Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieprogramkode: 4MGLU5

Studieprogramnavn: Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiested: Oslo

Studiepoeng: 300 poeng

Grad: Mastergrad iht §4, 5 år

Oppstart: Høst

Fører til grad/tittel

Master i grunnskolelærerutdanning 5-10

Studiets formål

Grunnskolelærerutdanning 5-10 er et tilbud til studenter som ønsker å bli lærere på grunnskolens 5.-10. trinn. Lærere skal ta imot barn og unge på en god måte, være kontaktlærer for dem og bidra til at de blir trygge i skolesituasjonen og interesserte i fagene. Møtet med elevene forutsetter at læreren har grundige kunnskaper om barn og ungdom, om undervisningsmetoder og vurdering, og at læreren kan sine fag og kan undervise i dem. Alt dette må være integrert i en lærerperson som er våken for det som foregår i de unges liv. Lærere som er klar over egne sterke og svake sider, som er klar over muligheter og farer i samtidskulturen, som kan tolke nyansene i den enkelte pedagogiske situasjon og være glad i barn og unge på en måte som åpner for gode relasjoner mellom elever og lærer.

 Lærere på 5.-10. trinn gir de unge et bilde av hva det er å være en voksen person, og bør være gode forbilder. Det er derfor avgjørende for studentenes profesjonelle utvikling som lærere at deres kunnskaper og ferdigheter blir deler av en profesjonsrettet karakterdanning der etisk refleksjon står sentralt. Like viktig som utvikling av kunnskap, er danning av etikk og moral. Siktemålet for studentenes danning og refleksjon er grunnverdiene i formålsparagrafen: respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. De valgene som gjøres i den enkelte pedagogiske situasjon må bygge på relevant forskning og erfaring, og stadig bestemmes gjennom tolkning av skolens formål.

Gjennom grunnskolelærerutdanningen utfordres studentene til å tilegne seg en bred kompetanse bygget på faglige, fagdidaktiske og pedagogiske studier og profesjonsrettet praksis, karakterdanning og etisk refleksjon. Det legges dessuten vekt på kommunikasjonsferdigheter, digitale ferdigheter, endringskompetanse og estetisk bevissthet.

Studenten velger masterfag i første studieår. Faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatorisk i 5-10 utdanningen. I tillegg kan studentene velge blant andre fag som tilbys i programmet. Utdanningen er en 5-årig integrert, forsknings- og erfaringsbasert profesjonsutdanning. Studiet inneholder profesjonsfaglige og overordnede emner som vil komme igjen både i fag og i praksis, på profesjonsdager og i profesjonsveiledning.

I faget pedagogikk og elevkunnskap settes det fokus på profesjonsetikk, og faget skal dessuten bidra til at alle studentene tilegner seg en generell forståelse av religion, livssyn og etikk, en forståelse som er nødvendig for alle i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Profesjonsrettet karakterdanning og etisk refleksjon forutsetter et samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, fagene og praksis. Praksis skal være en integrert del av alle fag, og praksisopplæringen skal bygge på et forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Målgruppe

Målgruppe er studenter som vil bli grunnskolelærere på 5.-10. trinn

Opptakskrav

Inntakskrav i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 4.7. Generell studiekompetanse og minimum 35 skolepoeng samt gjennomsnittskarakter på 3 i norsk og 4 i matematikk.

Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om å delta på forkurs og eksamen før studiestart for å dekke minstekravet om karakteren 4.

Krav om politiattest

Det er krav om politiattest jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kap. 6.

Krav om skikkethet

Det foretas skikkethetsvurdering av studenten i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og § 6 i Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering er en fortløpende helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne virke som lærer.

Læringsutbytte

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som forbereder til å skape inkluderende og trygge læringsmiljø, lede læreprosesser tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger og legge et grunnlag for videre profesjonell utvikling av egen praksis. Studenten skal ha bred faglig og fagdidaktisk kompetanse i fag på syklus 1 (1.-3. studieår) og avansert kunnskap i utvalgte område og fag, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2 (4.-5. studieår). De ulike læringsutbyttene blir utdypet i emneplaner og plan for praksis.

