Barn med stort og ekstraordinært læringspotensial

Forskergruppen ønsker å fokusere på tilpasset opplæring for barn med stort og ekstraordinært læringspotensial i skole og barnehage.

Denne gruppen barn er omtalt med mange ulike begreper (evnerike barn, barn med akademisk talent, stort læringspotensial, høyt begavet m.fl.). To viktige felles kjennetegn for disse barna er at de har behov for opplæring som faglig sett ligger på nivå langt over gjennomsnittet for alderen, og at manglende oppfølging kan føre til atferdsproblem og utfordringer av sosial og emosjonell art.

I norsk kontekst er det forsket lite på dette, selv om det er kommet viktige bidrag til forskningslitteraturen de senere årene. Det finnes en del masterstudier, og noen forskere har arbeidet med tematikken over tid. Blant annet har Ella Cosmovici Idsøe, Kjell Skogen, Branca Lie, Jørgen Smedsrud og Astrid Lenvik gitt viktige bidrag når det gjelder kjennetegn, identifisering og tiltak når det gjelder denne gruppen barn.

Allerede i 1994 kom en internasjonal erklæring i regi av FN om barns rett til utdannelse, Salamanca-erklæringen, som Norge har underskrevet og dermed er forpliktet til å følge. Her står det:

"The guiding principle that informs this framework is that schools should accommodate all children regardless of their physical, intellectual, social, emotional, linguistic or other conditions. This should include disabled and gifted children (…) and children from other disadvantaged or marginalized areas or groups." (s. 6)

Erklæringen forstår altså barn med stort læringspotensial som en utsatt gruppe med særskilte behov i utdanningen. Denne forståelsen er i liten grad til stede i den norske skolen, som oppsummert av Jøsendalsutvalget i NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Utvalget skriver:

"Arbeidet med utredningen viser at skolen ikke har tilstrekkelig kunnskap om de elevene som er omfattet av mandatet, og opplæringen blir i liten grad tilpasset disse elevenes evner og behov. Dette kan forklares med at elevgruppen får liten oppmerksomhet i lærerutdanningene, i tillegg til at det er en kultur med manglende kunnskap om elever med stort læringspotensial." (s. 15)

  • Med mange ulike faglige bakgrunner ønsker vi å inkludere flere perspektiver til eksisterende forskning:
    Kritiske analyser av politikk som omhandler barn med stort og ekstraordinært læringspotensial.
  • Undersøkelser av holdninger i barnehage og skole, og barns erfaringer.
  • Tilpasset og differensiert undervisning i ulike fag; naturfag, matematikk, KRLE, samfunnsfag, engelsk og norsk.

Forskergruppen samarbeider for tiden med to skoler i Bergensområdet i et lokalt kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial.

Medlemmer i forskergruppen er veiledere for studenter som ønsker å skrive bacheloroppgaver (BLU) og masteroppgaver (GLU) og studentene er velkomne på møter i forskergruppen.

Forskergruppen har blitt antatt med presentasjoner ved følgende konferanser: European Council High Archives (ECHA) 2018 og Nordic Educational Research Organisation (NERA) 2021.

Medlemmer fra NLA Høgskolen

Leder: Gunnvi Sæle Jokstad, Førstelektor i pedagogikk
Helga Bjørke Harnes, stipendiat i samfunnsfag (permisjon)
Linnea Jermstad, Førstelektor i pedagogikk
Tone Helene Skattør, Høgskolelektor norsk
Alette Aasvold Rolland, Høgskolelektor i naturfag
Karin Landschulze, Førsteamanuensis i matematikk
Cheng-yu Pan, Førsteamanuensis i spesialpedagogikk
Johannes Kleppe, Førsteamanuensis i matematikk

Medlemmer ansatt ved eksterne institusjoner

Inge Andersland, Førsteamanuensis i religionsdidaktikk (HVL)
Miroslaw Wiacek, Høgskolelektor i engelsk didaktikk (HVL)
Ane Malene Sæverot, Førsteamanuensis i pedagogikk (HVL)
Eksterne samarbeidspartnere
Tove Hagenes, Styremedlem i Lykkelige Barn
Gila Hammer Furnes, Høgskolelektor i pedagogikk (NLA Høgskolen)

Kontaktinformasjon

Forskergruppens leder: Gunnvi Sære Jokstad
Prorektor for forskning og utvikling: Torgeir Landro