Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Alle versjoner:
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2021Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2020Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2019Høst)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (Kull: 2018Høst)

Studieprogramkode: 4MGLU5

Studieprogramnavn: Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Kull: 2021 Høst

Undervisningsspråk: Norsk

Studiested: Oslo

Studiepoeng: 300 poeng

Grad: Mastergrad iht §4, 5 år

Oppstart: Høst

Fører til grad/tittel

Master i grunnskolelærerutdanning 5-10

Studiets formål

Grunnskolelærerutdanning 5–10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 5.–10. trinn. Som lærere skal de ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at lærere har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at de kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i lærere som skal være våkne for det som foregår i de unges liv. Lærere må de være klar over egne sterke og svake side, de må være klar over muligheter og farer i samtidskulturen, og de må kunne tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon. Lærere må være glade i barna og ungdommene på en måte som åpner for gode relasjoner til elevene.

Lærere på 5.–10. trinn skal gi barna og de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør derfor være gode forbilder. Det er avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet» (Opplæringsloven § 1-1). De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må stadig tas i lys av skolens formålsparagraf, og bygge på relevant forskning og erfaring.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Den kompetente lærer er både unik og profesjonell. På samme tid som samfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, integrert og forsknings- og erfaringsbasert og ha progresjon både i fag og praksis. Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspill mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og på egne profesjonsdager. Integrasjon fremmes gjennom samarbeid om tverrfaglige tema og kompetanseområder og gjennom studiemodellen, ved at tre av semestrene kombinerer Norsk eller Matematikk og Pedagogikk og elevkunnskap. Forskning og erfaringsbasering ligger til grunn i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser.

NLA Høgskolen representerer et verdi- og livssynsmessig alternativ i høgskolesektoren. Vår lærerutdanning skal være kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet “- fordi noen trenger deg”. Lærerutdanningen ved NLA

høgskolen vil bidra til danning av etisk bevissthet og fremme grunnleggende kristne holdninger og verdier (Opplæringsloven, §1-1; NLA høgskolens vedtekter §6).

Målgruppe

Studenter som vil bli grunnskolelærere på 5.-10. trinn

Opptakskrav

Inntakskrav er i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning § 4-7: Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng, samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest (jf. Forskrift om opptak til høgre utdanning, § 6-1).

Krav om skikkethet

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i jf. Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 3 og § 6).

Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Læringsutbytte

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder dem til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

 Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
  • har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
  • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
  • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
  • har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet


FERDIGHETER

Kandidaten

  • kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
  • kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
  • kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag
  • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
  • kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
  • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
  • kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
  • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser


GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
  • kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
  • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Studiets oppbygning

Studenten velger masterfag andre studieår, men valg av fag andre semester påvirker valgmuligheter for masterfag. Faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatorisk i 5–10 utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en femårig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjons-utdanning. Studiet inneholder tverrfaglige tema og kompetanseområder som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

Syklus 1

1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) og PEL (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.). I første studieår har studenten 5 uker praksis.

2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 stp.) eller et skolerelevant fag (30 stp.) og PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.). Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp.), som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, kan tas andre studieår. Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i høstsemesteret. I andre studieår har studenten 6 uker praksis.

3. studieår består av PEL 1 (10 stp.), Norsk 1 (20 stp.) eller Matematikk 1 (20 stp.) og fordypning i et av de tidligere valgte undervisningsfagene (30 stp). Fordypningsfag er lagt til vårsemesteret, men kan ha en oppstart om høsten der det inngår ekskursjoner. Avhengig av mastervalg, er det mulighet for utvekslingsopphold i utlandet i vårsemesteret. I tredje studieår har studenten 6 uker praksis.

Praksis 1.–3. studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring, begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en lærende organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.

Syklus 2

4. studieår består av videre fordypning i matematikk (30 stp.), KRLE (30 stp.) eller Samfunnsfag (30 stp.), PEL 2 (15 stp.) og Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer (15 stp.). I fjerde studieår har studenten 5 uker praksis.

5. studieår består av PEL 2 (15 stp.) og masteroppgave (45 stp.). I femte studieår har studenten 1 uke praksis.

Praksis 4.–5. studieår har fokus på skolen som institusjon og skal gi studenten mer inngående kunnskap om og forståelse for læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis.

Studiemodell

STUDIEMODELL OSLO

Grunnskolelærerutdanning 5–10

SYKLUS 2

Praksis 30 dager

Vår

5. år

Høst

Masteroppgave, 45 stp.

