Knowledge, learning, values and attitudes from an individual and societal perspective

I dette emnet er vi opptatt av allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi. Disse belyses i tilknytning til lærings- og motivasjonsforskning, i forskning om utdanning og ulikhet (pedagogisk betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet). De undersøkes også i forhold til arbeid med verdier og holdninger. Sentralt i denne sammenheng er begreper som læring, subjektivering, sosialisering og ulikhet.

P320 «Kunnskap, læring, verdier og holdninger i individ- og samfunnsperspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læreplan, verdier og samfunn», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har dyptgående innsikt i allmennpedagogiske grunnlagsproblemer knyttet til utdanning og sosial ulikhet og den pedagogiske betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har inngående kunnskap om grunnlagsspørsmål i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi
• kan tolke og analysere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til utdanning og ulikhet og den pedagogiske betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten

• behersker fagterminologi og uttrykksformer innen fagområdene pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi
• kan anvende kunnskaper innen pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi for å ta stilling til og drøfte allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
• kan formidle og forsvare selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig
• kan legge fram begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i tema fra pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi

Undervisningen i emnet er delt inn i tre moduler:

• Læringens prosesser og dimensjoner
• Kulturpsykologi
• Pedagogikk og samfunn

Sentrale temaer som dekkes i disse modulene er:

• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Mennesket som meningssøkende vesen
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller - herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Følgende arbeidskrav må være registrert som godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

1) Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager).

2) Innlevering av to problemstillinger til tekster som inngår i mappevurderingen. Problemstillingene skal godkjennes av faglærer.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.

A) Mappevurdering med to deler:

Mappetekst 1: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert til pedagogisk psykologi. Omfang: 2000-2500 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 2: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert til pedagogisk sosiologi. Omfang: 2000-2500 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 1 og mappetekst 2 leveres samlet som en mappe innen en angitt frist. Det gis en samlet karakter etter gradert skala (A-F), der hver av tekstene må være vurdert til ståkarakter.

B) Muntlig eksamen med samtale om de innleverte tekstene i del A), sett i lys av innholdet i emnet. Det gis en selvstendig gradert karakter (A-F) på muntlig eksamen.

Karakteren på mappen blir kunngjort på muntlig eksamen. Hvis en student får karakteren F på mappen, gjennomføres ikke muntlig eksamen.

Del A og B teller 50% hver i en endelig karakter for emnet, og må begge vurderes til ståkarakter i samme semester for at emnet skal regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Dersom en student får karakteren F (ikke bestått) på mappen eller på muntlig eksamen, må studenten levere inn nye mappetekster med nye problemstillinger, og ha ny muntlig eksamen.

Mappetekstene: Alle hjelpemidler tillatt

Muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

I dette emnet er vi opptatt av allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål knyttet til pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi. Disse belyses i tilknytning til lærings- og motivasjonsforskning, i forskning om utdanning og ulikhet (pedagogisk betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet). De undersøkes også i forhold til arbeid med verdier og holdninger. Sentralt i denne sammenheng er begreper som læring, subjektivering, sosialisering og ulikhet. 

P320 «Kunnskap, læring, verdier og holdninger i individ- og samfunnsperspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læreplan, verdier og samfunn», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har dyptgående innsikt i allmennpedagogiske grunnlagsproblemer knyttet til utdanning og sosial ulikhet og den pedagogiske betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har inngående kunnskap om grunnlagsspørsmål i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi 
• kan tolke og analysere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til utdanning og ulikhet og den pedagogiske betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• kan drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten

• behersker fagterminologi og uttrykksformer innen fagområdene pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi
• kan anvende kunnskaper innen pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi for å ta stilling til og drøfte allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
• kan formidle og forsvare selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig
• kan legge fram begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i tema fra pedagogisk psykologi og pedagogisk sosiologi

Undervisningen i emnet er delt inn i tre moduler:

• Læringens prosesser og dimensjoner
• Kulturpsykologi
• Pedagogikk og samfunn

Sentrale temaer som dekkes i disse modulene er: 

• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Mennesket som meningssøkende vesen
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller - herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Følgende arbeidskrav må være registrert som godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

1) Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager) og 1 digital samling. 

2) Innlevering av to problemstillinger til tekster som inngår i mappevurderingen. Problemstillingene skal godkjennes av faglærer.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt. 

