Forkunnskapskrav

Føresetnader for å kunne få opptak til denne eininga er at studenten:

- har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

-har fullført og bestått lærar- /barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Anbefalte forkunnskaper

P259 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Relevans i studieprogrammet

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i spesialpedagogikk. Det inneheld ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv medutgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn /unge med spesielle behov, og deira foreldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg intervensjon og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt i arbeidet med menneske med konsekvensar for barnehage og skule.
• Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing for spesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og unge som møter eller står i fare for å møte funksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjondei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan historia til utsette barn og unge samt å sjå parallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter for barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barn og unge i eit historisk perspektiv.Har grunnleggande kunnskap om spesialpedagogikkens faghistorie.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle og funksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulike funksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunne sjå dette i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
• Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i, -og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
• Har innsikt i ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
• Har med bakgrunn i fagområdet synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
• Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

• Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.
• Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule.
• Førebygging / tidleg intervensjon. 
• Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv.
• Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak.
• Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Etikk og profesjonsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i førelesingar, og gjennom samtalar i grupper og plenum. Enkelte førelesingar vil også krevje at studentane deltek i gruppearbeid der dei skal arbeide med ulike oppgåver med tanke på samtale og drøfting. 

Arbeidsomfang

Omlag 450 timar.

Arbeidskrav

Obligatorisk deltaking på to undervisningsøkter:

1. Gruppearbeid

2. Seminar med representantar for ulike hjelpetenester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikkje godkjent.

Avsluttende vurdering

Seks timar skriftleg eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det vert gitt gradert karakter frå A-F.

Eksamensspråk

Norsk, men studentar med anna morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Studentane blir oppmoda til å gi ei anonym vurdering av emnet ved å svare på eit elektronisk spørjeskjema. Desse tilbakemeldingane inngår i emneansvarlege sin årlege rapport.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Det som inngår i hovudbøkene i emnet, er markert med (H). Desse bøkene finst på biblioteket.

Litteratur som er merka med stjerne, ligg i elektronisk kompendium- med eit par unntak. Det gjeld kapittel henta frå ein og same same bok som utgjer for mange sider til at vi kan leggje dei inn i kompendiet. Desse er merka med to stjerener.

Anna litteratur kan hentast ned direkte frå nettet.

Allan, J. (2017). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 251-269). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017a). Inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 19-35). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 69-92). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2017). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 93-113). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

**Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H)

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna – handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (s. 21-180) (H)

**Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 20-47). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

Johannessen, B. & S. Skotheim (red.) (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Mjøs, M. (2016). PPT – en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

**Mørland, B, Groven, B. & Hoven, G. (2017). Lek i spesialpedagogisk arbeid. Erfaringer fra et forskningsprosjekt. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 92-112). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

**Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Nordahl, T. mfl (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og ugne med behov for sæsrkilt tilrettelegging. Kap.5 (s. 157-198) Bergen: Fagbokforlaget,

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang? OPPVEKST-RAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Simonsen, E. & Kristoffersen, A.-E. (2017). Fellesskapets fordeler og forutsetninger – utfordringer for den spesialpedagogiske profesjonen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 229-250). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2017). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 36-68). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Vik, S. (2014). Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 8(2), 1-13.

For øvrig forutsettes dette kjent:

Veileder spesialpedagogisk hjelp og veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet og Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Ny rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt skjønnlitteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Nilsen, O. (2017). Tung tids tale. Oslo: Samlaget.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge forlag.