IKF218 Interkulturell kompetanse

Alle versjoner:
IKF218 (2022—2023)
IKF218 (2021—2022)
IKF218 (2020—2021)

Emnekode: IKF218

Emnenavn: Interkulturell kompetanse

Undervisningssemester: Høst

Steder: Kristiansand, Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 20 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Fullført årsstudium i IK/IKF, TRF, PED, samfunnsfagvitenskapelig eller humanistisk fag.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i interkulturell forståelse.

Emnet tilbys både i Bergen og Kristiansand.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet gir en fordypning i interkulturell teori og metode og utvikler studentens interkulturelle kompetanse til å forstå, analysere og håndtere utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt mangfold, sosial ulikhet og samhandling.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:  

KUNNSKAP

Studenten

  • har bred kunnskap om utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt mangfold, sosial ulikhet og interkulturell samhandling i skiftende kontekster.
  • har bred kunnskap om interkulturell kommunikasjon og om forholdet mellom språk, makt og mening i flerkulturelle kontekster.
  • har bred kunnskap om kulturbegrepet og om betydningen av religion og virkelighetsforståelser i interkulturelle kontekster.
  • har kunnskap om produksjon av fellesskap, forskjeller og identitet i lys av nasjonalitet, etnisitet, klasse og kjønn.
  • har kunnskap om sosial ulikhet, inklusjons- og eksklusjonsprosesser, majoritets- og minoritetsspørsmål, diskriminering og rasisme, makt og avmakt.
  • har kunnskap om hvordan institusjoner, politiske, økonomiske og andre strukturelle faktorer gir føringer for interkulturell kommunikasjon, samhandling og identitet.
  • har kunnskap om hvordan migrasjon, transnasjonale prosesser og -institusjoner virker inn på interkulturell kommunikasjon og samhandling og produksjon av identitet.
  • har kunnskap om rettighetsspørsmål og etikk i flerkulturelle kontekster.
  • kjenner til aktuell forskning og utviklingsarbeid* som er relevant for fagområdet.
  • har kunnskap om hvordan interkulturelle studier har utviklet seg med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagtradisjoner. (* Med utviklingsarbeid innen interkulturelle studier forstår vi NOU og aktuelle stortingsmeldinger og offentlige styringsdokumenter relevante for det interkulturelle feltet)

FERDIGHETER

Studenten

  • kan identifisere interkulturelle problemstillinger og anvende interkulturell teori og kvalitativ metode i tråd med forskningsetiske krav og retningslinjer.
  • evner å tolke, reflektere over og analysere interkulturelle situasjoner og samhandlingsforløp og framstille dette skriftlig og muntlig.
  • kan identifisere eget og andres kulturelle utgangspunkt og engasjere seg i interkulturell dialog og samhandling også når dette utfordrer egne forutsetninger.
  • har evne til å finne konstruktive løsninger på utfordringer og tematisere mulighetsrommet som interkulturell samhandling og kommunikasjon innebærer.
  • kan finne, vurdere og henvise til faglitteratur og anvende denne til å analysere og drøfte interkulturelle problemstillinger på en etisk og faglig relevant måte.
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor det interkulturelle fagområdet.

 

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan anvende innsikt i interkulturelle problemstillinger, teorier og metoder både skriftlig og muntlig og reflektere over dilemmaer og muligheter slik disse kommer til uttrykk i flerkulturelle sammenhenger.
  • kan identifisere hvordan etnisitet, klasse, kjønn, språk og kulturelt og religiøst mangfold spiller inn i identitetsprosesser.
  • kan foreslå kreative og konstruktive løsninger på interkulturelle dilemma.
  • kan planlegge og gjennomføre muntlige og skriftlige presentasjoner og oppgaver individuelt og i grupper i tråd med faglige, akademiske og forskningsetiske krav og retningslinjer.

