Didaktisk improvisasjon og åpenhet for det ukjente i KRLE

(Publisert i Prismet, Vol. 76 Nr. 3, 2025)

Dette vitenskapelige essayet undersøker hvordan didaktisk improvisasjon og dialogisk pedagogikk kan fremme faglig og eksistensiell refleksjon i KRLE. Forfatteren tar utgangspunkt i uforutsigbarheten ved eksistensielle samtaler i undervisningen, og argumenterer for at lærere må kunne kombinere planlegging med improvisasjon i øyeblikket. Essayet analyserer særlig hvordan en undervisningsøkt basert på «lignelsen om den bortkomne sønnen» åpner for studentenes egne fortolkninger, spørsmål og livserfaringer, og hvordan dette bidrar til dybdelæring. Gjennom refleksjoner fra praksis og veiledning viser forfatteren hvordan lærere og veiledere kan navigere mellom struktur og spontanitet, og skape rom for læring som ikke bare er kognitiv, men også eksistensiell og personlig. Artikkelen argumenterer avslutningsvis for at didaktisk improvisasjon er en sentral profesjonskompetanse i møte med en kompleks og uforutsigbar fremtid.