 Etter fullført utdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

KUNNSKAP

Kandidaten

  • har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk
  • har gjennom masteroppgaven tilegnet seg spesialisert innsikt i et avgrenset emne
  • har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
  • har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
  • har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i opplæringen og om utfordringer for elever ved overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøveverktøy, klasseledelse, metoder, organisering og vurdering som kan bidra til at elevene oppnår faglige, sosiale og personlige delmål som kan fremme deres danning som mennesker
  • har inngående kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og funksjon i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

  • kan undervise alene og sammen med andre med grunnlag i fagkunnskap, forskning og erfaring
  • kan tolke, analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
  • kan iverksette tidlig innsats og fremme progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fag
  • kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
  • kan tolke, analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene reflekterer over egen læring og utvikling
  • kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
  • kan forstå og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, søke kontinuerlig forbedring av sin egen og skolens kollektive praksis, bl.a ved å gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
  • kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
  • kan se det enkelte barn og den unges helhetlige situasjon, initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
  • behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan drøfte og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
  • kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Studiets oppbygning

Fag i utdanningen

Grunnskolelærerutdanning 5-10 tilbyr masterfagene matematikk, KRLE, samfunnsfag og profesjonsrettet pedagogikk.

Studentene velger masterfag i slutten av første semester. I både masterfag og et annet undervisningsfag må studenten ta 60 sp i løpet av de tre første årene. I modellen som NLA Høgskolen har utviklet, må studenten i sitt ene valg velge mellom 60 sp norsk eller 60 sp matematikk. Det andre valget på 60 sp gir mange alternativer. Utenom de tre fagene naturfag, samfunnsfag og KRLE kan studenter som velger matematikk som masterfag bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2. Studenten kan i tillegg velge et fag på 30 sp, profesjonsrettet pedagogikk 30 sp (ProP) eller et utvekslingssemester. Studenter som vil ha profesjonsrettet pedagogikk som masterfag må ta ProP 30 sp. Alle studenter må ta det obligatoriske faget PEL 60 sp (30 sp av PEL er knyttet til 1.-3. studieår og 30 sp til 4.-5. studieår).

Masterfaget matematikk forutsetter at studenten velger 60 sp matematikk i de tre første studieårene.

Masterfaget KRLE forutsetter at studenten velger 60 sp KRLE i de tre første studieårene.Masterfaget samfunnsfag forutsetter at studenten velger 60 sp samfunnsfag i de tre første studieåreneMaster profesjonsrettet pedagogikk forutsetter at studenten i tillegg til obligatorisk PEL velger det skolerelevante faget Profesjonsrettet pedagogikk 30 sp. Dessuten et undervisningsfag 30 sp i 4. studieår som bygger på 60 sp fra de tre første årene.

Studenten gjennomfører 3. studieår FoU-prosjektoppgave knyttet til masterfaget og PEL. Bestått FoU-oppgave er en forutsetning for å begynne på masteroppgaven.

Praksis i utdanningen:

Det er veiledet, vurdert og variert praksis på alle år gjennom hele grunnskolelærerutdanningen og i alle semestre unntatt siste semester (10). Profesjonsretting av lærerutdanningen foregår i stor grad i møtet mellom studentenes fag og praksisstudiet. I praksisperiodene legges det til rette for studentenes egen utprøving, og de møter varierte øvelsessituasjoner. Det er også faste veiledningssamtaler med praksislærere hvor studenter kan ta opp relevante og aktuelle problemstillinger og gjennom det styrke sin vurderingsevne o refleksjon over egen praksis. I tillegg er det veiledningssamtaler der praksisrektor eller høgskolen deltar.

Praksisstudiet skal bidra til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket i tett sammenheng med undervisningen i fagene. Praksis er en integrert del av alle fag og faglærerne (interne veiledere) har møteplasser med studenter og praksislærere både i forkant, under og etter praksis. Dette trepartssamarbeidet sentreres rundt hovedtema for studieårene og praksistema (se tabell 1). Det skal være en tydelig progresjon i praksisstudiet. Studentene skal første året planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.

