Forkunnskapskrav

Se programplan.

Anbefalte forkunnskaper

Studentene bør ha gjennomført Kroppsøving 1 (MGL5KØ101)

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Innledning

Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1 med fokus på utvikling av studentenes undervisningskompetanse i mangfoldige grupper. I emnet gis en introduksjon til ulike aktivitetsformer og fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter som er relevant for trinn 5-10. I tillegg inngår kunnskap om kroppen i bevegelse og prinsipper for trening og motorisk utvikling tilknyttet de aktuelle alderstrinnene. Faget har fokus på å videreutvikle studentens selvstendige og faglige refleksjon knyttet til undervisning og læring i kroppsøving. I emnet inngår kunnskap om- og erfaring med forskning og utviklingsarbeid i kroppsøving. Kroppsøving belyses og drøftes i tverrfaglig sammenheng, og i lys av et dannelsesperspektiv knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøvingsfaget for 5-10. trinn
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i kroppsøving
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv med utgangspunkt i læreplanens tverrfaglige emner
• har kunnskap om eksisterende utfordringer knyttet til inkludering i mangfoldige elevgrupper og hvordan man kan jobbe for å møte disse på en måte som fremmer likeverd og sosial rettferdighet
• har kunnskap om hvordan kroppen påvirkes av ulike treningsmetoder og bevegelsesformer
• har kunnskap om bruk av naturen som læringsarena i kroppsøving
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving.
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning for å reflektere over egen undervisning i kroppsøving.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt- eller utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingen og legge til rette for elevens egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold, inkludering og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve yrkesfaglig profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Innhold

Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten få økt sin undervisningskompetanse i faget, og bli introdusert for et utvalg av idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftslivsaktiviteter, leik og dans, samt tidsaktuelle og alternative bevegelsesformer relevant for 5.-10. trinn. Faget bygger på nyere forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til kroppsøving i grunnskolen. Studiet skal gi et godt grunnlag for å utvikle samarbeid med andre fag i skolen. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

I dette hovedområdet vil det arbeides videre med fagdidaktikk, teori og metode. Fagets formål, legitimering og utvikling utdypes. Studenten skal bli kjent med ulike perspektiver på faget, samt didaktiske vurderinger knyttet til kroppsøving som dannelsesfag. Det legges opp til at studenten kritisk skal kunne reflektere rundt ulike fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i faget, med et spesifikt fokus på målet om et inkluderende kroppsøvingsfag i møte med mangfoldige elevgrupper. Studenten presenteres for relevant forskningslitteratur, og skal utvikle kompetanse i å benytte teori og forskning til å forbedre undervisningen i kroppsøving. I tillegg vil vurdering og dokumentasjon av læring i faget være sentrale tema. I emnet legges det opp til at studenten får anledning til å jobbe tett på praksisfeltet for å utvikle sin fagdidaktiske kompetanse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

For å oppnå høy praktisk-metodisk undervisningskompetanse i ulike bevegelsesaktiviteter, gis det anledning til å fordype seg i et utvalg tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter relevant for 5.-10 trinn. Studentene gis anledning til å utvikle grunnleggende ferdigheter, og utforske egne kroppslige evner og muligheter, og å lede og gjennomføre skapende prosesser. Gjennom arbeidet med de ulike aktivitetene skal studentene oppnå en grundigere forståelse for de didaktiske avveiningene som ligger i fagets egenart.

Studentene skal få videreutvikle sin undervisningskompetanse knyttet til friluftslivsveiledning og friluftslivsdidaktikk. Videre vil det arbeides mer med bruk av natur og uteliv som arena for fysisk aktivitet i tverrfaglig perspektiv.

Kroppslig utvikling, trening og helse

Studenten skal få økt kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, samt treningslære og kunnskap om motorisk utvikling tilknyttet ulike alderstrinn. På bakgrunn av teoretisk kunnskap, skal studenten evne å forklare hvordan kroppen påvirkes av å bedrive ulike treningsmetoder og bevegelsesformer. Studenten skal også kunne utvikle og legge til rette for hensiktsmessige undervisnings- og treningsopplegg innenfor ulike bevegelsesaktiviteter. Dette inkluderer tilrettelegging for mangfoldige elevgrupper, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Emnet tar utgangspunkt i et holistisk helseperspektiv og vektlegger at studenten skal kunne drøfte hvordan ulike aspekter knyttet til kroppskulturer og fitness i samfunnet kan påvirke elevenes læring og trivsel i faget.

Kroppsøving i et tverrfaglig perspektiv

Studenten skal få kunnskap om læreplanens tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring og hvordan en i faget kan jobbe med disse. Studenten skal kunne reflektere over faget i et overordnet perspektiv og samtidig kunne gjøre faglige og kritiske vurderinger for hva tverrfaglighet er, og hvordan det kan integreres i praksis på måter som møter et økt mangfold og sammensatte elevgrupper.

Studenten skal fordype seg i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der kroppsøving og kroppslig læring inngår i et tverrfaglig perspektiv. Gjennom drøfting og kritisk vurdering av forskningslitteraturen, arbeides det mot at studenten skal utrustes til eget utviklingsarbeid og kunne bidra til nytenkning, digitalisering og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer vil variere etter tema og aktivitetens egenart. Det vil bli benyttet forelesninger, seminarer, og praktiske-metodiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner og turer vil inngå. Forelesinger og seminarer vil være campus- og nettbasert.