A) Mappevurdering med to deler:

Mappetekst 1: Refleksjon over to tekster fra litteraturlisten for emnet der studenten drøfter disse i et kritisk perspektiv i lys av en problemstilling formulert ut fra de valgte tekstene. Omfang: 1000-1500 ord. Problemstillingen til refleksjonsteksten skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 2: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert enten til diskusjoner i faget, eller til praksisfeltet. Omfang: 2500-3000 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 1 og mappetekst 2 leveres samlet som en mappe innen en angitt frist. Det gis en samlet karakter etter gradert skala (A-F), der hver av tekstene må være vurdert til ståkarakter.

B) Muntlig eksamen med samtale om de innleverte tekstene i del A), sett i lys av innholdet i emnet. Det gis en selvstendig gradert karakter (A-F) på muntlig eksamen.

Karakteren på mappen blir kunngjort på muntlig eksamen. Hvis en student får karakteren F på mappen, gjennomføres ikke muntlig eksamen.

Del A og B teller 50% hver i en endelig karakter for emnet, og må begge vurderes til ståkarakter i samme semester for at emnet skal regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Dersom en student får karakteren F (ikke bestått) på mappen eller på muntlig eksamen, må studenten levere inn nye mappetekster med nye problemstillinger, og ha ny muntlig eksamen.

Mappetekstene: Alle hjelpemidler tillatt

Muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

P320 «Kunnskap, læring, verdier og holdninger i individ- og samfunnsperspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læreplan, verdier og samfunn», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har avansert kunnskap om grunnlagsspørsmål i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten

• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
• Danningsidealer og kunnskapssyn
• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller - herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Følgende arbeidskrav må være registrert som godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

1) Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager). 

2) Innlevering av to problemstillinger til tekster som inngår i mappevurderingen. Problemstillingene skal godkjennes av faglærer.

3) Tilbakemelding på en medstudent sitt refleksjonsnotat (utkast til mappetekst 1) (250-300 ord).

4) En sluttrapport (250-300 ord) der studenten etter en bestemt mal reflekterer over egne læringsmål i lys av emnet og deler egne refleksjoner og utfordringer.

Ved fravær opp mot 2 dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt. 

A) Mappevurdering med to deler:

Mappetekst 1: Refleksjon over to tekster fra litteraturlisten for emnet der studenten drøfter disse i et kritisk perspektiv i lys av en problemstilling formulert ut fra de valgte tekstene. Omfang: 1000-1500 ord. Problemstillingen til refleksjonsteksten skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 2: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert enten til diskusjoner i faget, eller til praksisfeltet. Omfang: 2500-3000 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 1 og mappetekst 2 leveres samlet som en mappe innen en angitt frist. Det gis en samlet karakter etter gradert skala (A-F), der hver av tekstene må være vurdert til ståkarakter.

B) Muntlig eksamen med samtale om de innleverte tekstene i del A), sett i lys av innholdet i emnet. Det gis en selvstendig gradert karakter (A-F) på muntlig eksamen.

Karakteren på mappen blir kunngjort på muntlig eksamen. Hvis en student får karakteren F på mappen, gjennomføres ikke muntlig eksamen.

Del A og B teller 50% hver i en endelig karakter for emnet, og må begge vurderes til ståkarakter i samme semester for at emnet skal regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Dersom en student får karakteren F (ikke bestått) på mappen eller på muntlig eksamen, må studenten levere inn nye mappetekster med nye problemstillinger, og ha ny muntlig eksamen.

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

P320 «Kunnskap, læring, verdier og holdninger i individ- og samfunnsperspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læreplan, verdier og samfunn», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål.

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har avansert kunnskap om grunnlagsspørsmål i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten

• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
• Danningsidealer og kunnskapssyn
• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller - herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Følgende arbeidskrav må være registrert som godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

1) Deltakelse på to seminarer.

2) Innlevering av to problemstillinger til tekster som inngår i mappevurderingen. Problemstillingene skal godkjennes av faglærer.

3) Tilbakemelding på en medstudent sitt refleksjonsnotat (utkast til mappetekst 1) (250-300 ord).

4) En sluttrapport (250-300 ord) der studenten etter en bestemt mal reflekterer over egne læringsmål i lys av emnet og deler egne refleksjoner og utfordringer.