Praksis 1.-3.studieår har fokus på lærerrollen og lærerarbeidet, klasseledelse, elevmangfold og tilpasset opplæring samt grunnleggende ferdigheter. Studenten skal opparbeide evne til å fremme et godt psykososialt læringsmiljø og danne egen læreridentitet. Tredje studieår samarbeider PEL og masterfagene om en obligatorisk FoU-oppgave knyttet til praksisfeltet som skal gi studentene kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning og utvikle en forskende tilnærming til egen praksis. Studenten skal også lære å kjenne skolen som en organisasjon som samarbeider med mange andre instanser.Praksis 4.-5. studieår har fokus på skolen som institusjon og og skal gi mer inngående kunnskap om og forståelse av læreprosesser. Studenten skal utvikle endringskompetanse og forskerblikk og få kunnskap om og erfaring med profesjonsrettet FoU-arbeid. Fagene samarbeider med praksislærerne om oppgaver og arbeidskrav som skal støtte studentenes læring og refleksjon og fremme en forskende undervisningspraksis, samt profesjonsforståelse, kritisk holdning og refleksjon. I praksis 4. år skal praksisoppgavene knyttet til fag ha en FoU-tilnærming.

Praksisstudiet har et samlet omfang på 115 dager, derav 85 dager i løpet av det tre første årene. Én uke av disse er satt av til observasjon. Observasjonsdagene er lagt til 1. studieår. Faglærerne (interne veileder) har oppfølgingsbesøk i alle praksisperioder bortsett fra 5.studieår. Praksis foregår i studentgrupper på skoler NLA Høgskolen har avtaler med. Tredje studieår er det mulig å bytte ut en vanlig praksisperiode med 4 ukers skolepraksis i land i Sør. For å få praksisplass i utlandet må studenten normalt ha fulgt vanlig studieprogresjon og bestått praksis 1. og 2.studieår.

Oppbygging av studiet1. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30sp) og PEL (10 sp), Norsk 1 (20sp) eller Matematikk 1 (20 sp). 5 uker praksis. 2. studieår består av et valgfritt undervisningsfag (30 sp) eller et skolerelevant fag (30 sp) og PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp). Profesjonsrettet pedagogikk (30 sp) som kreves for å ta master i profesjonsrettet pedagogikk, tilbys 2. studieår. 6 uker praksis 3. studieår består av PEL 1 (10 sp), Norsk 1 (20 sp) eller Matematikk 1 (20 sp) og et fordypningsfag (Samfunnsfag 2 30 sp, KRLE 2 30 sp eller Naturfag 2 30 sp). Studenter som velger matematikk som masterfag kan bygge på med Musikk 2 eller Kroppsøving 2 dersom de har tatt 30 sp i dette faget. Fordypningsfaget er lagt til vårsemesteret, men kan ha en oppstart om høsten der det inngår ekskursjoner. 6 uker praksis. 4. studieår består av videre fordypning i matematikk, KRLE eller samfunnsfag (30 sp) og PEL 2 (15 sp) og Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 sp). 5 uker praksis.

5. studieår består av PEL 2 (15 sp) og masteroppgave (45 sp). 1 uke praksis.

Modell 1: Oppbygging av studiet og aktuelle valgfag:

Grunnskolelærerutdanning 5-10

Syklus 2 - Praksis 30 dager

Vår

5.år

Høst

Masteroppgave 45sp

PEL 15sp

Vår

4.år

Høst

Vitenskapsteori 15sp

PEL 15sp

Masterfag 30sp

Syklus 1 - Praksis 80 dager + 5 dg

Vår

3.år

Høst

Fordypning 30sp

KRLE 2/NAT2/SAMF2

Norsk eller Matematikk 20sp

PEL 10sp

Vår

2.år

Høst

Norsk eller Matematikk 20sp

PEL 10sp

Valg 30sp

KRLE1/ /SA1/ ProP

Vår

1.år

Høst

Norsk eller Matematikk 20sp

PEL 10sp

Valg 30sp

Mu1/ KRØ1/NAT1

Innhold

Den kompetente lærer er unik og profesjonell. På samme tid somsamfunnets krav til lærerne ivaretas, skal studentene gjennom studiet få rom til å utvikle sin egenart. Bare slik kan helstøpte lærerpersonligheter dannes og mangfoldige lærerteam utvikles. Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskning- og erfarings-basert og ha progresjon både i fag og i praksis.

Integrasjon fremmes i program-modellen ved at tre av semestrene kombinerer norsk eller matematikk og pedagogikk og elevkunnskap og legger til rette for samarbeid om fagovergripende profesjonstema som klasseledelse og grunnleggende ferdigheter (1. år), tilpasset opplæring (2. år), flerkulturelt læringsmiljø (3. år). Temaene ivaretas i både fag, praksis og profesjonsdager (se egen oversikt). Studenten møter også disse temaene i sine valgfag, men på ulike tidspunkt i utdanningen.

