Forkunnskapskrav

Fullført og bestått emnet P3PRO Prosjektplan

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk.

Innledning

I den siste delen av masterstudiet skal studenten gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning og skrive en masteroppgave. Masteroppgaven utgjør den fjerde delen av masterstudiet. Arbeidet med masteroppgaven tilsvarer et fulltidsstudium på ett og et tredjedels semester (40 studiepoeng).

Læringsutbytte

Studenten skal i arbeidet med masteroppgaven lære seg faglig fordypning, og få erfaring med hva det innebærer å skrive i samsvar med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte på høyere nivå. Studenten skal på egen hånd og gjennom veiledning tilegne seg kunnskaper og erfaringer som setter han/henne i stand til å foreta en selvstendig faglig vurdering av pedagogiske problemstillinger. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til at studenten

• arbeider selvstendig og viser forståelse, refleksjon og modning i faglig / vitenskapelig sammenheng.
• utvikler evne til og kan vurdere utfordringer ved kritisk og analytisk tenkning på høyere nivå
• utvikler evne til konstruktivt og kritisk å vurdere andres forskning
• utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer ved forskningsetiske problemstillinger i teori og praksis
• utvikler forståelse for og kan vurdere utfordringer knyttet til det å utøve en transparent forskningsprosess
• utviser et ydmykt forhold til egne forskningsresultat
• får fordype seg på et avgrenset område og tilegne seg ny kunnskap på dette feltet

Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til å dyktiggjøre studenten for de oppgaver hun/han vil bli stilt overfor som fagpedagog. Målet er at studenten skal utvikle faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som gir grunnlag for å vurdere, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ulike deler av det pedagogiske fagområdet.

Masteroppgaven kan ha utgangspunkt i studentens eget forskningsspørsmål eller den kan være del av et større forskningsprosjekt som veileder eller andre har ansvar for. I begge tilfeller skal masteroppgaven være av en slik art at den dokumenterer selvstendig fordyping og bearbeiding av det fokus som er valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal bidra til realiseringen av målet for masterstudiet slik det er beskrevet i studieplanen.

Oppgavens omfang er vanligvis mellom 70 og 100 sider.

Veiledningsheftet Om skriving av masteroppgaven gir nærmere retningslinjer for krav til utforming av masteroppgaven.

Innhold

Med utgangspunkt i pedagogikkavdelingens faglige og forskningsmessige fokus, som er grunnlagsspørsmål i pedagogikk, pedagogisk ledelse, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, kan det være aktuelt for studenten å knytte seg til veileders forskningsinteresse og kompetanse både når det gjelder forskningsfokus og metodisk tilnærming. Noen typer masteroppgaver og noen metodiske tilnærminger blir dermed mer relevante med hensyn til god og kvalifisert veiledning. Studenten står likevel fritt til å velge andre typer oppgaver, forskningsfokus og metodiske tilnærminger enn de som veilederne ved pedagogikkavdelingen har erfaring med.

Masteroppgaven er en egen sjanger som kjennetegnes ved at den er bygget opp med en innledning, en litteraturgjennomgang (litteratur-review) eller et teorikapittel, et metodekapittel, ett eller flere kapitler der datamaterialet presenteres og drøftes, og et avslutningskapittel. Datamaterialet kan være hentet fra litteratur, dokumenter, intervju, observasjon eller lignende. I tillegg kommer sammendrag av oppgaven, innholdsliste, referanseliste, vedlegg og lignende.

Alle typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger forutsetter imidlertid et litteraturstudium og presentasjon av relevant vitenskapelig litteratur, herunder en grundig gjennomgang av tidligere forskning på området, drøfting av forskningsspørsmål og metode og forholdet mellom dem, drøfting av resultater og av arbeidets pedagogiske relevans og betydning. Det forutsettes at studenten med utgangspunkt i forskningsspørsmålet redegjør for og begrunner sine valg av litteratur, metode, dokumenter, utviklingsprosjekt, forskningsfelt og lignende.

I emnet P3Pro var dokumentet «Hva er en prosjektplan?» utgangspunkt for arbeidet med prosjektplanen. Dette dokumentet viser hvordan en forskningstekst bygges opp og er nyttig også for arbeidet med masteroppgaven.

Aktuelle typer masteroppgaver

I det følgende nevnes kort de mest aktuelle og relevante typer masteroppgaver og metodiske tilnærminger for masterstudenter ved pedagogikkavdelingen ved NLA Høgskolen.

Masteroppgaver i pedagogikk kan generelt inndeles i studier som har humaniora-orientering og studier som har samfunnsvitenskapelig orientering.

Begge disse hovedtyper av masteroppgaver og kombinasjoner av dem er aktuelle og relevante ved NLA Høgskolen. Det er gode eksempler på ulike varianter av de to hovedtypene masteroppgaver i biblioteket. De konkrete typene som nevnes nedenfor bør forstås som eksempler, ikke som en endelig avgrensning av muligheter. Sentrale kvaliteter ved de ulike typene masteroppgaver er utdypet i Veiledningsheftet «Om skriving av masteroppgaven». Det er mulig å knytte an til eller delta i forskningsprosjekter som lærerne er i gang med. Dette er et godt utgangpunkt for veiledning.

Typer masteroppgaver som går under de to nevnte hovedkategoriene:

Dokumentoppgaver

Historiske oppgaver

Filosofiske oppgaver

Kunstoppgaver

Feltstudier - intervju- og observasjons-oppgaver

Spørreskjema-oppgaver

Fenomenologisk orienterte oppgaver

Kombinasjoner av (noen av) disse

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten får tildelt individuell veileder etter at prosjektplanen i emnet P3Pro er vurdert som fullført og bestått.

Hovedregelen er at veileder på masteroppgaven er en av NLA Høgskolens lærere. I spesielle tilfeller kan studenten søke om å få tildelt ekstern veileder. Også i de tilfeller der søknad om ekstern veileder innvilges, vil studenten få tildelt en intern veileder. Den eksterne veilederen vil være fagkonsulent på områder hvor det kan være naturlig og nødvendig, mens den interne har hovedansvaret for å følge opp studenten.

Når veileder er oppnevnt, skal student, veileder og studieadministrasjon inngå en kontrakt som regulerer veiledningsforholdet og partenes forpliktelser overfor hverandre.I perioder da studenten har søkt om og fått innvilget permisjon, har studenten ikke rett på veiledning.

To studenter kan skrive masteroppgaven sammen. Samlet omfang på masteroppgaven økes da med minimum 50 % og den enkelte students bidrag må redegjøres for. Før samarbeidet med masteroppgaven starter må de to studentene signere en skriftlig avtale. Avtaleskjemaet fås i studieadministrasjonen.

Bibliotek og datautstyr 

Studentene anbefales å bruke NLA Høgskolens bibliotek i arbeidet med masteroppgaven. Studenten kan bruke datamaskiner ved NLA Høgskolen til litteratursøk og bearbeiding av datamateriale. Programvare for databearbeiding er tilgjengelig. 

Trykking av masteroppgaven 

Se nærmere informasjon i veiledningsheftet.

Arbeidsomfang

Ca. 1000 timer

Arbeidskrav

Obligatorisk veiledning

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Masteroppgave, omfang mellom 70 og 100 sider.
• Justerende muntlig eksamen
  

Nærmere informasjon om masteroppgaven finnes i veiledningsheftet

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Gradert karakter fra A til F, der F er strykkarakter.

Den karakteren som føres på vitnemålet, settes etter muntlig eksamen. Før muntlig er det fastsatt en karakter på grunnlag av den innleverte oppgaven. Denne karakteren føres i eksamensprotokollen, men ikke på vitnemålet.

Muntlig eksaminasjon kan føre til justering av karakteren på den innleverte oppgaven med inntil en karakter opp eller ned.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Anbefalt litteratur som kan gi hjelp i arbeidet med å skrive masteroppgave: 

American Psycological Association (2001). Publication Manual of the American Psychological Association. Washington, DC: American Psychological Association. (5th ed.).

Booth, W. C., Colomb, G. G. og Williams, J. M. (1995) The craft of research. Chicago: The University of Chicago Press.

Chicago manual of style. The essential guide for writers, editors, and publishers (1993). Chicago: The University of Chicago Press. (14. ed.)

Dahlø, A. (1994) Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo: Universitetsforlaget.

Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstract forlag.

Fuglseth, K. og Skogen, K. (2006) Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk.

Furseth, I. og Everett, E. L. (1997) Hovedoppgaven: Hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Tano Aschehoug.

Rørvik, H. (1986) Skriving av hovudoppgåver i samfunnsvitskaplege fag. Oslo:Universitets­forlaget. (2. opplag 1988).

Seip, J. A. (1988) Om å skrive hovedoppgave: Historie. (3. opplag 1996).