Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode:
MGLU5
Studieprogramnavn:
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Kull:
2024 Høst
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Bergen
Studiepoeng:
300 poeng
Grad:
Mastergrad iht §4, 5 år
Oppstart:
Høst
Søk opptak på Samordna opptak
Master i grunnskolelærerutdanning 5-10

Grunnskolelærerutdanning 5–10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 5.–10. trinn. Som lærere skal de ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i de unges liv. Lærere må de være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glade i barna og ungdommene på en måte som åpner for gode relasjoner til elevene.

Lærere på 5.–10. trinn skal gi barna og de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Den kompetente lærer er både unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, integrert og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Integrasjon fremmes gjennom samarbeid om tverrfaglige tema og kompetanseområder og gjennom studiemodellen, ved at tre av semestrene kombinerer norsk eller matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Forskning og erfaringsbasering ligger til grunn i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser.

NLA Høgskolen representerer et verdi- og livssynsmessig alternativ i høgskolesektoren. Vår lærerutdanning skal være kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet “- fordi noen trenger deg”. Lærerutdanningen  vil bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne og humanistiske holdninger og verdier (Opplæringsloven, §1-1; NLA høgskolens vedtekter §6). 

Studenter som vil bli grunnskolelærere på 5.-10. trinn

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og enten

- minimum 40 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 3 i matematikk, ELLER

- minimum 35 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift om opptak til høgre utdanning, § 6-1).

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

 Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
  • har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
  • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
  • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
  • har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
  • kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
  • kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag
  • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
  • kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
  • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
  • kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
  • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
  • kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
  • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Syklus 1 består av Pedagogikk og elevkunnskap (30 stp.), to undervisningsfag på 60 stp., samt et tredje undervisningsfag (30 stp.) eller Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.). Et av undervisningsfagene på 60 stp. må være Matematikk eller Norsk. I tredje studieår skriver studentene en FoU-oppgave som normalt vil være knyttet til masterfaget.

Syklus 2 bestå av fordypning i masterfag (30 stp.), Pedagogikk og elevkunnskap (30 stp.), Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.).

Studentene kan velge følgende undervisningsfag: KRLE, Kroppsøving, Kunst og håndverk, Naturfag, Musikk og Samfunnsfag. (NB! Enkelte fag kan utgå dersom søknaden er for lav.) Studenter som er tatt opp på master i Kroppsøving, kan i tillegg velge Friluftsliv tredje studieår. NLA tilbyr Profesjonsrettet pedagogikk som skolerelevant fag; studentene kan velge annet/andre skolerelevante fag i eventuelt utvekslingssemester.

Grunnskolelærerutdanning 5–10 tilbyr masterfagene KRLE, Kroppsøving (eget opptak), Matematikk, Profesjonsrettet pedagogikk og Samfunnsfag. Det er begrenset antall plasser på de ulike masterfagene; opptak blir gjort i tråd med gjeldende opptaksreglement. Studenten velger masterfag andre studieår (med unntak av de som er tatt opp på master i Kroppsøving). Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten velger faget i tredje semester og fordypning i et undervisningsfag (30 stp.) i fjerde studieår.
 

Fag og praksis i de enkelte studieår

Første studieår består av PEL (20 stp.), Norsk (40 stp.) eller Matematikk (40 stp.). I første studieår har studenten 30 dager praksis.

Andre studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.), PEL (10 stp.) og Norsk (20 stp.) eller Matematikk (20 stp.). I andre studieår har studenten 35 dager praksis.

Tredje studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og fordypning i et av de tidligere valgte undervisningsfagene (30 stp.). Det er mulighet for / faglig anbefalt et utvekslingsopphold i utlandet i høst- eller vårsemesteret (avhengig av mastervalg). I tredje studieår har studenten 20 dager praksis. Studenten kan søke om utenlandspraksis i ett av semestrene.

Fjerde studieår består av videre fordypning (30 stp.) i Matematikk, Kroppsøving, KRLE eller Samfunnsfag, Pedagogikk og elevkunnskap (15 stp.) og Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer (15 stp.). I fjerde studieår har studenten 25 dager praksis.

Femte studieår består av Pedagogikk og elevkunnskap 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). I femte studieår har studenten 5 dager punktpraksis.

Studiemodell

STUDIEMODELL FOR GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING, TRINN 5-10

SYKLUS 1

HØST

VÅR

 

ÅR 1

Pedagogikk og elevkunnskap

10 stp.

Norsk eller matematikk

20 stp.

Pedagogikk og elevkunnskap

10 stp.