Matematikk, KRLE, Samfunnsfag eller Profesjonsrettet

Pedagogikk (ProP)*

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 2, 15 stp.

Vår

4. år

Høst

Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer, 15 stp.

PEL 2, 15 stp.

Matematikk 3, KRLE 3 eller Samfunnsfag 3, 30 stp.

SYKLUS 1

Praksis 80 + 5 dager

Vår

3. år

Høst

Fordypning, 30 stp.

KRLE 2 (20+10 stp.) / Naturfag 2 / Samfunnsfag 2 / Musikk 2 / Kroppsøving 2

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

Norsk / Matematikk,

20 stp.

PEL 1,

10 stp.

Vår

2. år

Høst

Norsk / Matematikk,

20 stp.

PEL 1,

10 stp.

Valgfag, 30 stp.

KRLE 1 / Samfunnsfag 1 / ProP

Mulighet for utveksling (avhengig av mastervalg)

Vår

1. år

Høst

Norsk / Matematikk,

20 stp.

PEL 1,

10 stp.

Valgfag, 30 stp.

Musikk 1 / Koppsøving 1 / Naturfag 1






*Master i Profesjonsrettet pedagogikk krever 90 stp. i et undervisningsfag.


Innhold

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 5–10 tilbyr masterfagene Matematikk, KRLE, Samfunnsfag og Profesjonsrettet pedagogikk. Det er begrenset antall plasser på de ulike masterfagene; opptak blir gjort i tråd med gjeldende opptaksreglement. Studenten velger masterfag andre studieår, men valg av fag andre semester påvirker valgmuligheter for masterfag (se studiemodell). Studenten må ta 60 stp. i både masterfaget og ett annet undervisningsfag i løpet av de tre første årene for å oppfylle kravet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Alle studenter må ta det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) (60 stp., 30 stp. av PEL er lagt til syklus1 og 30 stp. til syklus2). Studenten må velge 60 stp. Norsk eller 60 stp. Matematikk. Studenten kan i tillegg velge et annet undervisningsfag på 30 stp., Profesjonsrettet pedagogikk (ProP) 30 stp. eller et utvekslingssemester. Studenter som vil ha Profesjonsrettet pedagogikk som masterfag, må ta ProP 30 stp.

I tredje studieår skriver studenten en FoU-oppgave som skal være knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på emnet Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer åttende semester. 

Masterfaget Matematikk forutsetter at studenten velger 60 stp. Matematikk i de tre første studieårene.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger 60 stp. KRLE i de tre første studieårene.

Masterfaget Samfunnsfag forutsetter at studenten velger 60 stp. Samfunnsfag i de tre første studieårene.

Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til det obligatoriske faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk (ProP) 30 stp. og et undervisningsfag på 30 stp. i fjerde studieår som bygger på 60 stp. fra de tre første årene. 

Tverrfaglige tema og kompetanseområder

Alle fag skal arbeide med tema som begynneropplæring, tilpasset opplæring, vurdering og grunnleggende ferdigheter. Andre tverrfaglige tema og kompetanseområder, omtalt nedenfor, tas opp i relevante fag og på egne profesjonsdager (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, § 4-3). Nærmere beskrivelse av arbeid med disse temaene og kompetanseområdene foreligger i eget dokument. Studentene skal delta på tre obligatoriske profesjonsdager hvert år i syklus 1 og tre dager i løpet av syklus 2. I syklus 1 legges en av profesjonsdagene til høstsemesteret, de to andre til vårsemesteret. Ved fravær må profesjonsdager tas opp igjen påfølgende år.

Kommunikasjonsferdigheter

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studentene skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til kritisk lesing, muntlige og skriftlige språkferdigheter.

Det er et krav at lærerstudenter skal mestre både nynorsk og bokmål. Dette kravet ivaretas av skriftlige arbeidskrav på begge målformer. Tidlig i studiet gjennomfører studenten et kurs i akademisk lesing og skriving, og i kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

I praksis legges det vekt på samhandlingsferdigheter som er nødvendige for skole-hjemsamarbeid, elevkommunikasjon og samarbeid med interne og eksterne aktører.

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDk)

Elever i norsk skole skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er også et mål at IKT skal utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke læringsutbytte. Lærerstudenten må derfor øves opp til god profesjonsfaglig digital kompetanse for å kunne bidra til å nå disse hovedmålene.

Arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse vil inkludere alle de sju områdene i Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digital kompetanse: Fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. PfDk tas opp på egen profesjonsdag første studieår, i fag, samt på fagdidaktiske seminar.

FoU-kompetanse

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk lesing og skriving i alle fag, og gjennom innføring i vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk. I særlig grad fremmes kompetansen gjennom arbeid med en profesjonsrettet FoU-oppgave i tredje studieår og masteroppgave i femte studieår. Studenten gjennomfører et introduksjonskurs i vitenskapsteori og forskningsmetoder i tilknytning til FoU-oppgaven tredje studieår. Studenten får veiledning på oppgaven, og oppgaven må være bestått for å begynne på emnet «Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer» (åttende semester). Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 stp. som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Flerkulturell kompetanse

Behovet for lærere som håndterer kulturelt, språklig og religiøst mangfold og anerkjenner ulikheter er stort. Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagenes premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. I faget Pedagogikk og elevkunnskap er det lagt inn 15 stp. om religion, livssyn og etikk. Samiske tema tas opp på egen profesjonsdag andre studieår, mens “Det mangfoldige klasserommet” tas opp på egne profesjonsdager fjerde studieår og inngår dessuten i relevante fag.

Estetisk kompetanse

«Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene» (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5–10, lenke til pdf-fil). Estetisk kompetanse og estetiske læringsformer som kan fremme motivasjon og inkludering bygges i alle fag, i kurset «Drama i praksis» og gjennom egen profesjonsdag fjerde studieår.

Kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner

Studenten skal ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det skal arbeides med denne tematikken både i praksisstudiet og i faget pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg vil en egen profesjonsdag tredje studieår rette søkelys mot hvordan studenten skal kunne identifisere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og raskt kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Profesjonsetikk

Lærerprofesjonens grunnleggende verdier bygger blant annet på respekt for menneskeverdet og den enkelte elevs egenart. Utøvelse av lærerrollen krever etisk bevissthet og profesjonalitet i møte med elever og kollegaer (Lærerprofesjonens etiske plattform). Etisk bevissthet og profesjonsrettet karakterdanning i utdanningen utvikles gjennom samarbeid mellom faget pedagogikk og elevkunnskap, de ulike fagene og praksis. I løpet av profesjonsveiledningen får studentene anledning til å reflektere rundt eget elevsyn og diskutere ulike etiske problemstillinger knyttet til lærerrollen. Ulike profesjonsetiske problemstillinger vil også bli behandlet på fagdidaktiske seminar.

Bærekraftig utvikling

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager første studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt (…) Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning" (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Demokrati og medborgerskap

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager andre studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk (…) De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Folkehelse og livsmestring

Temaet blir ivaretatt i relevante fag og på egne profesjonsdager tredje studieår. Det blir arbeidet med temaet i lys av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020: “Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg (…) Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte” (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal få erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige :

  • Forelesninger eller forelesningsrekker
  • Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
  • Refleksjonsnotat
  • Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
  • Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
  • Prosjektarbeid
  • Skriftlige fagtekster
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid/prosessarbeid
  • Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
  • FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr studieår. 

Krav om obligatorisk deltagelse

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til profesjonsutøvelsen at all undervisning de tre første årene er obligatorisk. Det innebærer at studenten må være til stede minimum 80 prosent av undervisningstiden. Planlagt fravær må avtales på forhånd; høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årsgruppeleder og programansvarlig som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 4.–5. studieår, er krav til deltagelse beskrevet i den enkelte emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 4.–5. studieår, gjelder den samme fraværsregelen som for 1. - 3. studieår.

Alle arbeidskrav i alle emner er obligatoriske, og må være godkjente for at studenten skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.

Eksamen og vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker, med utgangspunkt i danningsbegrepet, at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten skal møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

 Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis skal være variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve evne til egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering ,som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering, i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis, og til å ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

  • Muntlig eksamen (med og uten forberedelsestid)
  • Skriftlig skoleeksamen (av ulik varighet).
  • Hjemmeeksamen ( Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.)
  • Mappevurdering (Kan være utvalgte tekster eller produkt som dokumenterer læringsutbytte. Ofte er disse knyttet til et refleksjonsnotat, en arbeidsbok eller en samtale. )
  • Praktisk eksamen (Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet, som oftest knyttet til en samtale.)

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to (2) ganger.

Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Praksis

Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen. Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, i tett sammenheng med undervisning i de ulike fag. Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår slik i stor grad i møtet mellom praksis og fag. Faglærere (interne profesjonsveiledere) møter studenter og praksislærere både i forkant av praksis, under og etter praksis. I egne fagdidaktiske seminar der studenter, praksislærere og profesjonsveiledere møtes, fokuseres det på praksistema og aktuelle fag-didaktiske emner (Se Plan for praksisstudiet i grunnskole-lærerutdanningen for trinn 5–10).

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle studieår gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10. semester). I praksisperiodene legges det til rette for studentens egen utprøving, og han/hun møter varierte øvelsessituasjoner. Studenten skal delta i veiledningssamtaler med praksislærer der han/hun kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger, og gjennom det styrke sin vurderingsevne og sin refleksjon over egen praksis. Praksisrektor eller profesjonsveileder vil delta i enkelte veiledningssamtaler.

Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studenten skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Fem av disse dagene er satt av til observasjon, og disse dagene er lagt til første studieår. Faglærerne (interne profesjonsveiledere) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra i femte studieår.

Praksis foregår i studentgrupper i grunnskolens 5.–10. trinn, på skoler som NLA Høgskolen har avtaler med. I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør (se “Utenlandspraksis” under).

Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole, og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 stp.) eller forplikte seg til å ta slik utdanning. Praksislærere på syklus 2 oppfordres til å delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utenlandspraksis

I tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med fire ukers skolepraksis i det globale sør. Følgende krav må være innfridd for å få utenlandspraksis:

  • Studenten må være tatt opp på gradsprogram i lærerutdanningen
  • Studenten kan ikke være under særskilt skikkethetsvurdering
  • Studenten må ha bestått alle tidligere praksisperioder, og må i disse ha vist evne til ansvarlighet, selvstendighet, engasjement og initiativ
  • Studenten bør ha fulgt normal studieprogresjon med et rimelig faglig nivå, og normalt ikke ha eksamener utestående

Profesjonsveiledning og praksisoppfølging

Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve ut metoder; det handler også om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter seg mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv.

Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjons-veiledningens viktigste mål. Profesjonsveiledningen er individuell, og er obligatorisk for studenten. Det er faglærere som er profesjonsveiledere. De tre første studieårene kalles studenten inn til profesjonsveiledning en gang i semesteret.

Også gruppeveiledning i praksisgruppene er obligatorisk. Profesjonsveileder kaller inn til veiledning to ganger i året første til fjerde studieår. Gruppesamtalene skal forberede studenten til praksisstudiet, og tar opp spørsmål og utfordringer knyttet til oppgaver, ansvar og samarbeid, samt forventninger til og erfaringer fra praksis. Profesjonsveileder har oppfølgingsbesøk i praksis.

Utveksling og internasjonalisering

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Avhengig av masterfag, kan studenten kan søke utveksling i tredje eller sjuende semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis tredje studieår knyttet til skoler i det globale sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes dessuten blant annet gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Videre studier

Fullført grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn kan kvalifisere for opptak til relevante Ph.D-program.

Relevans

Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 5.-10.trinn.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.

Evaluering

Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Andre bestemmelser

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3–5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak fra vurdering i en av målformene

Det kan gis fritak fra vurdering i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Dette gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene (jf. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, § 6).

Fritak skal føres på vitnemålet.

Ledelse av programmet

Grunnskolelærerutdanningen tilhører Avdeling for lærerutdanning. Grunnskole-lærerutdanningen ledes av studieprogramledere (for syklus 1 og syklus 2) tilsatt i vitenskapelige stillinger med ansvar for daglig drift og faglig oppfølging. Studieprogramleder(e) leder et programråd som er satt sammen av årsgruppeledere for hvert studieår, studentrepresentanter, praksisleder og studieadministrativ mellomleder. Programrådet koordinerer studieårene, videreutvikler utdanningen og drøfter aktuelle spørsmål og utfordringer. Hvert studieår har en årsgruppeleder som samordner og utvikler det enkelte studieår, og som har et særlig ansvar for oppfølging av studenter i forhold til studieprogresjon, fravær, samarbeidsutfordringer og lignende. Hvert årstrinn har et samarbeidsforum, en årsgruppe, som er satt sammen av årsgruppeleder, studentrepresentanter, emneansvarlige lærere, praksisleder eller -konsulent og en representant fra studieadministrasjonen.