Profesjonsretting realiseres gjennom fagene, i samspillet mellom fag og praksis, i profesjonsveiledning og i egne profesjonsdager. Alle fag arbeider med tema som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.Forskning, erfaringskunnskap og forskningsforankring er grunnleggende i alle fag. Masterfagene har et utvidet ansvar for å fremme forskningsbaserte læringsprosesser og studentens FoU-oppgave 3. studieår og masteroppgave med tilhørende kurs i Vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetode og forskningsetikk bidrar til å bygge opp studentens forskningskompetanse. 

Tabell 1: Fordeling av profesjonsfaglige og tverrfaglige temaer/ordninger:

Kategori

1.studieår

2.studieår

3.studieår

4.studieår

5.studieår

Hoved-

tema

Å være student og lærer

Tilpasset opplæring

Profesjons-etikk, verdier og mangfold

Skolen som institusjon

Skolen i samfunnet og kulturen

Praksis

tema

Klasseledelse og grunnlegg-ende ferdigheter

Relasjons-kompetanse

Tilpasset opplæring

Overgang barnetrinn/


ungdoms-trinn

Flerkulturelt læringsmiljø

Psykososialt læringsmiljø

Skolen som organisasjon og samarbeid med ulike instanser

Skole/hjem-samarbeid

Forskerblikk

Utviklings- og endringsarbeid

Skolens plass i samfunnet

Praksis

omfang

5 uker

6 uker

6 uker

5 uker

1 uke

Tverr-

faglige tema

Akademisk lesing og skriving

Flerspråklig praksis og samiske tema

Mangfold, psykososialt læringsmiljø, forebygging av vold og

overgrep

Bærekraftig utvikling, menneske-rettigheter og demokratisk

deltakelse

Overgang

mellom

grunnskole/


videregående skole

Prof.

veiledning

2 individuelle samtaler

2 individuelle samtaler

Praksis-oppfølging

2 gruppe-samtaler

2 gruppe-samtaler

2 gruppe-samtaler

2 gruppe-samtaler

Hvert studieår har hovedtema som er av betydning for utdanning og yrke (se tabell). Temaene utdypes flerfaglig i profesjonsdagene (3 dager pr. år).

Første år arbeides det med studentens studievaner og med å tydeliggjøre krav til akademisk skriving og lesing. Det er også fokus på det å være lærer med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

Andre studieår vektlegges tilpasset opplæring og samiske tema.Tredje studieår har hovedtema etikk, verdier, mangfold. Psykososialt læringsmiljø vil være et sentralt tema både i PEL, praksis og profesjonsdager.Fjerde studieår har fokus på skolen som institusjon. Tema som bærekraftig utvikling, demokratisk deltagelse og menneskerettigheter vil bli arbeidet med på profesjonsdagene, samt hvilken kompetanse læreren må ha for å møte endringsutfordringer i skole, samfunn og kultur.Femte studieår vil studenten primært arbeide med sitt masterarbeid, men i tillegg vil profesjonsdager og praksisuke fokusere på skolen i samfunnet og kulturen, overganger og lederoppgaver i skolen.Profesjonsveiledning:

Første og tredje studieår får studenten individuell profesjonsveiledning to ganger i året. Profesjonalisering handler ikke bare om å lære teori og prøve metoder, men det handler om å arbeide med seg selv, hvordan en organiserer tiden, prioriterer, setter mål, utvikler seg, samarbeider og deler. Dette er en viktig forberedelse til livet som yrkesaktiv. Å utvikle den personlige broen fra å være student til å bli lærer er profesjonsveiledningens viktigste mål. Lærerne på høgskolen er veiledere. 

Praksisoppfølging:

Gruppeveiledning skjer i praksisgruppen to ganger i året og veileder har oppfølgingsbesøk i praksis 1.-4.studieår. Gruppesamtalene forbereder studenten på praksisstudiet og tar opp avklaringer av oppgaver og ansvar, samarbeid og forventninger til praksis. Lærerne på høgskolen har ansvar for dette.