Norsk eller matematikk

20 stp.

 

 

ÅR 2

 

 

Valgfritt undervisningsfag*

30 stp.

Pedagogikk og elevkunnskap

10 stp.

Norsk eller matematikk

20 stp.

 

 

ÅR 3

 

Valgfag 2* (undervisningsfag/skolerelevant fag/ utveksling)

30 stp.

Fordypning** (masterfag/undervisningsfag/utveksling)

30 stp.

SYKLUS 2

 

ÅR 4

 

Fordypning i masterfag** *

30 stp.

Pedagogikk og elevkunnskap

15 stp.

 

Vitenskap og metode for den forskende lærer

15 stp.

 

ÅR 5

 

Pedagogikk og elevkunnskap

15 stp.

 

Masterfag

(første 15 stp. av 45 stp.)

 

Masterfag

(siste 30 stp. av 45 stp.)

 

*Se fagvalg over
 ** Studenter som velger master i Profesjonsrettet pedagogikk, må velge fordypning i undervisningsfag.
 *** Studenter som velger master i Profesjonsrettet pedagogikk, må velge fordypning i undervisningsfag hvor de har 60 stp. fra syklus 1.

  • MGL1PROP101 - Profesjonsrettet pedagogikk - Danning, kultur og samfunn 1-7 - 15 sp
  • MGL5DIP - Drama i praksis GLU 5-10 - 0 sp
  • MGL5KH101A - Kunst og håndverk: Leire, tre, harde og plastiske materialer. Modul 1 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5KH101B - Kunst og håndverk: Tegning, bilde og tekstilmaterialer. Modul 2 (GLU 5- 10) - 15 sp
  • MGL5KH201A - Kunst og håndverk: Leire, tre, harde og plastiske materialer. Modul 3 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5KH201B - Kunst og håndverk: Tegning, bilde og tekstilmaterialer. Modul 4 (GLU 5- 10) - 15 sp
  • MGL5KØ101 - Kroppsøving 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5KØ201 - Kroppsøving 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE-M - Masteroppgave i KRLE - 45 sp
  • MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel - 20 sp
  • MGL5KRLE211 - KRLE2 5-10 Religion, visuell kultur og danning - 10 sp
  • MGL5KRLE212 - KRLE2 5-10 Drama og teater som læringsformer i KRLE - 10 sp
  • MGL5KRLE213 - KRLE 2 5-10 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
  • MGL5KRLE301 - KRLE 3 GLU 5-10, KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv - 30 sp
  • MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA103 - Matematikk 1, modul 3 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA201 - Matematikk 2, modul 1 5-10 - 10 sp
  • MGL5MA202 - Matematikk 2, modul 2 5-10 - 20 sp
  • MGL5MA301 - Undervisningskunnskap i matematikk - 15 sp
  • MGL5MA302 - Bevisføring i matematikkundervisningen - 15 sp
  • MGL5MAT-M - Masteroppgave i matematikk - 45 sp
  • MGL5MU101A - Musikk 1: Samspill, ledelse og musikkteori Modul 1 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5MU101B - Musikk 1: Skapende prosess, akkompagnement og musikkundervisning Modul 2 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5MU201A - Musikk 2: Hovedinstrument, konsertproduksjon og gehørtrening Modul 3 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5MU201B - Musikk 2: Skapende prosess, musikkultur og musikkundervisning Modul 4 (GLU 5-10) - 15 sp
  • MGL5NA101 - Naturfag 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5NA201 - Naturfag 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5NO101 - Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1 - 10 sp
  • MGL5NO102 - Norsk 1, modul 2 5-10, Språk og språkdidaktikk 1 - 10 sp
  • MGL5NO103 - Norsk 1, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 1 - 10 sp
  • MGL5NO201 - Norsk 2, modul 1 5-10, Språk og språkdidaktikk 2 - 10 sp
  • MGL5NO202 - Norsk 2, modul 2 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 2 - 10 sp
  • MGL5NO203 - Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2 - 10 sp
  • MGL5PE101 - Pedagogikk og elevkunnskap 101 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE102 - Pedagogikk og elevkunnskap 102 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE103 - Pedagogikk og elevkunnskap 103 5-10 - 10 sp
  • MGL5PE201 - Pedagogikk og elevkunnskap 201 5-10 - 15 sp
  • MGL5PE202 - Pedagogikk og elevkunnskap 202 5-10 - 15 sp
  • MGL5PR1 - Praksis 1. studieår, 30 dager - 0 sp
  • MGL5PR2 - Praksis 2. studieår, 35 dager - 0 sp
  • MGL5PR3 - Praksis 3. studieår, 30 dager - 0 sp
  • MGL5PR4 - Praksis 4. studieår, 25 dager - 0 sp
  • MGL5PR5 - Praksis 5. studieår, 5 dager - 0 sp
  • MGL5PROP-M - Masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk - 45 sp
  • MGL5PROP102 - Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning, kommunikasjon og mangfold 5-10 - 15 sp
  • MGL5SA-M - Masteroppgave i samfunnsfag - 45 sp
  • MGL5SA101 - Samfunnsfag 1 5-10 - 30 sp
  • MGL5SA201 - Samfunnsfag 2 5-10 - 30 sp
  • MGL5SA301 - Demokrati og deltakelse - 15 sp
  • MGL5SA302 - Samfunnsfaglige perspektiver på mangfold og fellesskap - 15 sp
  • MGL5VIT301 - Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer - 15 sp

