2015): Veier til fremragende lærerutdanning og UiA)

 

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studenten skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Studenter som ikke har valgt norsk som fag må gjennomføre kurs og levere to arbeidskrav på sitt sidemål. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studentene et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene. Trinnene i trappa tar for seg alle de syv områdene i rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK), slik at alle lærerstudenter på NLA får med seg en minste basis etter endt utdanning.

Flerkulturell kompetanse

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisst-gjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL er det lagt inn om lag 15 stp. religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår for å viderutvikle studentens flerkulturell kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2. studieår setter søkelys på samiske barns rettigheter og samisk kultur.

FoU kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU-oppgaven i 3. studieår og masteroppgaven i 5. studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og PEL. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven introduseres i 5. semester og leveres i 5. eller 6. semester. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven 3. studieår, og får individuell veiledning på oppgaven. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse

Studenten oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisningen vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme, samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studenten få kursdager innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring i forskningsformidling. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

  • Forelesninger eller forelesningsrekker
  • Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
  • Refleksjonsnotat
  • Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
  • Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
  • Prosjektarbeid
  • Skriftlige fagtekster
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid/prosessarbeid
  • Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
  • FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr studieår. 

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de to første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. og 2. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamen og vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

 Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering ,som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

  • Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
  • Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet).
  • Hjemmeeksamen ( Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
  • Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale. )
  • Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger.

Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Praksis

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 5.-10. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieår.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling.

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg på å starte opp med utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

Krav for utenlandspraksis i lærerutdanningen

  • Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
  • Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
  • Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
  • Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Utveksling og internasjonalisering

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Avhengig av masterfag, kan studenten kan søke utveksling i 3. eller 7. semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i det globale sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes dessuten blant annet gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Videre studier

Fullført grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn kan kvalifisere for opptak til relevante ph.d-program.

Relevans

Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 5.-10.trinn.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.

Evaluering

Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Andre bestemmelser

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Dette gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av programansvarlig tilsatt i vitenskapelig stilling med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Programansvarlig leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videre-utvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studie-administrasjonen.

Progresjonskrav

For å starte på 3. studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 stp. For å starte på 4. studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 stp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. Studenten må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. Studenten kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet, må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene for fag kan det være tilleggskrav til progresjon.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Emneoversikt

  • MGL5DIP - Drama i praksis GLU 5-10 - 0 sp
  • MGL5FOU201 - FOU-oppgave - 0 sp
  • MGL5KH101 - Kunst og håndverk 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE201A - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE201B - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE301 - KRLE 3 GLU 5-10, KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv - 30 sp
  • MGL5KØ101 - Kroppsøving 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5KØ201 - Kroppsøving 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA103 - Matematikk 1, modul 3 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA201 - Matematikk 2, modul 1 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA202 - Matematikk 2, modul 2 5-10 - 20 sp
  • MGL5MA301 - Undervisningskunnskap i matematikk - 15 sp
  • MGL5MA302 - Bevisføring i matematikkundervisningen - 15 sp
  • MGL5MU101 - Musikk 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5MU201 - Musikk 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5NA101 - Naturfag 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5NA201 - Naturfag 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5NO101 - Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1 - 10 sp
  • MGL5NO102 - Norsk 1, modul 2 5-10, Språk og språkdidaktikk 1 - 10 sp
  • MGL5NO103 - Norsk 1, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 1 - 10 sp
  • MGL5NO201 - Norsk 2, modul 1 5-10, Språk og språkdidaktikk 2 - 10 sp
  • MGL5NO202 - Norsk 2, modul 2 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 2 - 10 sp
  • MGL5NO203 - Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2 - 10 sp
  • MGL5PE101 - Pedagogikk og elevkunnskap 1a 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE102 - Pedagogikk og elevkunnskap 1b 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE103 - Pedagogikk og elevkunnskap 1c 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE201 - Pedagogikk og elevkunnskap 2a 5-10 - 15 sp
  • MGL5PR1 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 1.studieår 5-10, 25 dager - 0 sp
  • MGL5PR2 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 2. studieår 5-10, 30 dager - 0 sp
  • MGL5PR3 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 3. studieår 5-10, 30 dager - 0 sp
  • MGL5PR4 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 4. studieår 5-10 - 0 sp
  • MGL5PROP101 - Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 5-10 - 15 sp
  • MGL5PROP102 - Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning og ulike veiledningstradisjoner 5-10 - 15 sp
  • MGL5SA101 - Samfunnsfag 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5SA201 - Samfunnsfag 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5SA301 - Demokrati og deltakelse - 15 sp
  • MGL5SA302 - Flerkulturelle samfunn - 15 sp
  • MGL5VIT301 - Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer - 15 sp