Innhold

Emnet gir en dypere innføring i interkulturelle perspektiver som gir grunnlag for å tolke og håndtere aktuelle interkulturelle utfordringer og se muligheter i en flerkulturell verden. Emnet bygger på empirinære analyser av flerkulturelle utfordringer og muligheter for brobygging og samhandling, slik dette manifesterer seg i levd liv på arbeidsplassen, i nabolaget, i media og offentlige ordskifter, i foreningen, i utdanning, og i religiøst liv lokalt og globalt. Emnet fokuserer på menings-, identitets- og gruppedannelser på ulike nivå, og på strukturelle forutsetninger som spiller inn i slike prosesser. Utfordringer og muligheter knyttet til minoritets- og majoritetsspørsmål, samt inklusjons- og eksklusjonsprosesser gis særlig oppmerksomhet. Samtidig som emnet bidrar til å problematisere essensialistiske forståelser av identitet, kultur og makt, tas det på alvor at dette også er levde realiteter. Emnet fordrer etisk refleksjon, bygger interkulturell forståelse og setter fokus på medborgerskap og menneskerettigheter.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger og seminar med samtaler i grupper og plenum.

Arbeidsomfang

600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

  • Deltagelse på obligatorisk innføringskurs (10 t.)
  • Gruppearbeid med muntlig framlegging på seminar.

Ved mer enn 20 % fravær på innføringskurset, må det leveres en erstatningsoppgave på 2000 ord knyttet til pensum i emnet.

Ved ikke godkjent arbeidskrav i gruppearbeid med muntlig framlegging, har studenten én ny mulighet i samme semester til muntlig presentasjon. 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Skriftlig individuell 5 dagers hjemmeeksamen, 4000 ord (+/- 15 %).

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

  • Norsk
  • Skandinaviske språk
  • Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

IKF218 Interkulturell kompetanse overlapper IKF220 Intercultural Theory and Practice med 10 studiepoeng.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Totalt 1498 s.

Abu-Lughod, L. (2002). Do Muslim women need saving? Anthropological reflections on cultural relativism and its others. American Anthropologist, vol. 104 Issue 3; 783-790. (8 s)

Biviano, Erin Lothes. (2012). ‘Worldviews on fire: Understanding the Inspiration for Congregational Religious Environmentalism’. I Crosscurrents, Dec., s. 495-511 (16 s)

Blakkisrud, Helge. (2016). ‘Blurring the boundary between civic and ethnic: The Kremlin’s new approach to national identity under Putin’s third term. I Kolstå, Pål og Helge Blakkisrud (red.), The New Russian Nationalism: Imperialism, Ethnicity and Authoritarianism 2000-2015. Edinburgh University Press. (25 s)

Bonino, S. (2012). Policing Strategies against Islamic Terrorism in the UK after 9/11: The Socio-Political Realities for British Muslims. I: Journal of Muslim Minority Affairs, Vol. 32 (1), s. 5-31. (26 s.)

Bonnet, F. (2014). How to Perform Non-racism? Colour-blind Speech Norms and Race-conscious Policies among French Security Personnel. I: Journal of Ethnic and Migration Studies, Vol. 40 (8), s.1275-1294. (19 s.)

Bourdieu, Pierre. (1992). 'The practice of reflexive sociology (The Paris workshop)' in An invitation to reflexive sociology. Polity Press. 218-228. (10 s.)

Brendbekken, Marit. (2002). ‘Beyond Vodou and Anthroposophy in the Dominican-Haitian Borderlands. Social Analysis: The International Journal of Social and Cultural Practice, Vol. 46, No. 3, Beyond Rationalism: Rethinking Magic, Witchcraft and Sorcery pp. 31-74. Berghahn (43 s.)

Brubaker, R. (2014). Beyond Ethnicity. Ethnic and Racial Studies, 2014. Vol. 37, No. 5, 804-808, (4. s).

Brubaker, R. (2002). Ethnicity without groups. Arch. europ. sociol.,XLIII, (2) 2002, 163-189. (26 s.)

