P263 Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i et systemperspektiv

Alle versjoner:
P263 (2022—2023)
P263 (2021—2022)
P263 (2019—2020)
P263 (2018—2019)
P263 (2017—2018)

Emnekode: P263

Emnenavn: Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i et systemperspektiv

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen (Sandviken)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

 

  • har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

  • har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom
    lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

 

Avgrensa tal plassar. Studentar på BAPEDSPIP får tilbod om plass dersom dei kvalifiserer. Deretter vert studentar på BAPED prioriterte. Ved fleire søkjarar enn plassar, vert studentar som har fullført P259 prioriterte framfor studentar som berre har P101-104. Dei to gruppene vert rangerte etter karakterar på høvesvis P259 og P101-104. Ved ledige plassar kan eksterne studentar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og ved behov vert dei rangerte etter karakterane i den relevante graden. For resterande søkjarar gjeld rangeringsreglane i Forskrift om studeir ved NLA Høgskolen.

Anbefalte forkunnskaper

P259 Tilpasset opplæring , spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Relevans i studieprogrammet

  • Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
  • Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Innledning

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei moralske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

 

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

  • Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med sårbare barn/unge og deira foreldre
  • Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
  • Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
  • Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor sårbare barn og unge
  • Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
  • Kjenner til forsking og utviklingarbeid for sårbare barn og unge.
  • Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

  • Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
  • Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansane har overfor sårbare barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
  • Kan drøfte og vurdere eiga rolle i dei miljøa ein sjølv er del av når det gjeld å møte sårbare barn og unge og deira foreldre.
  • Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
  • Kan drøfte og vurdere sentrale utfordringar knytt til elevar med funksjonsnedsettingar og til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
  • Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

  • Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
  • Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
  • Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for sårbarebarn og unge i lys av etikk og lovverk.
  • Kan vurdere korleis spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk kvar for seg og i samspel kan bidra til ralisering av ein inkluderande barnehage og skule.

Innhold

  • Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
  • Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
  • Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
  • Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
  • Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
  • Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
  • Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning tilbys som 7 forelesningar og 5 seminar. Seminara er obligatoriske og krev aktiv deltakeling i samtalar og drøfting organisert som gruppearbeid.

Arbeidsomfang

Omlag 450 timar.

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Obligatorisk deltaking på 5 seminar a ca. 3 timer. Seminara organiserast som gruppevise drøftingar og samtalar. På to av seminara deltar representantar for og / eller brukarar av ulike hjelpetenester.

Studanter som på grunn av sjukdom eller anna ikkje har møtt på minimum 4 av 5 seminar, får alternative arbeidskrav.

 

 

 

 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Avsluttende vurdering

Skriftleg, individuell heimeeksamen over tre dagar. Akademisk tekst på maksimum 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det vert gitt gradert karakter frå A-F, der F er ikkje greidd.

Eksamensspråk

Norsk eller skandinaviske språk. Engelsk kan godkjennast etter søknad.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnevaluering etter kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Det som inngår i hovedbøkene i emnet, er markert med (H).

Disse finnes på biblioteket.

Det som er merket med stjerne, finnes i elektronisk kompendium – med et par unntak. Det gjelder kapitler hentet fra en og samme bok som utgjør for mange sider til at vi kan legge dem inn i kompendiet. Disse er merket med to stjerner.

Øvrig litteratur kan hentes direkte ned fra nettet.

 

Allan, J. (2017). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 251-269). Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017a). Inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 19-35). Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 69-92). Universitetsforlaget. (H)

*Arnesen, A.-L. (2020). Pedagogisk nærvær. Skolen som inkluderingsarena og risikosone. Kap 7. (s. 162-182). Universitetsforlaget.

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2017). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 93-113). Universitetsforlaget. (H)

*Bjørnsrud, H. & Nilsen, S. (2021). De uferdige utdanningsreformer og Fagfornyelsen (LK20). Kap 5 (s. 105-130). Gyldendal.

**Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Fagbokforlaget. (H)

*Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna – handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Fagbokforlaget.

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Forandringsfabrikken (2021). Spør oss så får dere vite. Barn om ekstrahjelp til PPT og skolen. Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. Hentet fra Rapport: Spør oss, så får dere vite (2021) - Forandringsfabrikken

*Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Fagbokforlaget.

*Greve, A. & Jansen, T.T.(2018) Barnehagens brede samfunnsmandat. I: S. Østrem (red.) Barnehagen som samfunnsinstitusjon. (s.31-46). Cappelen Damm Akademisk.

**Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 20-47). Gyldendal akademisk.

Haug, P. (2016). Ein likeverdig skule i framtida? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. S. 64-76 (open access).

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

*Herlofsen, C. & Nilsen, S. (2016). Spesialundervisningen i spenningsfeltet mellom juridisk regelverk og lokal praksis. I K. Andenæs & J. Møller (Red.), Retten i skolen (s. 138-160). Universitetsforlaget.

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

Hoem, T. F., Kringstad, T. & Lorntzen, V. (2017). Videreutdanning til lærerspesialist. Om å bli profet i eget land. Bedre skole, (4), 65-70

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Kap 10. Lillegården kompetansesenter.

Johannessen, B. & S. Skotheim (red.) (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Gyldendal Akademisk. (H)

Johnsen, B. (2019). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 107-131). Cappelen Damm Akademisk. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Akademika.

Kolnes, J. & Midthassel, U. V. (2021). Capturing students' needs through collaboration - exploring challenges expreienced by Norwegian educational-psychological advisers. European Journal of Special Needs Education., 1-13.

Mjøs, M. (2016). PPT – en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Mjøs, M., Lied, S. I. & Flaten, K. (2020). Spesialpedagogikkens rolle i et utdanningspolitisk perspektiv. I B. I. B. Hvidsten, I. Kuginyte-Arlauskiene & G. Söderlund (Red.), Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk i teori og praksis (s. 11-30). Fagbokforlaget.

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk (2), 24-29.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Kap. 5. Lillegården kompetansesenter.

**Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Fagbokforlaget.

Nordahl, T. mfl (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og ugne med behov for sæsrkilt tilrettelegging. Kap.5 (s. 157-198) Fagbokforlaget.

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang? OPPVEKST-RAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Hentet fra http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. Hentet fra http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Remøy, A.-K. & Haug, P. (2020). Den fleirspråklege eleven i individuell opplæringsplan. Spesialpedagogikk, 84(1), 57-70.

*Sandberg, K. (2016). Barnets beste i skolen. I K. Andenæs & J. Møller (Red.), Retten i skolen. Mellom pedagogikk, juss og politikk (s. 40-53). Universitetsforlaget.

Simonsen, E. & Kristoffersen, A.-E. (2017). Fellesskapets fordeler og forutsetninger – utfordringer for den spesialpedagogiske profesjonen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 229-250). Universitetsforlaget. (H)

Simonsen, E. & Befring, E. (2019). Spesialpedagogiske kompetanseløft og pionerinnsatser i historisk lys. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 132-150). Cappelen Damm Akademisk. (H)

Skogen, K. (2019). Skole for en mangfoldig elevgruppe. Skoleledelsens utfordringer når det gjelder elever med spesielle behov. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 662-679). Cappelen Damm Akedemisk. (H)

Tangen, R. (2019). Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov. I Befring, E. m.fl. (red.). Spesialpedagogikk. (s. 643-661). Cappelen Damm akademisk. (H)

*Uthus, M. (2020). Prestasjonspresset - et individuelt eller kollektivt ansvar? I A. Myskja & C. Fikse (Red.), Perspektiver på livsmestring i skolen (s. 23-47). Cappelen Damm Akademisk.

Vik, S. (2014). Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 8(2), 1-13.

*Østrem S. (2018). Barnehagen som velferdsordning, pedagogisk virksomhet og møtested. I: S. Østrem (red.) Barnehagen som samfunnsinstitusjon. (s.11-30). Cappelen Damm Akademisk.

For øvrig forutsettes dette kjent:

Veileder spesialpedagogisk hjelp og veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Fagfornyelsen (LK20)

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Ny rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt faglitteratur:

Hjelmbrekke, H. (2020). Laget rundt barnet. Samarbeid til barnets beste. Universitetsforlaget.

Anbefalt skjønnlitteratur:

Dahle, G. (2019). Grevlingdager. Cappelen Damm.

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Aschehoug.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Forlaget Oktober AS.

Grue, J. (2018). Eg lever et liv som ligner deres. Gyldendal.

Nilsen, O. (2017). Tung tids tale. Samlaget.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Kagge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling. Kagge forlag.