Gospelkor er hennes sjanger

Kor har alltid vært en viktig del av livet for Marita Moen. Nå jobber hun som sangpedagog og linjelærer på musikkfolkehøgskolen Viken i Gjøvik. I tillegg dirigerer hun et kor på Grünerløkka barneskole og barnesang i Sofienberg menighet.

- Kor er en viktig arena for musikalsk virksomhet som kan treffe absolutt alle. Man kan komme sliten på korøvelse og dra derfra energisk. Det å stå sammen, stå tett og se i samme retning, puste til samme tid – det har stor påvirkning på både fysikken og psyken til mennesker, mener Moen som vi møter i den lille leiligheten hun bor i på toppen av Sofienberg menighetshus.

Nyttig å bli observert

Moen tok årsstudium i korledelse på NLA i Oslo 2015/16, men hadde mange års erfaring med kor før det.

- Jeg tok dette studiet for å få formalisert det jeg kunne og selvfølgelig å bli inspirert til å lære nye ting og få prøve meg mer i et faglig miljø, forteller hun.

I praksisperioden samarbeidet hun med en annen student om øvelsene med koret, sammen med dirigenten Inge Andreas Jacobsen.

- Han fulgte oss opp både i planleggingen og gjennomføringen. Så hadde vi vår eksamenskonsert med det koret. Det å bli observert og få tilbakemeldinger var veldig nyttig, sier hun. Gjennom studiet besøkte de også andre gospelkor rundt i Oslo og lærte hvordan de styrer øvelsene sine.

Trives best i den rytmiske sjangeren

Gospelsjangeren er Moens favoritt og er også viktig for musikkutdanningen på NLA, som nettopp har hovedfokus på rytmisk musikk. Å være dirigent for et klassisk kor og et rytmisk kor er ganske forskjellig.

- Selv om det har noen fellestrekk, er det to veldig ulike måter å være kordirigent på. I klassisk direksjon finnes det visse bevegelser og mønster man skal følge. Når man står foran et kor i rytmisk sjanger handler det for meg mer om energi og ikke nødvendigvis så mange ting man kan gjøre feil. Jeg personlig føler jeg får tilgang på en annen musikkglede, en annen måte å bevege seg på, som passer bedre for meg, forklarer hun.

Sang med barn

Marita Moen har mye erfaring med å lede barnekor og barnesang, men hva må man tenke på når man skal få en gruppe barn til å synge sammen?

- Da bruker jeg nok hendene på en helt annen måte. Da lærer de at en høy tone er når hendene er høyt oppe og en lav tone er når hendene er lavt nede. Jeg instuderer mer i presensform enn å lære de først sangen og så synge med de etterpå. Vi synger bare, så lærer de etter hvert og forstår hvor tonene skal ligge, forklarer hun.

Likestilt mellom dirigent og sangere

Moen drømmer om å forske på forholdet mellom dirigent og kor, og har lyst til å starte sin egen vokalgruppe der hun som leder vil ha et mer likestilt forhold til gruppen.

- Jeg syns det er veldig interessant hvordan jeg påvirker de jeg underviser med min musikksmak og hva jeg synes er fint. Jeg vil jobbe med kor og sangelever uten at de jeg underviser blir produkter av min musikksmak. Hvordan være en kordirigent og ha et mer likestilt forhold til sangerne i koret, det er noe jeg har drømt om å jobbe med, forteller hun og er inspirert av sin egen kordirigent i Oslo Hit Ensemble, Mari Tesdal Hinze.

- Hun jobber sånn med oss, som musikalsk ansvarlig. Ikke som dirigent. Hun hjelper oss med å lede hverandre og samsynge på et likestilt plan, som er veldig inspirerende å være med på, sier Moen.

Økende kortrend blant gutter

Korona gjør det vanskelig for vanlig kordrift, og i hvert fall å starte en ny gruppe nå. Men Moen har inntrykk av at kor er populært og vil fortsette å vokse, også blant guttene.

- Det er fortsatt ganske kjønnsnormativ fordeling, dessverre, at jentene synger mens gutta spiller i band. Men det er blitt mer og mer populært å starte guttekor, så det er på vei opp. På Viken folkehøgskole er det halvparten gutter og halvparten jenter som synger i gospelkoret, så der har vi en sterk tenor- og bassrekke. Jeg er positiv og tror det kommer til å gå fint med kor fremover, så lenge vi får lov til å stå mange sammen i et rom igjen, avslutter hun.