Masteroppgave i pedagogikk

Emnekode: PMAS

Emnenavn: Masteroppgave i pedagogikk

Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 40

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Fullført og bestått eksamen i emnene som er lagt til første år i masterstudiet. Arbeidet med masteroppgaven kan starte parallelt med, eller i etterkant av, arbeidet med prosjektplanen.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk,

Innledning

Masteroppgaven utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med den skal tilsvare fulltidsstudium på ett og et tredjedels semester. Dette betyr at studenter som følger normal studieprogresjon starter arbeidet med oppgaven i tredje semester, i forlengelsen av arbeidet med P3PRO.

Normert studietid for hele mastergradsstudiet er to år. Mange av studentene har arbeid eller andre oppgaver som tar mye tid ved siden av studiene. Dette er av de forhold som kan føre til forsinkelser i studiet. For at lærerne skal kunne planlegge sitt arbeid, og for å gi plass til nye studenter, er det viktig at studenten gir beskjed om eventuelle endringer i progresjonen. Dette administreres av studieadministrasjonen.

Dersom en student har brukt mer enn fire år på sitt masterstudium uten å avlegge avsluttende eksamen, regnes studiet som avsluttet. Om studenten ønsker å fortsette studiet, må vedkommende søke om opptak på nytt. Slike studenter har ikke fortrinnsrett fremfor nye kvalifiserte søkere. Opplysninger om rett til permisjon kan man få i studieadministrasjonen.

Læringsutbytte

I den siste delen av mastergradsstudiet skal studentene gjennomføre et vitenskapelig arbeid og utarbeide en rapport om dette. Det er denne «rapporten» som blir kalt masteroppgave. Omfanget på masteroppgaven skal være på mellom 70 og 100 sider (Times New Roman 12 pkt. med 1,5 linjeavstand, eller tilsvarende). Unntatt her er innholdsliste, register, vedlegg og lignende. I oppgaven skal det også være et sammendrag på inntil 400 ord. I veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaver» som en finner i itslearning under «Fellesområdet pedagogikk master», er det gitt nærmere retningslinjer for oppgaver der flere studenter skriver sammen.»

Masteroppgaven kan enten være et frittstående arbeid eller utgjøre en del av et større forskningsprosjekt. I begge tilfeller skal den være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordypelse og bearbeiding av det emnet som er valgt. Arbeidet med oppgaven skal bidra til realiseringen av målet for mastergradsstudiet.

Studentene skal få anledning til faglig fordypning, få oppleve hva det innebærer å arbeide i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, og tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter dem i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problem­stillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal i særlig grad bidra til at studentene

 - utvikler evnen til selvstendig faglig/vitenskapelig arbeid

 - utvikler evnen til kritisk analytisk tenkning

 - får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet.

Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studentene for de oppgaver de vil bli stilt overfor som fagpedagoger. Målet er at studentene skal utvikle kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere og eventuelt planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid i tilknytning til aktuelle problemer innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet. Det er selvsagt også et sentralt siktemål at studentene gjennom mastergradsstudiet, og kanskje særlig gjennom arbeidet med oppgaven, skal utvikle evnen til å analysere og vurdere hvilke bidrag andres teoriutvikling og forskning kan gi til løsningen av de pedagogiske spørsmål kandidaten arbeider med.

Innhold

Nedenfor følger noen eksempler på ulike former for masteroppgaver som kan være aktuelle. Disse kan enten benyttes hver for seg eller i kombinasjoner. Alle typene forutsetter studium og presentasjon av relevant litteratur, herunder informasjon om tidligere forskning på området. Det forutsettes at man med utgangspunkt i problemstillingen begrunner sine valg av litteratur, informanter, dokumenter, utviklingsprosjekt, felt og lignende, og begrunner hvordan en vil arbeide.

Historiske oppgaver Her er det ofte tale om skolehistoriske oppgaver som tar for seg det institusjonaliserte utdanningssystemet og lovverket i en bestemt tidsperiode, eller oppgaver som tar for seg bestemte pedagogiske retninger eller ideer. Oppgaver som behandler historisk-sosiologiske spørsmål og problemstillinger vil også kunne komme inn under denne kategorien.Oppgaver som tar utgangspunkt i opplysninger fra et utvalg informanter I slike oppgaver blir en valgt problemstilling belyst gjennom analyse av et innsamlet materiale. Det vanlige er at studentene selv planlegger og foretar innsamling og bearbeiding av materialet. Dersom studenten går inn som medarbeider i f. eks. et institusjonsprosjekt, kan arbeidet bestå av en analyse av deler av et materiale som allerede er innsamlet.Systematiske og filosofiske oppgaver Slike oppgaver kan være aktuelle når en ønsker å gå nærmere inn i et studium av et fore­liggende tekstmateriale f.eks. i læreplaner og lærebøker eller politiske dokumenter. Det kan også være aktuelt å foreta analyser, tolkninger og vurderinger f. eks. av en eller flere teoretikeres frem­stilling av fagstoff eller hvordan bestemte begreper brukes og defineres, eller å foreta en systematisering og vurdering av forskningsprosjekter som andre har gjennomført.  