Kompetanse og progresjon:

Modellen synliggjør progresjon på områder som rammeplan for grunnskolelærerutdanning har vektlagt:

Modell 2: Progresjon

Kompetanse

1. studieår

2. studieår

3. studieår

4. studieår

5. studieår

Forsknings-formidling – hva

Prosjektplan på sidemål

Formidling i media –


hvor

Språk og makt

Den digitale elev

Kurs og vurdering av sidemål, skriftlig

Sosiale medier

Digital dømmekraft

KRLE-arbeidskrav

Master-oppgave

Kommunikasjons-ferdigheter

Akademisk lesing og skriving Muntlig seminar med

framlegg

Digitale læringsress. i fag. Kartlegge digitale læremidler

i skolen

Inkludering

15 sp Vitenskapelige tenkemåter, forsknings-metoder og

forskningsetikk

Formidlings-former - hvordan

Digital kompetanse

Digitale skrive-verktøy

Søk i databaser

Flerspråklig praksis og

Samiske emner

FoU-oppgave

Innføring metode

Visuell og musikalsk kommunika-sjon

Flerkulturell kompetanse

Generelt om mangfold

Akademisk skriving

DIP:

Fortellerrollen

FoU-kompetanse

Observasjon

Vitenskapelige tenkemåter.

Akademisk lesing og skriving

DIP:

Dramaforløp med ulike tverrfaglige tema

Estetiske læreprosesser

Drama i praksis (DIP):

Lærerrollen: klasseledelse og motiverende introduksjon

(ide fra Rindal, Lund & Jakhelln (2015): Veier til framragende lærerutdanning og UiA)

Kommunikasjonsferdigheter:

Muntlige og skriftlige ferdigheter utvikles gjennom arbeidskrav og læringsaktiviteter i alle fag. Studenten skal legge fram utkast for hverandre, gi respons, skrive ulike oppgaver og til sist skrive en masteroppgave der det stilles høye krav til tolkning av det som er lest og til skriftlig språkuttrykk. Studenter som ikke har valgt norsk som fag må gjennomføre kurs og levere to arbeidskrav på sitt sidemål. Av våre praksisskoler er om lag en tredjedel nynorskskoler, slik at svært mange studenter får erfaring med å undervise både på bokmål og nynorsk. Tidlig i studiet gjennomfører studentene et kurs i akademisk lesing og skriving. I kurset «Drama i praksis» vil studenten få hjelp til å utvikle eget kroppsspråk, formidlingsevne og personlig uttrykksevne.

Digital kompetanse.

Digital kompetanse utvikles gjennom praksis og i fag ved hjelp av variert bruk av digitalt verktøy og digitale læringsressurser. Enkelte arbeidskrav skal gjennomføres digitalt. Digital eksamen er under utvikling i høgskolesektoren og vil bli tatt i bruk. Utdanningen legger til rette for at studenten skal tilegne seg digitale skriveverktøy, digital dømmekraft og innsikt i utfordringer ved det å veilede den digitale elev.

Flerkulturell kompetanse:

Flerkulturell kompetanse bygges ved at flerkulturelle tema blir tatt opp i alle fag og på fagets premisser. Arbeid med holdninger og verdier gjennom kunnskap, bevisstgjøring og refleksjon står sentralt. Også kompetanse til å møte flerkulturelle utfordringer vektlegges. I PEL faget er det lagt inn om lag 15 sp religion, livssyn og etikk i 3. og 4. studieår som gir studenten flerkulturelle kompetanse. Samiske tema inngår i ulike fag. Profesjonsdager 2.studieår vil bl.a ha fokus på samiske barns rettigheter og samisk kultur.

FoU kompetanse:

FoU-kompetansen bygges opp gjennom arbeid med forskningslitteratur og akademisk skriving, gjennom innføring i metode og vitenskapelige tenkemåter og i særlig grad gjennom arbeidet med FoU oppgaven i 3. og masteroppgaven i 5.studieår. Studenten skal skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom masterfaget og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal knyttes til praksis eller andre sider ved skolens virksomhet og den introduseres i 5. semester og leveres i 6. semester. Studenten gjennomfører introduksjonskurs i vitenskapsteori tidlig 5. semester og får individuell veiledning. Oppgaven må være bestått for å begynne på masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig og omfattende forskningsarbeid på 45 sp som skal gi studenten kompetanse både til å anvende og bidra i profesjonsrettet forskning.