Bursell, M. (2012). Name Change and Destigmatization among Middle Eastern Immigrants in Sweden. Ethnic and Racial Studies, 35/3: s. 471-487. ( 16 s.)

Cantin, K. M. (2014). Process and practice: groupness, ethnicity, and habitus in Carpathian Rus.’ I: Nationalities Papers, Vol.42 (5), s. 848-866. (18 s.)

Casanova, José. (2011). 'The secular, Secularizations, Secularisms'. In Rethinking secularism, eds. Craig Calhoun, Mark Juergensmeyer, and Jonathan Vanantwerpen. Oxford University Press. (19 s.)

Chapman, A. R. and P. Ball. (2001). The Truth of Truth Commissions: Comparative Lessons from Haiti, South Africa, and Guatemala. Human Rights Quarterly, Vol. 23, No. 1 (Feb., 2001), s. 1-43 (42 s.)

Collins, P. H. (2001). 'Like one of the family: race, ethnicity, and the paradox of US national identity', Ethnic and Racial Studies 24 (1):3-28.  (25 s.)

Comaroff, J. and Comarroff, J. (2010). ‘Africa Observed: "Discourses and Colonial Imagination"’, in Richard Grinker (et. al.) (ed.): Perspectives on Africa, A Reader in Culture, History, and Representation. Oxford: Wiley-Blackwell. (13 s.)

Crenshaw, K. (1991). 'Mapping the Margins: Intersectionality, Identity Politics, and Violence against Women of Color', Stanford Law Review 43 (6):1241-1299. (58 s.)    

Debesay, J. et al. (2014). Dispensing emotions: Norwegian community nurses' handling of diversity in a changing organizational context. I: Social Science & Medicine; 119: s. 74-80. (6 s.)

Diehl, D. and D.McFarland. (2010). Toward a Historical Sociology of Social Situations. American Journal of Sociology, Vol. 115, No. 6 (May 2010), s. 1713-1752. (39 s.)

Fossland, T. (2013). Crossing borders - getting work: Skilled migrants’ gendered labour market participation in Norway. I: Norsk Geografisk Tidsskrift-Norwegian Journal of Geography, Vol. 67, No. 5, s. 276-83. (7 s.)

*Foucault, Michel 1978. ‘Governmentality’ in The Foucault Effect. Studies in Governmentality. Graham Burchill et al (eds.). London: Harvester. Discipline and punish. The birth of the prison. London: Penguin. 87-104 (17 s.)

Freeman, Michael (2017). Human rights. 3d edition. Cambridge, Polity Press; kap. 1 (1-14) og kap.6 (120-161) (54s)

Grugel, Jean, Pia Riggirozzi og Ben Thirkell-White. (2008). ‘Beyond the Washington consensus? Asia and latin America in search of more autonomous development. I International Affairs, 84: 3, s. 499-517 (19s)

Gullestad, M. (2002). Invisible fences: Egalitarianism, nationalism and racism in Norway. J. Roy. anthrop. Inst. (N.S.) 8, 45-63 (17 s.)  

Gustavsson, J. (2006). Culture and interculturality as signs and boundaries; a semeiotic approach. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og  Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. s. 59-73. (14 s.)

*Harper, C. R. (1996). Impunity: an ethical perspective: six case studies from Latin America. Geneva: WCC Publications; s viii-xviii, 21-28. (12 s)

Haus, S. (2006). Communication and social systems. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og  Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. s. 73-85. (12 s.)

Heradstveit, D. og M. G. Bonham. (2007). What the Axis of Evil Metaphor Did to Iran. I: Middle East Journal. Summer 2007, Vol. 61, Issue 3, s. 421-440. (20 s.)

Horst, C. (2008). The transnational political engagements of refugees: Remittance sending practices amongst Somalis in Norway, Conflict, Security & Development,8:3, 317-339, (22 s.)

Illman, R. 2006. (2006). The symbolic image of the Other. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. s. 101-115. (14 s.)