Alle fag i utdanningen skal gi opplæring i teori og fagdidaktikk, være forskningsbaserte, trinntilpassede, profesjonsrettede og praksisnære. For mer informasjon om fagene i utdanningen, se “Studiets oppbygning”. For mer informasjon om praksis i utdanningen, se “Praksis”.

Alle fag skal arbeide med tema som tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Andre tverrfaglige tema og kompetanseområder, omtalt nedenfor, tas opp i relevante fag og på egne profesjonsdager (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, § 4-3). Nærmere beskrivelse av arbeid med disse temaene og kompetanseområdene foreligger i eget dokument. Studentene skal delta på obligatoriske profesjonsdager både i syklus 1 og syklus 2. Ved fravær, må profesjonsdager tas opp igjen.

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til kritisk lesing, muntlige og skriftlige språkferdigheter.

Det er et krav at lærerstudenter skal mestre både nynorsk og bokmål. Dette kravet ivaretas av skriftlige arbeidskrav på begge målformer. Tidlig i studiet gjennomfører studentene et kurs i akademisk lesing og skriving, og i kurset «Drama i praksis» vil studentene få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

I praksis legges det vekt på samhandlingsferdigheter som er nødvendige for skole-hjem-samarbeid, kommunikasjon med elever og samarbeid med interne og eksterne aktører.

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDk)

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudentene må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene.

Arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse vil inkludere alle de sju områdene i Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digital kompetanse: Fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. PfDk tematiseres på profesjonsdager og i fag.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk lesing og skriving i alle fag, og gjennom innføring i vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk. I særlig grad fremmes kompetansen gjennom arbeid med en profesjonsrettet FoU-oppgave i tredje studieår og masteroppgave i femte studieår. Studentene gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven tredje studieår. Emnet «Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer» (15 stp.) i fjerde studieår bygger videre på dette introduksjonskurset. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studentene kompetanse i å anvende og bidra til profesjonsrettet forskning.

Flerkulturell kompetanse

Behovet for lærere som håndterer kulturelt, språklig og religiøst mangfold og anerkjenner ulikheter er stort. Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. I faget pedagogikk og elevkunnskap er det lagt inn 15 stp. om religion, livssyn og etikk. Flerkulturelle tema, inkludert samiske tema, tematiseres på profesjonsdager og i fag.

Estetisk kompetanse

«Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene» (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5–10, lenke til pdf-fil). Estetisk kompetanse og estetiske læringsformer som kan fremme motivasjon og inkludering bygges i alle fag, i kurset «Drama i praksis» og på profesjonsdager.

Kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner

Studentene skal ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det skal arbeides med denne tematikken både i praksisstudiet, i faget pedagogikk og elevkunnskap og på profesjonsdager. Det rettes særlig søkelys mot hvordan studentene skal kunne identifisere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, slik at de raskt kan iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Profesjonsetikk

Lærerprofesjonens grunnleggende verdier bygger blant annet på respekt for menneskeverdet og den enkelte elevs egenart. Utøvelse av lærerrollen krever etisk bevissthet og profesjonalitet i møte med elever og kollegaer (Lærerprofesjonens etiske plattform). Etisk bevissthet og profesjonsrettet karakterdanning i utdanningen utvikles gjennom samarbeid mellom faget pedagogikk og elevkunnskap, de ulike fagene og praksis. I løpet av profesjonsveiledningen får studentene anledning til å reflektere rundt eget elevsyn og diskutere ulike etiske problemstillinger knyttet til lærerrollen.