Andre former for oppgaver For noen studenter kan det være aktuelt å planlegge og eventuelt også gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid som mastergradsarbeid eller i tilknytning til dette. Også andre aksjonspregede prosjekter kan komme på tale. I disse tilfellene må mulighetene for å kunne gjennomføre opplegget og rapporteringen innen planlagt studietid vurderes spesielt nøye.

Feltstudier Noen studenter ønsker å gjennomføre feltstudier. Før en bestemmer seg for dette, må studenten vurdere nøye hvilke problemer kostnader i form av tid og penger vil skape. Studentene bør undersøke om NLA Høgskolen har avtaler med institusjoner i vedkommende land eller andre forbindelser som kan lette arbeidet.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten vil få tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i P3Pro er vurdert og bestått.

Hovedregelen vil være at veilederen er en av NLA Høgskolens lærere, men i spesielle tilfeller kan det søkes om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt en intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.

Når veileder er oppnevnt, skal studenten, veilederen og studieadministrasjonen skrive under en kon­trakt som regulerer veiledningsforholdet. Denne fastslår studentens og NLA Høgskolens forpliktelser. Studentene har ikke rett på veileder utover 2 år. Perioder da studenten har søkt om og fått permisjon, regnes ikke med i denne tiden.

Bibliotek og datautstyr Studentene har anledning, og anbefales, å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til skriving av masteroppgaver og bearbeiding av ulike typer av materiale. Programvare for databearbeiding er til­gjengelig. Trykking av masteroppgaven Se nærmere informasjon i den faglige dataportalen.

Arbeidsomfang

Ca. 1200 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

Ved NLA Høgskolen vurderes masteroppgaven av to sensorer. Den ene er ekstern og den andre intern. Veileder er med i kommisjonen, men ikke som sensor, og deltar ikke ved fastsetting av foreløpig eller endelig karakter.

Den karakteren på oppgaven som kommer på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i oppgaven og tar sikte på å utdype momenter og avklare spørsmål som tas opp i denne. Den kan føre til en justering av den karakteren som er satt før eksaminasjonen. Studenter som ønsker det, får vite karakteren på selve oppgaven før muntlig.

Det er vanlig å bruke følgende kriterier ved vurdering av forskning:

  • Soliditet
  • Originalitet
  • Faglig relevans eller praktisk eller samfunnsmessig nytte.

Ved vurdering av alle typer av oppgaver vil det bli lagt vekt på at (rekkefølgen punktene presenteres i sier ikke noe om prioritering):

  • problemet/temaet er formulert klart og presist,
  • problemstillingen er valgt på bakgrunn av teoretiske overveielser og/eller studier av praktisk-pedagogiske problemer. Det vil være en styrke ved oppgaven at studenten har gjort rede for valg av problemstilling og begrunnet denne på faglig grunnlag,
  • metoden(e) som er benyttet er mest mulig adekvat(e) i relasjon til den problem­stilling og innfallsvinkel som er valgt, det er gjort rede for de metodiske overveielser som er foretatt under arbeidet, og de valg som er gjort er begrunnet,
  • studenten har dokumentert ferdighet i bruk av en vitenskapelig arbeidsmåte i praksis, og har tatt de nødvendige forbeholdene når konklusjonene er trukket,
  • studenten har utnyttet tilgjengelige kilder og innsamlet materiale på en forsvarlig måte, og er mest mulig konsekvente og nøyaktige når det gjelder litteraturhen­visninger og oppstilling av figurer og tabeller, noteapparat og litteraturlister,
  • det er grunnlag for de konklusjoner som trekkes, og at de bygger på klare og holdbare premisser,
  • oppgaven dokumenterer kjennskap til tidligere forskning på området og utnytter denne forskning på en god måte,
  • oppgaven er preget av kreativitet og originalitet,
  • oppgaven gir ny kunnskap,
  • oppgaven er klart og logisk disponert, og at den er bygd opp på en slik måte at det vesentlige kommer tydelig fram,
  • språket er godt og setningsbygningen god.

Ved vurderingen av oppgaven vil sensorene også trekke inn spørsmål som gjelder vanskelig­hets­­graden mer generelt. Oppgaver som tilfredsstiller de generelle krav som gjelder, kan derfor komme ut med forskjellige karakterer.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Anbefalt litteratur som kan gi hjelp i arbeidet med å skrive masteroppgave:  American Psycological Association (2001). Publication Manual of the American Psychological Association. Washington, DC: American Psychological Association. (5th ed.).

Booth, W. C., Colomb, G. G. og Williams, J. M. (1995) The craft of research. Chicago: The University of Chicago Press.

Chicago manual of style. The essential guide for writers, editors, and publishers (1993). Chicago: The University of Chicago Press. (14. ed.)

Dahlø, A. (1994) Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget.

Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract forlag.

Fuglseth, K. og Skogen, K. (2006) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.

Furseth, I. og Everett, E. L. (1997) Hovedoppgaven: Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Tano Aschehoug.

Rørvik, H. (1986) Skriving av hovudoppgåver i samfunnsvitskaplege fag. Oslo:Universitets­forlaget. (2. opplag 1988).

Seip, J. A. (1988) Om å skrive hovedoppgave: Historie. (3. opplag 1996).

Alle versjoner