Il Pai, Hyung. (2013). ‘Staging ‘Koreana’ for the Tourist Gaze: Imperialist Nostalgia and the Circulation of Picture Postcards’ in History of Photography, Volume 37, Number 3, 1 August 2013, pp. 301-311. (11 s.)

Jacquemet, Marco. (2011). Crosstalk 2.0: Asylum and communicative breakdowns. I: Text & Talk, Vol. 31 (4), s. 475-498. (23 s.)

Jenkins, R. (2007). The Transformations of Biddy Early: From Local Reports of Magical Healing to Globalised New Age Fantasies. Folklore, Vol. 118, No. 2 (Aug.), s.162-182. (20 s.)

Jensen, I. (2004). The Practice of Intercultural Communication: Reflections for professionals in cultural encounters. I: Titley, G. et al. (red.). Resituating culture. Strassbourg: Council of Europe. S. 81-92. (11 s.)  

Jensen, I. (2006). The aspect of power in intercultural communication practice. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og  Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. s. 85-101. (16 s.)

Johannessen,  Ø. L. (2006). Coping with incultural communication in education. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og  Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. s. 171-185. (14 s.)

Kaland, Ole Johannes. (2016). ‘Awkward Encounters’: Authenticity and Artificiality in Rapport with Young Informants’. I Allerton, Catherine (ed.) ‘Ethnographic Encounters: Children’. Bloomsbury. (13s)

Khan, A. (2012). Islam, vodou and the making of the Afro-Atlantic. NWIG: New West Indian Guide / Nieuwe West-Indische Gids, Vol. 86, No. 1/2(2012), s. 29-54 (25 s.)

Lakoff, G. og M. Johnson. (2003). Hverdagslivets metaforer. Fornuft, følelser og menneskehjernen. Kap. 2-9 (Overs. M.  Hidle). Oslo: Pax Forlag A/S.  10-58. (48  s.)

Levine, D. H. (2009). The future of Christianity in Latin America. J. Lat. Amer. Stud. 41, s. 121-145 (24 s.)

Nielsen, F.S og Smedal, O.H. (red). (2000). Mellom himmel og jord. Tradisjoner, teorier og tendenser  i sosialantropologien. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørge.( 422 s.)

Nielssen, Hilde. (2011). James Sibree and Lars Dahle: Norwegian and British missionary ethnography as a transnational and national activity." I Nielssen, Hilde, Inger Marie Okkenhaug & Karina Hestad Skeie (eds.): Unto the Ends of the World. Brill Academic Publications. (19 s.)

Olsen, K. (2010). Stat, urfolk og «settlere» i Finnmark. Norsk Antropologisk Tidsskrift Nr. 2-3, 2010, 21. årgang s. 110-129. (19 s.)

Omland, Solveig, Øyvind Økland og Kristian B. Fjeldstad. (2013). ‘Innvandrerungdom og mediebruk: Norsk-somalisk ungdom i en global medieverden.’ I Økland, Øyvind (red.): Innvandrerungdom og mediebruk: Norsk-somalisk ungdom i en global medieverden. Portal forlag. (16 s)

Omland, Solveig. (2012). ‘Migrasjon og religiøs revitalisering - en oversett dimensjon ved innvandring.’ I Jøssang, Asle F. og Arne Olav Øyhus (red.): Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal forlag. 2012. (13 s.)

Parker, C. (2016). Religious Pluralism and New Political Identities in Latin-America. Trans. Olavarría, M. Latin American Perspectives,  Issue 208, Vol. 43 No. 3, May 2016, 15-30. (15 s.)

Pinxten, W. and Lievens, J. (2014). The importance of economic, social and cultural capital in understanding health inequalities: using a Bourdieu based approach in research on physical and mental health perceptions. Sociology of Health & Illness 36(7).  s.1095-1110 (15 s.)

Purkayastha, Bandana. (2010). 'Interrogating Intersectionality: Contemporary Globalisation and Racialised Gendering in the Lives of Highly Educated South Asian Americans and their Children', Journal of Intercultural Studies 31 (1):29-47. (18 s.)

