Pedagogical research methods and methodology

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Master i pedagogikk
• Master i pedagogisk ledelse
• Master i spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi må sees i sammenheng med P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk. Dersom P302 og P303 tas ulike semestre, skal P302 tas først.

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger i forskning
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender.

P303 omhandler pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

P303 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på tre fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og individuelt oppgaver.

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister før studenten kan gå opp til eksamen:

1. Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de tre fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 6 dager). Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave/ doktorgradsavhandling eller et forskningsrapport som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forsknings metodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkelt student besvarelse: 8-10 sider, gruppebesvarelse: 12-15 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym spørreundersøkelse.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Master i pedagogikk
• Master i pedagogisk ledelse
• Master i spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi må sees i sammenheng med P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk. Dersom P302 og P303 tas ulike semestre, skal P302 tas først.

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender.

P303 omhandler pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

P303 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på tre fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og individuelt oppgaver. 

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

1. Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de tre fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 6 dager). Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave/ doktorgradsavhandling eller et forskningsrapport som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forsknings metodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkelt student besvarelse: 8-10 sider, gruppebesvarelse: 12-15 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres. 

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

P303- Pedagogisk forskningsmetode og metodologi må sees i sammenheng med P302- Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning

Sammen danner P303 og P302 grunnlaget for videre fordypningsemner i master i pedagogikk.

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender.

P303 omhandler pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

P303 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

1. Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager). Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave/ doktorgradsavhandling eller et forskningsrapport som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forsknings metodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkelt student besvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres. 

Godkjent / ikke godkjent

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

P303- Pedagogisk forskningsmetode og metodologi må sees i sammenheng med P302- Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning

Sammen danner P303 og P302 grunnlaget for videre fordypningsemner i master i pedagogikk.

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

P303 omhandler pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

P303 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

1. Obligatorisk fremmøte: 80% fremmøte, dvs., være tilstede ved minst 18 av 24 undervisningstimer (MERK: Emnet har 2 fysiske samlinger i løpet av semesteret, der hver samling består av to 6-timers dager);  
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave/ doktorgradsavhandling eller et forskningsrapport som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Godkjent / ikke godkjent

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

1. Arbeidskrav: Tilstedeværelse på kurs i «Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk». Fire seminardager spredt utover semesteret, hvor det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale.  
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

1. Arbeidskrav: Tilstedeværelse på kurs i «Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk». Seminar fordelt over fire dager, der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale.  
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

1. Arbeidskrav: Tilstedeværelse på kurs i «Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk». Seminar over to dager (til sammen 10 timer) der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale.  
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave: Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven
•  har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

1. Arbeidskrav: Tilstedeværelse på kurs i «Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk».
   Seminar over to dager (til sammen 10 timer) der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale.
   
2. Arbeidskrav: Tolkning og analyse av masteroppgave:
   Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål.
   Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider. Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i it¿s learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via its learning i «Bibliotekressurser»

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder

Creswell, J. W. (2013 el. 2014). Educational research. Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research (4. utg., internasjonal). Harlow, England: Pearson. Utvalg: Kap 1, s. 16-42, kap. 2, s. 72-93, kap. 4, s. 125-156, kap. 5, s. 168-192, kap. 6., s. 194-224, kap. 10, s. 320-355, kap. 11, s. 363-386, kap. 12, s. 401-434, kap. 17, s. 608-627. (250 sider)

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. Bergen Fagbokforlaget. Utvalg: Kap. 1-5 og 10. (124 sider)

*Biesta, G. J. J. (2010). Evidence-based education between science and democracy. I: G. J. J. Biesta, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (s. 28-49). Boulder, Colorado: Paradigm Publishers. (22 sider)

Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning ¿ eit filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(01), 69-77. (9 sider) Søk: Idunn

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Oslo: NESH. pdf. (35 sider online) Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

*Denzin, N. K., og Lincoln, Y. S. (2011). Introduction: The discipline and practice of qualitative research. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 1-19). London: Sage. (20 sider)

*Kamberelis, G., og Dimitriadis, G. (2011) Focus groups. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4.utg., s. 545-561). London: Sage. (17 sider)

Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 17 og 21 (123 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219-233. (14 sider). Søk: Idunn.

Kvam, V. (2008). Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 92(3), 211-221. (11 sider). Søk: Idunn.

*Lincoln, Y. S., Lynham, S. A., og Guba, E. G. (2011). Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 97-128). London: Sage. (33 sider)

Lund, T. (2005). The qualitative-quantitative distinction: Some comments. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(2), 115-132. (18 sider). Søk: EBSCO.

