MGL5KØ201 Kroppsøving 2 5-10

Alle versjoner:
MGL5KØ201 (2020—2021)
MGL5KØ201 (2019—2020)

Emnekode: MGL5KØ201

Emnenavn: Kroppsøving 2 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Se programplan.

Anbefalte forkunnskaper

Studentene bør ha gjennomført Kroppsøving 1 (MGL5KØ101)

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i kroppsøving 1, med introduksjon av nye aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10.Faget har et økt fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglig refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, i lys av fair play som dannelsesbegrep og knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse og prinsipper for trening av barn og ungdom.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

 Studenten

  • har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5.-10.trinn
  • har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
  • har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglig perspektiv
  • har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving
  • har kunnskap om grunnleggende aktivitetsfysiologi, anatomi og treningslære
  • har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena og friluftslivets betydning og rolle i skolen og samfunnet
  • har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving.
  • kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruker relevant teori og forskning for å reflekterer over egen undervisning i kroppsøving.
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
  • kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
  • kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Innhold

Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et større utvalg av idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt for tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktisk teori og metode. Fagets legitimering og utvikling utdypes, og studenten skal bli kjent med fair play begrepet samt didaktiske vurderinger knyttet til innføringen av fair play i kroppsøvingsfaget. Det legges opp til at studenten skal kritisk kunne reflektere rundt ulike problemstillinger i faget, med et spesifikt fokus på vurdering og tilrettelegging for egenvurdering, samt dokumentasjon av læring i faget. Videre vil didaktiske refleksjoner knyttet til målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i vid forstand bli tema. Studenten presenteres for nyere forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte relevant teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, legges det opp til at studenten får økt sin fagdidaktiske kompetanse og fordypet seg i et utvalg tradisjonelle bevegelsesaktiviteter, samt blir introdusert for et nytt og større utvalg av tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10 trinn. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv. Her inngår også mulighetene for å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre skapende prosesser.

Aktivitetsfysiologi og treningslære

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi og hvordan kroppen påvirkes av trening. Studentene skal tilegne seg kunnskap om treningslære og prinsipper for trening og få erfaring med planlegging og gjennomføring av undervisnings- eller treningsopplegg for ulike idretts- og bevegelsesaktiviteter. Emnet skal også bidra til å øke studentenes kunnskap om og bevisstgjøring av muligheter knyttet til vurderingsarbeidet og dokumentasjon i kroppsøvingsfaget.

Fysisk aktivitet for læring

Med utgangspunkt i nyere forskningslitteratur skal studenten få kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring generelt, og bli presentert for ulike perspektiver på mekanismer som kan bidra til at fysisk aktivitet virker positivt inn på læringsevne og akademiske prestasjoner. Studenten skal fordype seg i større nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, praksis, samt praktisk-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå.

I de praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen. Også mer veiledende tilnærminger til deler av fagstoffet vil stå sentralt, der studentene i stor grad jobber induktivt med læringsaktivitetene. Videre legges det til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa inngår.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

  • Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer.
  • Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisnings- eller treningsopplegg fra en av de praktisk-metodiske aktivitetene.
  • Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg der friluftsliv/kroppsøving og/eller fysisk aktivitet inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar.

Ekskursjoner

Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Vurderingen i emnet gis på bakgrunn av er en 5- dagers hjemmeeksamen

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter A-F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Det er krav om 4 gjennomførte kroppsøvingstimer i løpet av praksisperioden, alene eller sammen med medstudent(er). Gjennom arbeidskrav i praksis legges det opp til at studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere eget utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving.  Utviklingsarbeidet er rettet mot betydningen av kroppslig bevegelse og læring i en større tverrfaglig sammenheng. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å gjennomføre faget.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer

  • *Abildsnes et al. (2015): Physical education Teachers’ and public health Nurses’ perception of Norwegian high school Students’ participation in physical education - a focus group study. BMC Public Health: 15, 1-9.*
  • *Andrews, T. og Johansen, V. (2005). "Gym er det faget jeg hater mest". I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 302-314 *
  • *Arnesen T., E., Nilsen A., Leirhaug P., E. (2013). «Den læreplanen som ikkje kan tilpassast mi undervisning, finst ikkje.» Vurdering og undervisning i kroppsøving etter Kunnskapsløftet. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), 9-32. *
  • Brunes, A., O., Enoksen, E., Sletten, S., H. (2006). Aktivitetslære. Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 7, 9 og 12,13, 14, 16, 17, , 20, 21,22.
  • *Donnelly, J.,E., et al. (2016). Physical Activity, Fitness, Cognitive Function, and Academic Achievement in Children: A Systematic Review. Med Sci Sports Exerc. 48(6):1197-1222.*
  • Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære: Oslo. Gyldendal norsk forlag.  (592 sider).
  • *Grimeland, Geir (1998). Klatring med barn. Utdanningskomiteen, Norges Klatreforbund.*
  • *Grydeland, M., Bergh, I.H., Bjelland, M., Lien, N., Andersen, L.,F., Ommundsen, Y., Klepp, K.I., Anderssen, S.,A. (2013). Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial. Int J Behav Nutr Phys Act.*
  • *Haug, E., Torsheim, T. & Samdal O. (2008). Physical environmental characteristics and individual interests as correlates of physical activity in Norwegian secondary schools: the Health Behaviour in School-Aged Children study (HBSC). International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity, Sept 29; 5:47.* 
  • *Hollis, J.L (2016). A systematic review and meta-analysis of moderate-to-vigorous physical activity levels in elementary school physical education lessons. Prev Med, 86:34-54.*           
  • *Høyem, J. (2010). Vi graver oss ned i friluftslivfagets didaktikk. Norsk Pedagogisk tidsskrift, nr. 01.*
  • *Jonskås, K (2011). Forskning på kroppsøvingsfaget i Norge. Hvor står faget?  Kroppsøving nr. 2, s. 26-28. *                                                                                                                 
  • *Lonsdale C, Rosenkranz RR, Peralta LR, Bennie A, Fahey P, Lubans DR. (2013) A systematic review and meta-analysis of interventions designed to increase moderate-to-vigorous physical activity in school physical education lessons.Prev Med; 56(2):152-61.*
  • Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M., Anderssen, S.,A. Steene-Johannessen, J. (2016) Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Oslo: Norges idrettshøgskole.
  • *Moen, K.,M. m.fl. (2015).Kroppsøving i Elverumskolen. En kartleggingsstudie av elever, lærere og skolelederes opplevelse av kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr.2. *
  • *Ommundsen , Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. I: Arneberg, P. & Briseid, L.G. (red.), Fag og danning: mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget, s. 193-208.* (15s)
  • *Ommundsen Y. (2013) Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving-et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; 155-166.*
  • *Resaland, G. K., et al. (2016). "Effects of physical activity on schoolchildren's academic performance: The Active Smarter Kids (ASK) cluster-randomized controlled trial." Preventive Medicine 91: 322-328   .*
  • Standal Ø. F. & Rugseth G (2015) Inkluderende kroppsøving. Oslo: Cappelen Damm.
  • Tordsson, Bjørn.(2010). Friluftsliv og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 4, 5 og 6.  (90 s)
  • Vingdal I M (2014) Fysisk aktiv læring.  Oslo: Gyldendal. (189 s)
  • Bjerke, Ø., Lyngstad I.K., Lagestad, P. A. (2016). Trivsel i kroppsøvingsfaget blant elever med lavt og høyt oksygenopptak. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 2, pp. 1_13. Sæle, O O (2017). Danningsperspektiver i kroppsøvingsfaget. Fagbokforlaget.
  • Vinje, E (red.) (2016). Kroppøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS (203 s)
  • Vinje, E & Skrede, J (red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Cappelen Damm Akademisk (211 s).
  • Vingdal, I M (2018). Lærende kropp i endring. I: Michaelsen, E & Palm, K (red.) Den viktige begynneropplæringen: en forskningsbasert tilnærming. Universitetsforlaget

 

Merknad! Her vil det kunne forekomme endringer