Bærekraftig utvikling

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt (…) Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning" (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Demokrati og medborgerskap

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk (…) De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Folkehelse og livsmestring

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg (…) Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige:

  • Forelesninger
  • Seminar, ofte med krav om aktiv deltakelse/seminarinnlegg
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
  • Refleksjonsnotat
  • Øvelser, lekende tilnærminger, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
  • Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
  • Prosjektarbeid
  • Skriftlige fagtekster
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid
  • Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter gitte retningslinjer

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1600 timer pr studieår. 

 

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at store deler av undervisning er obligatorisk. Krav om frammøte og aktiv deltakelse vil fremgå i det enkelte emnets undervisningsplan, og studenten må være tilstede minimum 80 prosent av obligatorisk undervisning. Lengre planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med aktuell emneansvarlig.  

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

For mer informasjon, se "Retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav for grunnskole- og barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen".

Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering, som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering, og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i de ulike emnene kan være:

  • Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
  • Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet, med eller uten hjelpemidler)
  • Hjemmeeksamen (Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
  • Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkter som dokumenterer læringsutbytter. Et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale knyttes ofte til disse.)
  • Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som kan gi rett til ny veiledning (f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven). Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun én (1) gang. 

Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår slik i stor grad i møtet mellom praksis og fag. Studenter, praksislærere og faglærere møtes både i forkant av praksis, under og etter praksis. I disse møtene fokuseres det på praksistema og aktuelle fagdidaktiske emner (Se Plan for praksisstudiet i grunnskole-lærerutdanningen for trinn 5–10).

I syklus 1 har praksisopplæringen  fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

I syklus 2 har praksisopplæringen fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis.

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen. I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten får veiledning av praksislærere og faglærere gjennom hele utdanningen, men skal ta stadig mer ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen, samt andre oppgaver knyttet til profesjonen.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager. Fem av disse dagene er satt av til observasjon, og disse dagene er lagt til første studieår. Studentene får oppfølgingsbesøk av faglærere/profesjonsveiledere i alle praksisperioder bortsett fra i femte studieår.

Praksis foregår i studentgrupper i grunnskolens 5.–10. trinn, på skoler som NLA Høgskolen har avtaler med. I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør (se “Utenlandspraksis” under).

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i pedagogisk veiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. 

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør. Følgende krav må være innfridd for å få utenlandspraksis:

  • Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen.
  • Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering.
  • Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ.
  • Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående.

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Profesjonsveiledningen er individuell, og er obligatorisk for studenten. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. De tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning en gang i semesteret.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året i første til fjerde studieår. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver, ansvar og samarbeid, samt forventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Ved NLA Høyskolens lærerutdanning er det faglig anbefalt å reise på utveksling i femte eller sjette semester (avhengig av masterfag). NLA har utvekslingsavtaler med Universiteter og høyskoler over hele verden. NLA Høgskolen har også en ordning med utenlandspraksis tredje studieår knyttet til skoler i det globale sør. For mer informasjon om utvekslingsmuligheter og utenlandspraksis, se NLAs nettsider om utveksling.

Studenten vil gjennom studiet motta og bearbeide internasjonale impulser. Internasjonalisering fremmes gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning. 

Fullført grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn kan kvalifisere for opptak til relevante Ph.D-program.
Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 5.-10.trinn.
Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.
Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for godkjenning, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i grunnskolelærerutdanningen. Krav om fagdidaktikk og praksis må ivaretas i kandidatens samlede sluttkompetanse.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Dette gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskolelærerutdanningen ledes av studieprogramledere tilsatt i vitenskapelige stillinger med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Studieprogramleder leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrative mellomledere. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer.

Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, i samarbeid med en årsgruppe. Årsgruppen er satt sammen av årsgruppeleder, emneansvarlige lærere, studentrepresentanter og representanter fra praksisadministrasjon og studieadministrasjon.

For å starte på fjerde studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 stp. I emneplanene for fag kan det være tilleggskrav til progresjon. For å starte på masteroppgaven, må 210 studiepoeng fra 1.- 4.studieår (inkludert minst 30 stp. i hvert av de obligatoriske emnene, 15 stp. i VIT301 og 90 stp. i masterfaget, eventuelt støttefaget for de som tar master i PROP) og FoU-oppgaven være bestått.

For praksis gjelder det at studenten kun kan ligge etter med én praksisperiode. Praksisperiodene skal normalt følge etter hverandre i progresjon. Forsinkelse i praksisstudiet kan medføre forsinkelse i studieløpet. For å få tildelt praksisplass i utlandet, må all praksis i de to første årene være bestått.