Estetisk kompetanse:

Studentene oppøver kreativitet og evne til å bruke estetisk opplevelse og erfaring i læring gjennom det obligatoriske kurset «Drama i praksis» (DIP). Kurset er lagt til de tre første studieårene og er knyttet tett opp mot praksis. Undervisning vektlegger både studentens utvikling av egen uttrykksevne, bruk av kropp og stemme samt kompetanse i å ta i bruk estetiske læringstilnærminger. I masteremnet vil studentene få kursdag innenfor visuell og musikalsk kommunikasjon, og det vil bli gitt opplæring innen formidling av forskning. I tillegg vil relevante fag arbeide med hvordan estetiske læringsformer kan fremme motivasjon, læring og inkludering.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten får erfaring med varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter, både muntlige og skriftlige arbeidsformer:

  • Forelesninger eller forelesningsrekker
  • Seminar, ofte med krav om seminarinnlegg
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Ulike estetiske undervisnings- og læringsformer
  • Refleksjonsnotat
  • Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
  • Forberedelse og oppfølging av øvingssituasjoner i praksis
  • Prosjektarbeid
  • Skriftlige fagtekster
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid/prosessarbeid
  • Egenvurdering og vurdering av andres arbeid etter forberedte retningslinjer
  • FoU-oppgave/masteroppgave

I tillegg kommer arbeidsformer som benyttes i grunnskolen som lek, musikk, bevegelse og andre kreative og estetiske uttrykk.

Studentens arbeidsinnsats er beregnet til omkring 1800 timer pr studieår. 

Obligatorisk deltagelse/krav:

Grunnskolelærerutdanningen krever tilstedeværelse. Deltagelse i undervisning sees på som så viktig for forberedelse til yrket at de to første årene har all undervisning obligatorisk. Det innebærer at studenten må være tilstede minimum 80 prosent, og kan ha et fravær på 20 %. Planlagt fravær må avtales på forhånd og høgskolen er ikke forpliktet til innvilge fritak. Studenter som på grunn av tillitsverv vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Avdeling for lærerutdanning. Det er årstrinnskoordinator som følger opp konsekvenser og tiltak i forhold til fravær. Når det gjelder 3.-5. studieår er krav til deltagelse beskrevet i emneplan og blir presisert i årsplaner. Av det som er obligatorisk i 3.-5. studieår gjelder de samme retningslinjer at det tillates fravær på 20 %.

Alle arbeidskrav i emner er obligatoriske og må være godkjent for å framstille seg til avsluttende vurdering. Oppstart av høstsemesteret kan forventes andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret kan forventes første uke i januar.

Eksamen og vurdering

Eksamensordninger og vurderingsformer skal være egnet til å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet og skal gi retning og framdrift i læringsarbeidet. NLA Høgskolen ønsker med utgangspunkt i danningsbegrepet at det skal være balanse mellom tre typer vurderingsformer. Studenten vil møte lukket vurdering som stiller krav til arbeid med et utvalgt lærestoff, åpen vurdering som gir studenten mulighet til å fornye lærestoffet og gjøre det personlig, og krav til involvering og samhandling som innebærer ulike samarbeidsformer mellom studentene. Studenten vil møte en systematisk underveisvurdering for bedre å kunne målrette sin egen innsats.

 Grunnskolelærerutdanningens vurderingspraksis er variert og tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal oppøve egenvurdering og erfare vurdering fra medstudenter. Vurdering omfatter både underveisvurdering som tilbakemeldinger, veiledning og prosessvurdering og avsluttende vurdering i form av eksamen med sensur. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig evne til å vurdere egen praksis og ta imot veiledning for å kunne forbedre egen praksis. Praksis gjennomføres i grupper og krever samhandling og samarbeidsferdigheter.

Krav til læringsutbytte, arbeidsformer, praksis og vurdering blir utdypet i den enkelte emneplan. Studentens læringsutbytte vurderes både i fag og praksis i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte vurderes både i arbeidskrav og til eksamen.