De praktisk-metodiske aktivitetene som setter krav til sikkerhet, samt i innøving av aktiviteter som krever gode tekniske ferdigheter vil hovedsakelig gruppeundervisning preget av instruksjon være arbeidsformen.

Arbeidsomfang

ca. 900 timer

Arbeidskrav

For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen, må følgende arbeidskrav være gjenomført og godkjent:

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studenten skal skrive en individuell rapport fra planlegging og gjennomføring av en av emnets friluftslivsturer
• Studenten skal skrive en individuell skriftlig oppgave knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg fra en gitt aktivitetsform
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg der kroppsøving inngår i en tverrfaglig sammenheng i skolen. Det skal leveres et individuelt skriftlig arbeid knyttet til dette

Ekskursjoner

• Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Vurderingen i emnet gis på bakgrunn av en skriftelig 5-dagers individuell hjemmeeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillates.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Gjennom arbeidskrav i praksis legges det opp til at studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere eget utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving. Utviklingsarbeidet er rettet mot betydningen av kroppslig bevegelse og læring i en større tverrfaglig sammenheng. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk helse for å gjennomføre faget.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

*Aasland, E., Walseth, K. & Engelsrud, G. (2019): The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway. Sport, Education and Society. 1-14. DOI: 10.1080/13573322.2019.1622521.

Barker, Aggerholm, Standal & Larsson (2018) Developing the practising model in physical education: an expository outline focusing on movement capability. Physical Education and Sport Pedagogy. 23:2, 209-221. DOI: 10.1080/17408989.2017.1371685

Dowling, F. (2016). De idrettsflinkes arena. Ungdoms fortellinger fra kroppsøvingsfaget med blikk på sosial klasse. I Seippel, Sisjord og Strandbu (red) Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

*Dyson, B. & Casey, A. (2016). Cooperative learning in Physical Education and physical activity. Routledge (kap 3 og 4)

*Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I Sundsdal, E., Øksnes, M. & Haugen, C. (Reds.). Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. s. 81-106. Cappelen Damm Akademisk.

Evensen, K. (2020). Vurdering i kroppsøving. Universitetsforlaget: Oslo.

*Fitzpatrick, K. & Russell, D. (2015). On being critical in health and physical education. Physical Education and Sport Pedagogy. 20:2, 159-173, DOI: 10.1080/17408989.2013.837436.

Gjerset, A. m.fl. (2015). Idrettens treningslære: Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (kap. 1, 3, 5, 6, 17-18, 27-28)

Høyem, J. & Hallandvik, L. (2019). Friluftspedagogikk. Cappelen Akademisk: Oslo

Kvikstad, I. (red.) (2016). Motorikk i et didaktisk perspektiv. Gyldendal Akademisk: Oslo (kap. 1, 2, 7, 9-10, 12)

Larsson, H., Quennerstedt, M. & Öhman, M. (2014) Heterotopias in physical education: towards a queer pedagogy? Gender and Education. 26:2, 135-150, DOI:10.1080/09540253.2014.888403

Larsson, H., Nyberg, G., & Barker, D. (2020). Juggling with gender. How gender promotes and prevents the learning of a specific movement activity among secondary school students. Gender and Education. 1-16

*Ommundsen Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving–et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift; 2; 155–166.

*Ommundsen, Y. (2014). Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget. I Vingdal, I. M. (red.). Fysisk aktiv læring. Oslo: Gyldendal.

Oliver, K.L. & Kirk, D. (2015). Girls, Gender and Physical Education: An Activist Approach. Routledge

*Møller, L. (2016). Ballspillundervisning i et dannelsesteoretisk perspektiv. I Vinje, E (red.). Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Oslo: Cappelen Damm AS

*Spord Borgen, J., Hallås, B. O., Løndal, K., Moen, K. M. & Gjølme, E.G. (2021) Problems created by the (un)clear boundaries between physical education and physical activity health initiatives in schools. Sport, Education and Society. 26:3, 239-252, DOI: 10.1080/13573322.2020.1722090

Standal Ø. & Rugseth, G. (2021). Inkluderende kroppsøving. (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 1-3, 5, 7)

*Thorjussen, I.M. & Sisjord, M.K. (2020). Inclusion and exclusion in multi-ethnic physical education: an intersectional perspective. Curriculum Studies in Health and Physical Education. 11:1, 50-66, DOI: 10.1080/25742981.2019.1648187

Sæle, O. (2017). Danningsperspektiver i kroppsøvingsfaget. Oslo: Fagbokforlaget (kap. 4, 5, 7).

Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del

Utdanningsdirektoratet (2019). Læreplan i kroppsøving (KR001-05). Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/lk20/kro01-05

Vinje, E & Skrede, J (red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (1-4, 8-9).

Vinje, E. (2021). Didaktiske utfordringer i kroppsøving. Oslo: Cappelen Akademisk (kap 3, 6, 8, 9).

*Walseth, K. Engebretsen, B. & Elvebakk, L. (2018) Meaningful experiences in PE for all students: an activist research approach. Physical Education and Sport Pedagogy. 23:3, 235-249, DOI: 10.1080/17408989.2018.1429590

Østrem, K. (red.) (2020). Nærmiljøfriluftsliv i skolen. Cappelen Damm Akademisk: Oslo

Øvrevik, Geir (red.) (2019). Aktivitetslære i kroppsøving. En fagdidaktisk grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS.