Stedets pedagogikk i norsk skole

Turid Løyte Harboe

(Publisert i: Bostad, Inga (red.) Å høre hjemme i verden. Introduksjon til en pedagogisk hjemstedsfilosofi. Spartacus forlag A/S - Scandinavian Academic press.)

Stedets pedagogikk er ulike måter å tenke pedagogikk på som tar utgangspunkt i barnets eksistensielle og materielle habitat. Grunnlaget for en stedspedagogisk tenkning er barnets verden, det stedet barna lever sine liv. Stedets pedagogikk representerer en brodd mot fremmedgjøring og mangel på anerkjennelse, og er i et samfunnsperspektiv forstått som et alternativ til modernitets vekt på formålsrasjonalitet, teknikk og vekst.

Artikkelen utforsker ulike former og begrunnelser for stedspedagogikk som har forekommet i norsk skole i et hundreårig historisk perspektiv. Den trekker linjer fra idealene om å oppdra «heimbyggjaren» i skolen på slutten av det 19. århundre til etableringen av faget «heimbygdskunnskap» og «heimstadlæra» i mellomkrigstiden. Artikkelen viser at en kritisk stedspedagogikk ble utviklet som motstand mot sentralisering og statlig kunnskapsmakt i den sosialdemokratiske velferdsstaten. Det argumenteres for at dagens pedagogikk i norsk skole står langt fra en stedspedagogisk tenkning, og for nødvendigheten av å gjenreise og revitalisere stedets pedagogikk for vår tid.