Practice

Praksisstudiet består av veiledet, variert og vurdert praksis, og er fordelt gjennom studieløpet. Studentene har praksis i grunnskole, videregående skole, kulturskole og andre relevante praksisarenaer. Praksis er en integrert del av de øvrige emnene i studiet. Praksisstudiet er tilpasset studentenes fag og bidrar til at studentene utvikler evnen til å utforske, reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass.

Innholdet i praksis er knyttet til temaene i pedagogikk og fagdidaktikk på en måte som gjør at studentene utvikler sin profesjonskompetanse gjennom praktisk handling, teoretisk refleksjon og bearbeiding av musikkfaglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har bred innsikt i musikkpedagogens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen.
• har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjoner, samt om samarbeid med foresatte og andre relevante aktører.
• har kunnskap om barn og unges utvikling, læring og dannelse i ulike sosiale, musikkulturelle, flerkulturelle og digitale kontekster.

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres musikkundervisning basert på nasjonale og lokale styringsdokumenter, samt på praksisstedets rammebetingelser.
• kan tilpasse musikkopplæringen til den enkelte elevs og elevgruppas forutsetninger.
• kan begrunne valg av innhold og metoder i musikkopplæringen på en faglig og didaktisk hensiktsmessig måte.
• kan etablere gode samarbeid og samhandling med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører.

Generell kompetanse

Studenten:

• har utviklet undervisnings-, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, og kan ivareta profesjonsetiske verdier i musikkopplæringen.
• har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utviklingen av barn og unges digitale dømmekraft.

Hovedtemaene for praksisemnet er:

• Lærerrollen
• Lærerarbeidet
• Elevmangfold
• Den flerkulturelle dimensjonen i opplæringen
• Skolen og organisasjonsliv som helhet
• Tilrettelegging for læring

Studentene skal utvikle sin undervisningskompetanse, læreridentitet og relasjonskompetanse gjennom observasjon av undervisning og ved å påta seg selvstendig undervisningsansvar, i møte med ulike sider av lærerprofesjonen. For hver praksisperiode skal det utarbeides en plan som tydeliggjør hva studenten skal oppnå, samt hvilke gjensidige forventninger som gjelder mellom student og praksisveileder.

Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Dette innebærer at hver student har en praksisveileder fra praksisskolen. Det skal settes av tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet evalueres underveis i praksisperioden. Det settes av tid til observasjon og samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere eller emneansvarlige i pedagogikk/fagdidaktikk.

Praksis gjennomføres både som punktpraksis og periodepraksis i ulike skoleslag og institusjonstyper. Praksis består av 60 arbeidsdager og utgjør en integrert del av studiet. Dette svarer til minimum 450 arbeidstimer, sammenlignet med en lærers arbeidsplan, og inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møtetid og tid til faglig utviklingsarbeid. En arbeidsdag tilsvarer 7,5 timer, fordelt på undervisning, for- og etterarbeid, veiledning og dokumentasjon. Vektingen mellom de ulike aktivitetene avtales før hver praksisperiode.

Praksisopplæringen skal dekke ulike aspekter av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skal praksisen inkludere alle aktiviteter ved skolen som er relevante for elevene, og som normalt involverer lærere. Praksisskolen/institusjonen skal være engasjert i aktivt utviklingsarbeid og fungere som en arena for studentenes forskning og utvikling.

Praksisveilederne skal i samarbeid med faglærer eller emneansvarlige vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet.

Normalt legges praksis opp på følgende måte:

Høstsemester:

- 2 uker grunnskole 5.-7. trinn

- 2 uker videregående skole

- 2 uker kulturskole

Vårsemester:

- 2 uker ungdomsskole

- 2 uker folkehøgskole

- 2 uker prosjektarbeid

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å gå opp til eksamen i emnet:

a) Det er 100% obligatorisk deltakelse i praksis.

b) Et refleksjonsnotat for hver praksisperiode. Omfang 150-400 ord pr refleksjonsnotat.

1. Hver praksisperiode skal dokumenteres og vurderes med bestått/ikke bestått av praksisveiledere og emneansvarlig.
2. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller hun fungerer med tanke på læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden.
3. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Dersom en student er i fare for å ikke bestå praksis, skal veileder fra praksisstedet og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, samt hvilke tiltak som kreves for å få praksisperioden godkjent.

Dette emnet må̊ være bestått før prosjektoppgaven i 4PPUM420 Musikkdidaktikk kan leveres.