* Metsämuuronen, J. (2016). Choosing a method for analysis. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 3, kap. 1 avsnitt 2.4, s. 18-26). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (9 sider)

*Nygård, R. (1994). Forskningskvalitet: Langt mer enn et spørsmål om metode. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 78(4), 260-269. (10 sider)

Roness, D., og Smith, K. (2009). Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and student motivation. European Journal of Teacher Education, 32(2), s. 111-115, DO10.1080/02619760902778982. Tilgang via itslearning i sammenheng med undervisningen. (6 sider)

*Saevi, T. (2014). Phenomenology in educational research. I: L. Meyer (red.), Oxford bibliographies in education. New York: Oxford University Press. (28 sider)

*Skoglund, R. I. (1998). Barn som aktive informanter. Et forsøk på å belyse sentrale ledd i kravet om frivillig informert samtykke knyttet til barn som aktive informanter. Barn, 16(3-4), 78-97. (19 sider)

*Sogner, S. (1995). Forskningsetiske problemer i historisk forskning. I: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Seks innlegg om forskningsetikk i samfunnsvitenskap og humaniora (s. 41-48). Oslo: NESH. (8 sider)

Tiller, P. O. (1984). Verdiorienteringer og fremtidsdrømmer hos tre grupper av norske skolebarn. I: D. Gjestland, W. Martinussen og M. Vaa (red.), Tid for samfunnsforskning: Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år (s. 93-108). Oslo: Universitetsforlaget. Søk Oria (bare online). (16 sider)

*Ulvik, M. (2016). Aksjonsforskning – en oversikt. I: M. Ulvik, H. Riese & D. Roness (red.). Å forske på egen praksis. Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 17-33), (16 sider).

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M., og Adams, C. A. (2010). Phenomenological research. I: C. Kridel (red.), Encyclopedia of curriculum studies (s. 641-645). Thousand Oaks, CA: SAGE (4 sider). Søk i EBSCOhost i eBook Collection.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk
  

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Det blir et seminar over to ganger (til sammen 10 timer) der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale

Tittel på seminaret: Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

Tolkning og analyse av masteroppgave:
Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider.

Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i it¿s learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via it¿s learning i «Bibliotekressurser»

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder

Creswell, J. W. (2013 el. 2014). Educational research. Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research (4. utg., internasjonal). Harlow, England: Pearson. Utvalg: Kap 1, s. 16-42, kap. 2, s. 72-93, kap. 4, s. 125-156, kap. 5, s. 158-192, kap. 6., s. 194-224, kap. 10, s. 320-355, kap. 11, s. 363-386, kap. 12, s. 401-434, kap. 17, s. 608-627. (250 sider)

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. Bergen Fagbokforlaget. Utvalg: Kap. 1¿5 og 10. (124 sider)

*Biesta, G. J. J. (2010). Evidence-based education between science and democracy. I: G. J. J. Biesta, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (s. 28¿49). Boulder, Colorado: Paradigm Publishers. (22 sider)

Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning ¿ eit filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(01), 69¿77. (9 sider) Søk: Idunn

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Oslo: NESH. pdf. (35 sider online) Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

*Denzin, N. K., og Lincoln, Y. S. (2011). Introduction: The discipline and practice of qualitative research. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 1¿19). London: Sage. (20 sider)

*Kamberelis, G., og Dimitriadis, G. (2011) Focus groups. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4.utg., s. 545¿561). London: Sage. (17 sider)

Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 17 og 21 (123 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Kvam, V. (2008). Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 92(3), 211¿221. (11 sider). Søk: Idunn.

*Lincoln, Y. S., Lynham, S. A., og Guba, E. G. (2011). Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 97¿128). London: Sage. (33 sider)

Lund, T. (2005). The qualitative-quantitative distinction: Some comments. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(2), 115¿132. (18 sider). Søk: EBSCO.

* Metsämuuronen, J. (2016). Choosing a method for analysis. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 3, kap. 1 avsnitt 2.4, s. 18-26). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (9 sider)

*Metsämuuronen, J. (2016b). Principles of hypothesis testing, og Principles of significance testing. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 1, kap. 38 og 39, s. 412-441). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (30 sider)

*Nygård, R. (1994). Forskningskvalitet: Langt mer enn et spørsmål om metode. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 78(4), 260¿269. (10 sider)

Roness, D., og Smith, K. (2009). Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and student motivation. European Journal of Teacher Education, 32(2), s. 111-115, DO10.1080/02619760902778982. Tilgang via itslearning i sammenheng med undervisningen. (6 sider)

*Saevi, T. (2014). Phenomenology in educational research. I: L. Meyer (red.), Oxford bibliographies in education. New York: Oxford University Press. (28 sider)

*Skoglund, R. I. (1998). Barn som aktive informanter. Et forsøk på å belyse sentrale ledd i kravet om frivillig informert samtykke knyttet til barn som aktive informanter. Barn, 16(3-4), 78¿97. (19 sider)

*Sogner, S. (1995). Forskningsetiske problemer i historisk forskning. I: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Seks innlegg om forskningsetikk i samfunnsvitenskap og humaniora (s. 41-48). Oslo: NESH. (8 sider)

Tiller, P. O. (1984). Verdiorienteringer og fremtidsdrømmer hos tre grupper av norske skolebarn. I: D. Gjestland, W. Martinussen og M. Vaa (red.), Tid for samfunnsforskning: Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år (s. 93-108). Oslo: Universitetsforlaget. Søk Oria (bare online). (16 sider)

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579¿580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M., og Adams, C. A. (2010). Phenomenological research. I: C. Kridel (red.), Encyclopedia of curriculum studies (s. 641¿645). Thousand Oaks, CA: SAGE (4 sider). Søk i EBSCOhost i eBook Collection.