Progresjonskrav

For å starte på tredje studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 90 stp. For å starte på fjerde studieår, må studenten ha bestått eksamen i fag tilsvarende 120 stp. For å starte på masteroppgaven og få oppnevnt veileder må FoU-oppgaven være bestått. Studenten må ha bestått studieårets praksis for å gå videre i praksisstudiet, og periodene skal følge hverandre i progresjon. Studenten kan normalt kun ligge etter med én praksisperiode, sett i forhold til ordinær progresjon. For å få tildelt praksisplass i utlandet, må all praksis fra de 2 første årene være bestått. I emneplanene for fag kan det være tilleggskrav til progresjon.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Emneoversikt

  • 4MGL5DIP - Drama i praksis GLU 5-10 - 0 sp
  • 4MGL5FOU201 - FOU-oppgave - 0 sp
  • 4MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5KRLE101 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel - 20 sp
  • 4MGL5KRLE200 - Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Fellesdel - 20 sp
  • 4MGL5KRLE212 - KRLE 2 5-10 Drama og teater som læringsformer i KRLE - 10 sp
  • 4MGL5KRLE212 - KRLE 2 5-10 Drama og teater som læringsformer i KRLE - 10 sp
  • 4MGL5KRLE213 - KRLE 2 5-10 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
  • 4MGL5KRLE213 - KRLE 2 5-10 Nyreligiøsitet og media - 10 sp
  • 4MGL5KRLE301 - KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv - 30 sp
  • 4MGL5KRLE301 - KRLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv - 30 sp
  • 4MGL5KØ101 - Kroppsøving 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5KØ201 - Kroppsøving 2 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA103 - Matematikk 1, modul 3 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA103 - Matematikk 1, modul 3 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA103 - Matematikk 1, modul 3 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA201 - Matematikk 2, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA201 - Matematikk 2, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA201 - Matematikk 2, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA202 - Matematikk 2, modul 2 5-10 - 20 sp
  • 4MGL5MA202 - Matematikk 2, modul 2 5-10 - 20 sp
  • 4MGL5MA202 - Matematikk 2, modul 2 5-10 - 20 sp
  • 4MGL5MA301 - Undervisningskunnskap i matematikk - 15 sp
  • 4MGL5MA301 - Undervisningskunnskap i matematikk - 15 sp
  • 4MGL5MA302 - Bevisføring i matematikkundervisningen - 15 sp
  • 4MGL5MA302 - Bevisføring i matematikkundervisningen - 15 sp
  • 4MGL5MU101 - Musikk 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5MU201 - Musikk 2 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5NA101 - Naturfag 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5NA201 - Naturfag 2 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5NO101 - Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1 - 10 sp
  • 4MGL5NO102 - Norsk 1, modul 2 5-10, Språk og språkdidaktikk 1 - 10 sp
  • 4MGL5NO103 - Norsk 1, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 1 - 10 sp
  • 4MGL5NO201 - Norsk 2, modul 1 5-10, Språk og språkdidaktikk 2 - 10 sp
  • 4MGL5NO202 - Norsk 2, modul 2 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 2 - 10 sp
  • 4MGL5NO203 - Norsk 2, modul 3 5-10, Praktisk språk- og tekstarbeid 2 - 10 sp
  • 4MGL5PE101 - Pedagogikk og elevkunnskap 101 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5PE102 - Pedagogikk og elevkunnskap 102 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5PE103 - Pedagogikk og elevkunnskap 103 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5PE201 - Pedagogikk og elevkunnskap 201 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5PE202 - Pedagogikk og elevkunnskap 202 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5PR1 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 1.studieår 5-10, 25 dager - 0 sp
  • 4MGL5PR2 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 2. studieår 5-10, 30 dager - 0 sp
  • 4MGL5PR3 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 3. studieår 5-10, 30 dager - 0 sp
  • 4MGL5PR4 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 4. studieår 5-10 - 0 sp
  • 4MGL5PROP101 - Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5PROP101 - Profesjonsrettet pedagogikk - Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5PROP102 - Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning, kommunikasjon og mangfold 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5PROP102 - Profesjonsrettet pedagogikk - Veiledning, kommunikasjon og mangfold 5-10 - 15 sp
  • 4MGL5SA101 - Samfunnsfag 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5SA101 - Samfunnsfag 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5SA201 - Samfunnsfag 2 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5SA201 - Samfunnsfag 2 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5SA301 - Demokrati og deltakelse - 15 sp
  • 4MGL5SA302 - Flerkulturelle samfunn - 15 sp
  • 4MGL5VIT301 - Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer - 15 sp