A) Mappevurdering med to deler:

Mappetekst 1: Refleksjon over to tekster fra litteraturlisten for emnet der studenten drøfter disse i et kritisk perspektiv i lys av en problemstilling formulert ut fra de valgte tekstene. Omfang: 1000-1500 ord. Problemstillingen til refleksjonsteksten skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 2: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert enten til diskusjoner i faget, eller til praksisfeltet. Omfang: 2500-3000 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 1 og mappetekst 2 leveres samlet som en mappe innen en angitt frist. Det gis en samlet karakter etter gradert skala (A-F), der hver av tekstene må være vurdert til ståkarakter.

B) Muntlig eksamen med samtale om de innleverte tekstene i del A), sett i lys av innholdet i emnet. Det gis en selvstendig gradert karakter (A-F) på muntlig eksamen.

Karakteren på mappen blir kunngjort på muntlig eksamen. Hvis en student får karakteren F på mappen, gjennomføres ikke muntlig eksamen.

Del A og B teller 50% hver i en endelig karakter for emnet, og må begge vurderes til ståkarakter i samme semester for at emnet skal regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Dersom en student får karakteren F (ikke bestått) på mappen eller på muntlig eksamen, må studenten levere inn nye mappetekster med nye problemstillinger, og ha ny muntlig eksamen.

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

P320 «Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk virksomhet del 1» må sees i sammenheng med P321 «Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer i pedagogisk virksomhet del 2», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt i mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmå

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har avansert kunnskap om allmennpedagogiske grunnlagsproblemer med spesiell vekt på grunnlagsspørsmål i pedagogisk-sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har avansert kunnskap om grunnlagsspørsmål i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten

• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere allmennpedagogiske problemstillinger knyttet til virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• kan legge fram forslag til allmennpedagogisk grunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Allmennpedagogiske grunnlagsproblemer
• Danningsidealer og kunnskapssyn
• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller - herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Følgende arbeidskrav må være registrert som godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

1) Deltakelse på to seminarer.

2) Innlevering av to problemstillinger til tekster som inngår i mappevurderingen. Problemstillingene skal godkjennes av faglærer.

3) Tilbakemelding på en medstudent sitt refleksjonsnotat (utkast til mappetekst 1) (250-300 ord).

4) En sluttrapport (250-300 ord) der studenten etter en bestemt mal reflekterer over egne læringsmål i lys av emnet og deler egne refleksjoner og utfordringer.

A) Mappevurdering med to deler:

Mappetekst 1: Refleksjon over to tekster fra litteraturlisten for emnet der studenten drøfter disse i et kritisk perspektiv i lys av en problemstilling formulert ut fra de valgte tekstene. Omfang: 1000-1500 ord. Problemstillingen til refleksjonsteksten skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 2: Temaessay over en selvvalgt problemstilling som reflekterer grunnlagstenkning relatert enten til diskusjoner i faget, eller til praksisfeltet. Omfang: 2500-3000 ord. Problemstillingen til temaessayet skal på forhånd godkjennes av emneansvarlig.

Mappetekst 1 og mappetekst 2 leveres samlet som en mappe innen en angitt frist. Det gis en samlet karakter etter gradert skala (A-F), der hver av tekstene må være vurdert til ståkarakter.

B) Muntlig eksamen med samtale om de innleverte tekstene i del A), sett i lys av innholdet i emnet. Det gis en selvstendig gradert karakter (A-F) på muntlig eksamen.

Karakteren på mappen blir kunngjort på muntlig eksamen. Hvis en student får karakteren F på mappen, gjennomføres ikke muntlig eksamen.

Del A og B teller 50% hver i en endelig karakter for emnet, og må begge vurderes til ståkarakter i samme semester for at emnet skal regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Dersom en student får karakteren F (ikke bestått) på mappen eller på muntlig eksamen, må studenten levere inn nye mappetekster med nye problemstillinger, og ha ny muntlig eksamen.

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten har avansert kunnskap om den pedagogiske sosiologiens og den pedagogiske psykologiens plass og begrensning i forsøket på å utforme en teoretisk plattform for undervisning og læring - med spesiell vekt på

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i

• P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller ¿ herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• 1 presentasjon av utvalgt pensuminnhold for medstudenter.

P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten har avansert kunnskap om den pedagogiske sosiologiens og den pedagogiske psykologiens plass og begrensning i forsøket på å utforme en teoretisk plattform for undervisning og læring - med spesiell vekt på

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i

• P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller ¿ herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• 1 presentasjon av utvalgt pensuminnhold for medstudenter.

Med forbehold om endringer.

1053 sider *Brossard Børhaug, F. & Harnes, H. (2018). Verdirefleksjon i pedagogisk arbeid mot frykt i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold. I Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 158-173). Oslo: Gyldendal. 25 s. Bruner, J. (1999). Mening i handling. Århus: Forlaget Klim. (Engelsk utgave 1990: Acts of meaning). (110 s.). Dale, E.L., Gilje, N., og Lillejord, S. (2011). Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm. Kap.1-4  (104 s). *Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. (s. 33-72). Oslo: Abstrakt forlag. (40s.). Foros, P. B., og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelsen. Et samfunnsetisk perspektiv på oppdragelse. Oslo: Universitetsforlaget; s. 149-247. (99 s.). Gewirtz, S. og Cribb, A. (2009). Understanding Education. A Sociological Perspective. Cambridge: Polity Press. (208 s.) Halvorsen, E. M. (2005). Verdier og skole. Om verdiformidling og verdikonstruksjon i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget; kap. 1 «Kultur - verdier - læring», s. 17-50 (33 s.) Hargreaves, A. (2003). Teaching in the knowledge society: Education in the age of insecurity. Maidenhead: Open University Press. Kap. 1-2 og 6. (Boka finnes også i norsk omsetting med tittelen Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en utrygg tid. (2004). Oslo: Abstrakt forlag.) (73 s.) Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4 (60 s.). *Linnenbrink-Garcia, L., og Patall, E.A. (2016). Motivation. I: L. Corno og E.M. Anderman (red.), Handbook of Educational Psychology (s. 91-103). New York: Routledge. (14s.). *Oppedal, K. (2007). Kulturpsykologi og verdier - et etisk og danningsteoretisk perspektiv på menneskets sjelsliv. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 261-291). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.).

*Schunk, D. H. (2009). Motivation. I: Learning theories. An educational perspective. (s. 452-511). Upper Saddle River: Merril. (60s.). *Slunecko, T., og Hengl, S. (2007). Language, cognition, subjectivity. A dynamic constitution. I: J. Valsiner & A. Rosa (red), The Cambridge Handbook of Sociocultural Psychology (s.40-61). Cambridge University Press. (22 s.). Stenersen Hovdenak, S. og Heldal Stray, J. (2014). Hva skjer med skolen? En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag. Bergen: Fagbokforlaget. (160 s) *Weinberger, A. & Patry, J.-L. & Weyringer, S. (2016). Improving Professional Practice through Practice-Based Research: VaKE (Values and Knowledge Education) in University-Based Teacher Education. Vocations and Learning, 9, 63-84. DOI: 10.1007/s12186-015-9141-4 Wertsch, James (1998). Mind as Action. Oxford University Press. S. 3-72 og s 109-139. (99 s). Young, M. (2010). Alternative Educational Futures for a Knowledge Society. I: European Educational Research Journal, 9(1), s. 1-12. http://eer.sagepub.com/content/9/1/1.full.pdf html  (11 s.) Young, M. (2010). Alternative Educational Futures for a Knowledge Society. I: European Educational Research Journal, 9(1), s. 1-12. http://eer.sagepub.com/content/9/1/1.full.pdf html  (11 s.) Litteratur merket * finnes i elektronisk kompendium i its learning.

Opptak på mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål

P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» må sees i sammenheng med P321 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i læreplanteoretisk perspektiv», og sammen danner disse emnene et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål».

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet.