Avsluttende vurdering i grunnskolelærerutdanningen i de ulike emnene kan være:

  • Muntlig eksamen: med og uten forberedelsestid
  • Skriftlig skoleeksamen: av ulik varighet.
  • Hjemmeeksamen: Kan være gitt som en semesteroppgave/tekst som det arbeides med over tid og med tilbakemeldinger underveis, eller som en oppgave som gis etter avsluttet undervisning med fastlagt antall dager.
  • Mappevurdering: Kan være utvalgte produkter som dokumenteres eller tekster som velges ut. Ofte knyttet sammen med refleksjonsnotat, arbeidsbok eller samtale.
  • Praktisk eksamen: Kan være gjennomføring av undervisningsopplegg eller en aktivitet: ofte knyttet sammen med en samtale

Det benyttes bestått/ikke bestått eller graderte karakterer A-F, der F er ikke bestått.

I følge forskrift om studier ved NLA Høgskolen har studenten rett til å fremstille seg til eksamen tre (3) ganger. Studenten har ansvar for oppmelding til eksamen, og må selv ta initiativ til eventuell veiledning før eksamen, dersom det er en eksamen som gir rett til ny veiledning, f.eks. FoU-oppgaven eller masteroppgaven. Dersom FoU-oppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten lever bearbeidet utgave to (2) ganger. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, har studenten anledning til å levere en bearbeidet utgave kun en (1) gang.

Studenten har rett til to (2) forsøk på å bestå hver praksisperiode.

Se nærmere bestemmelser i forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Praksis

Praksisstudiet foregår i grunnskolens 5.-10. trinn og omfatter 115 dager veiledet praksis som er fordelt på alle fem studieår.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne på høgskolen. NLA Høgskolen har faste avtaler med praksisskoler og kommuner som regulerer samarbeid og oppgavefordeling. Praksisrektor har et overordnet ansvar på den enkelte praksisskole og NLA Høgskolen har ansvar for å legge til rette for gode og forutsigbare samarbeidsforhold om praksisstudiets innhold, kvalitet, vurdering og progresjon. Praksislærere skal ha videreutdanning i praksisveiledning (15 sp) eller forplikte seg på å starte opp med videreutdanning. Praksislærere på syklus 2 må delta i høgskolens innføringskurs i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Studenten må påregne reiseutgifter i forbindelse med praksisstudiet.

Utveksling og internasjonalisering

NLA Høgskolen har ordninger for studenter som ønsker studieopphold i utlandet tilsvarende ett semester. Studenter kan søke utveksling 3. semester. Studenter som velger master i KRLE, Samfunnsfag eller Profesjonsrettet pedagogikk kan søke utvekslingsopphold 7. semester. NLA Høgskolen har avtaler med akkrediterte universitet og høgskoler i utlandet. I tillegg har NLA Høgskolen en ordning med alternativ praksis 3. studieår knyttet til skoler i Sør. Studenten kan kontakte kontor for internasjonalisering for mer informasjon om studieutveksling i utlandet.

Internasjonalisering fremmes dessuten blant annet gjennom engelsk studielitteratur, innslag av utenlandske forelesere og høgskolens deltakelse i internasjonal forskning.

Videre studier

Fullført grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn kan kvalifisere for opptak til relevante phd-program.

Relevans

Fullført grunnskolelærerutdanning kvalifiserer for undervisning i grunnskolens 5.-10.trinn.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk vil normalt være norsk.

Evaluering

Programmet med emner og praksis blir evaluert etter kriterier i NLA Høgskolens kvalitetssystem.

Andre bestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler.

Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fagene som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

Ved studieutveksling i utlandet

Internasjonal studentutveksling som del av grunnskolelærerutdanningen, behandles ikke som fritak fordi dette er et tilbud integrert i utdanningen.

Fritak skal føres på vitnemålet.

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/

Emneoversikt

  • 4MGL5DIP - Drama i praksis GLU 5-10 - 0 sp
  • 4MGL5PR1 - Praksis i grunnskolelærerutdanningen, 1.studieår, 5-10 - 0 sp
  • 4MGL5KØ101 - Kroppsøving 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5MU101 - Musikk 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5NA101 - Naturfag 1 5-10 - 30 sp
  • 4MGL5PE101 - Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA101 - Matematikk 1, modul 1 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5MA102 - Matematikk 1, modul 2 5-10 - 10 sp
  • 4MGL5NO101 - Norsk 1, modul 1 5-10, Litteratur og litteraturdidaktikk 1 - 10 sp
  • 4MGL5NO102 - Norsk 1, modul 2 5-10, Språk og språkdidaktikk 1 - 10 sp