Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende praksis i barnehage og skole (SUKIP).

Marit Mjøs og Kristian Øen - 2020

Prosjektets formål er å etablere og utforske nye innovative arbeidsmåter for samarbeid mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnehage/skole med tanke på utvikling av kompetanse for inkluderende praksis. På denne måten vil prosjektet bidra til utvikling av en allmennpedagogisk praksis som bedre kan ivareta hele barne- og elevmangfoldet. Fra politisk hold ser man dagens omfang av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning som et uttrykk for manglende evne til å skape rom for alle barn og unges deltakelse i det ordinære fellesskapet.  For å møte denne utfordringen er det et ønske å styrke PP-tjenestens mandat knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehage/skole. Prosjektet har derfor et tydelig fokus på samarbeidet mellom PPT og barnehage/ skole. Gjennom lokalt forankrede innovasjoner er målet å utvikle en ny infrastruktur for slikt samarbeid. En slik ambisjon handler om endringer i hvordan det samarbeides, hvem som deltar i samarbeidet, hva det samarbeides om, og hvordan slikt samarbeid er koplet til øvrig utviklings­arbeid og ordinære styrings­strukturer innen barnehage og skole. Gjennom et fornyet og utvidet samarbeid ønsker man samtidig å flytte kompetanse nærmere barna/elevene.

SUKIP-prosjektet gjennomføres som en case-studie i to kommuner, der en barnehage og en skole i tillegg til PPT deltar. Prosjektet følger prinsippene for kompetanseutvikling på opplæringssektoren, ved at kommunene er ansvarlig for de valg som gjøres i forbindelse med innovasjonsarbeidet. For å sikre prosjektet lokal forankring er det tilsatt en kommunal prosjektleder i 50% stilling i hver kommune. Disse deltar både i samarbeid med forskerne og koordinerer prosjektarbeidet i kommunen.

I prosjektets første fase er det foretatt en kartlegging i hver kommune ved hjelp av dokumentanalyse, (gruppe)-intervjuer og spørreskjema til alle ansatte i deltakende enheter. Et hovedfunn fra denne kartleggingen er at aktørene har til dels ulik forståelse av hva som kan karakterisere en inkluderende praksis. Videre at PPT finner det utfordrende å komme i posisjon i forhold til samarbeid, samtidig som barnehage/skole understreker at PPT har for svake kunnskaper om den pedagogiske praksisen. Våre funn indikerer også ulik forståelse av årsakene til behov for spesialpedagogiske tiltak, der PPT ser ut til å ha en mer kontekstuell tilnærming enn lærere og barnehagelærere.

Resultater fra denne kartleggingen, med tilhørende refleksjonsspørsmål, er presentert som utgangspunkt for dialog mellom praksisfelt og forskere, som igjen har dannet grunnlag for kommunens valg og beslutninger i prosjektet. På denne bakgrunn er det etablert en prosjekt­gruppe for hvert av fire innovasjonstiltak; ett knyttet til barnehage og ett knyttet til skole i hver kommune.

Flere av innovasjonstiltakene er sprunget ut av eksisterende samarbeid mellom PPT og barnehage/skole, samtidig som det utvikles nye innovasjoner. Prosjektet synes derfor å gi et nyansert og variert erfaringsmateriale som både ivaretar etablert kompetanse i kommunene og utfordrer denne.

Årene 2020-2021 utgjør prosjektet hovedfase. Her følger forskerne innovasjonene med vekt på å utvikle praksisrelevant kunnskap, og inntar i denne fasen ulike roller som innebærer å 1) innhente ulike typer data og analysere disse, 2) delta i samarbeidsmøter med de lokale prosjektgruppene, 3) spille inn refleksjonsspørsmål til prosjekt­grupper og styrings­gruppe på avtalte tidspunkt.

På denne måten oppnås et rikholdig datamateriale som kan dokumentere både prosess og produkt, samtidig som aktørene i fellesskap utvikler ny forståelse og kommunene får støtte til egen utvikling. Foreløpige funn i prosjektets hovedfase tyder på et stort potensial i deling av erfaring og kunnskap både innad i og mellom kommunene, sett i lys av prosjektets ambisjon om å utvikle nye innovative arbeidsmåter for samarbeid. Spørsmål om hvordan prosjektet slik skal kunne få betydning for flere enn de deltakende enhetene i prosjektet vil få økt fokus i 2021.

Et eget PhD-prosjekt i SUKIP tar utgangspunkt i at lærere ser ut til å finne inkluderingsidealet særlig krevende i møte med utfordrende atferd. Det kan derfor oppstå et gap mellom politiske intensjoner, skolens visjon og lærerens ønsker på ene siden, og praksisen i klasserommet på den andre siden. PhD-prosjektet vil undersøke hvordan lærere tenker omkring inkludering i møte med utfordrende atferd. På samme måte som i hovedprosjektet er formålet å undersøke hvilke faktorer lærere opplever som drivere til gapet mellom «intensjon og praksis», og sist, men ikke minst undersøke hvilken støtte lærere opplever å få gjennom et profesjonsfaglig samarbeid med tanke på å «tette» dette gapet mest mulig.

Prosjektet støttes av FINNUT-programmet. Randaberg kommune er prosjekteier, mens NLA Høgskolen leder prosjektet på vegne av kommunen i samarbeid med forskere fra Universitetet i Stavanger og Statped.

kristian-og-marit.jpgProsjektleder/førsteamanuensis Marit Mjøs og høgskolelektor/stipendiat Kristian Øen.