Kunnskap

Studenten har avansert kunnskap om den pedagogiske sosiologiens og den pedagogiske psykologiens plass og begrensning i forsøket på å utforme en teoretisk plattform for undervisning og læring - med spesiell vekt på

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi aktualisert i tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Ferdigheter

Studenten har inngående ferdigheter i å kunne tolke, analysere, drøfte og vurdere virksomhet i pedagogiske institusjoner spesielt med utgangspunkt i

• grunnlagsspørsmål i pedagogisk sosiologi og pedagogisk psykologi i lys av tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver knyttet til lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

Generell kompetanse

Studenten kan legge fram forslag til begrunnet helhetlig tenkning for kritikk og forbedring av pedagogisk virksomhet med utgangspunkt i

• P320 «Læring og organisering av pedagogisk virksomhet i pedagogisk psykologisk og pedagogisk sosiologisk perspektiv» relatert til tema fra pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode
• pedagogisk - psykologiske perspektiver innenfor lærings- og motivasjonsforskning
• pedagogisk - sosiologiske perspektiver i forskning om kunnskap og pedagogisk innhold, sosial reproduksjon og betydningen av etnisitet, kjønn, sosial og kulturell tilhørighet
• forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• Læring og motivasjon i individ- og kontekstperspektiv knyttet til pedagogisk arbeid
• Pedagogisk - sosiologiske teorier og tilnærminger i studiet av pedagogiske institusjoner med vekt på sosial lagdeling og kulturforskjeller ¿ herunder også kjønnsforskjeller.
• Forskning om pedagogisk arbeid med verdier og holdninger

• 1 presentasjon av utvalgt pensuminnhold for medstudenter.

1053 sider

*Brossard Børhaug, F. & Harnes, H. (2018). Verdirefleksjon i pedagogisk arbeid mot frykt i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold. I Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 158-173). Oslo: Gyldendal. 25 s.

Bruner, J. (1999). Mening i handling. Århus: Forlaget Klim. (Engelsk utgave 1990: Acts of meaning). (110 s.).

Dale, E.L., Gilje, N., og Lillejord, S. (2011). Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm. Kap.1-4 (104 s).

*Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. (s. 33-72). Oslo: Abstrakt forlag. (40s.).

Foros, P. B., og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelsen. Et samfunnsetisk perspektiv på oppdragelse. Oslo: Universitetsforlaget; s. 149-247. (99 s.).

Gewirtz, S. og Cribb, A. (2009). Understanding Education. A Sociological Perspective. Cambridge: Polity Press. (208 s.)

Halvorsen, E. M. (2005). Verdier og skole. Om verdiformidling og verdikonstruksjon i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget; kap. 1 «Kultur – verdier – læring», s. 17-50 (33 s.)

Hargreaves, A. (2003). Teaching in the knowledge society: Education in the age of insecurity. Maidenhead: Open University Press. Kap. 1-2 og 6. (Boka finnes også i norsk omsetting med tittelen Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en utrygg tid. (2004). Oslo: Abstrakt forlag.) (73 s.)

Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4 (60 s.).

*Linnenbrink-Garcia, L., og Patall, E.A. (2016). Motivation. I: L. Corno og E.M. Anderman (red.), Handbook of Educational Psychology (s. 91-103). New York: Routledge. (14s.).

*Oppedal, K. (2007). Kulturpsykologi og verdier - et etisk og danningsteoretisk perspektiv på menneskets sjelsliv. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 261-291). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.).

*Schunk, D. H. (2009). Motivation. I: Learning theories. An educational perspective. (s. 452-511). Upper Saddle River: Merril. (60s.).

*Slunecko, T., og Hengl, S. (2007). Language, cognition, subjectivity. A dynamic constitution. I: J. Valsiner & A. Rosa (red), The Cambridge Handbook of Sociocultural Psychology (s.40-61). Cambridge University Press. (22 s.).

Stenersen Hovdenak, S. og Heldal Stray, J. (2014). Hva skjer med skolen? En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag. Bergen: Fagbokforlaget. (160 s)

*Weinberger, A. & Patry, J.-L. & Weyringer, S. (2016). Improving Professional Practice through Practice-Based Research: VaKE (Values and Knowledge Education) in University-Based Teacher Education. Vocations and Learning,9, 63–84. DOI: 10.1007/s12186-015-9141-4

Wertsch, James (1998). Mind as Action. Oxford University Press. S. 3-72 og s 109-139. (99 s). Young, M. (2010). Alternative Educational Futures for a Knowledge Society. I: European Educational Research Journal, 9(1), s. 1-12. http://eer.sagepub.com/content/9/1/1.full.pdf html (11 s.)

Young, M. (2010). Alternative Educational Futures for a Knowledge Society. I: European Educational Research Journal, 9(1), s. 1-12. http://eer.sagepub.com/content/9/1/1.full.pdf html (11 s.)

Litteratur merket * finnes i elektronisk kompendium i its learning.