Schöneberg, J. M. (2017). NGO partnerships in Haiti: clashes of discourse and reality, Third World Quarterly, 38:3, 604-620. (16.s)

Sending, O.J. and Neumann, I.B. (2006). Governance to Governmentality: Analyzing NGOs, States, and Power. International Studies Quarterly, Vol. 50, No. 3 (Sep. 2006), s.  651-672 (21 s.)

Skeie, Karina Hestad og Nielssen, Hilde. (2014). ‘Christian Revivalism and Political Imagination in Madagascar.’ I Journal of Religion in Africa, Volume 44 (2), pp. 189-223. (34s)

Skeie, Karina Hestad. (2011). ‘Mission Appropriation or Appropriating the Mission. Negotiating local and global Christianity in Madagascar in the Nineteenth and Twentieth Century. I Nielssen, Okkenhaug and Skeie (eds.): Unto the Ends of the World: Protestant Missions and Local Encounters in the Nineteenth and Twentieth Centuries. Brill. (19 s.)

Stoll, David. (2013). ‘Strategic Essentialism, Scholarly Inflation, and the Political Litmus Test:  The Moral Economy of Hyping the Contemporary Maya’, in Gabriela Vargas-Cetina (ed.):

Anthropology and the Politics of Representation (Tuscaloosa: University of Alabama Press. 33-48 (15 s.)

Strand, Svein E. 2014. Transcendence Descended - Limiting God to the Immanent Sphere. Mission Studies, 31: 1, 44-59.

Thomas, G. M. (2007). Chapter 4. Globalization: The major players. I:  The Blackwell companion to globalization, Ritzer, G. (red). Malden, Oxford & Victoria: Blackwell Publishing Ltd:, s. 84-102. (18 s.)    

Thornberg, R. (2015). School bullying as a collective action: Stigma processes and identity struggling. I: Children & society, (29), 4, s. 310-320 (10 s.)

Valenta, M. (2010). State Assisted Integration: Refugee Integration Policies in Scandinavian Welfare States: the Swedish and Norwegian Experience. Journal of Refugee Studies Vol. 23, No. 4 C. s.  463-483. (20 s.)

Valtonen, K. (2001). Immigrant integration in the welfare state: Social work's growing arena. European Journal of Social Work, 4:3, 247-262.  (15 s.)

Vertovec, Steven. (2012) '"Diversity" and the Social Imaginary', European Journal of Sociology / Archives Europennes de Sociologie 53 (03):287-312.  (25 s.)

Watkins, D.C et al (2016). Introduction to the Special issue on the Intersections of race, Gender and Class in the Wake of a National Crisis: The State of Black Boys and Men Post-Ferguson. Journal of Men’s Studies Vol. 24(2), s. 119-129. (10 s.)

Ween, G.og Flikke, R. (2009). Naturen som praksiser: Natur i nyere norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift vol. 20 nr. 1, s. 6-15. (9 s.)

Ytrehus, Line A. (2018): Verdigrunnlaget i Interkulturell kommunikasjon. Jakten på den gode, profesjonelle samtalen. I Ursula Småland Goth (red.), Verdi og visjon: Profesjonalitet i endring. Oslo; Cappelen Damm. (In press: 10 s.)

Ytrehus, Line A. (2013): Identity, intersectionality and capabilities. Indigenous identity mobilisation and the conceptualisations of gender equity in Bolivian Andes. In Ethnologia Scandinavica vol. 43; 1-22. (21 s.)

Ørvig, K. (2011) The bureacracy's voices in Norwegian client Interviews. I: Journal of social work practice 25 (3), s. 323-334. (11 s.)

Aarseth, H. (2014). Finanskapitalismens kjønnsromantikk: Næringslivselitens kjønnskomplementære familiekultur. Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3-4, årg. 38, s. 203-218. (15 s.)