TEOL301 Det gamle testamente: tekst og historie

Alle versjoner:
TEOL301 (2022—2023)
TEOL301 (2021—2022)
TEOL301 (2020—2021)
TEOL301 (2019—2020)

Emnekode: TEOL301

Emnenavn: Det gamle testamente: tekst og historie

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Bachelor i teologi eller tilsvarende kristendomsfaglig bachelor som inneholder grunnspråkbasert studium av Det gamle og Det nye testamente.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om alle de følgende temaene, og spesialisert innsikt i ett av dem etter eget valg:
    • Gammeltestamentlig historie fra David til makkabeertiden
    • Tempel, lov og pakt i Det gamle testamente
    • Profetisme, samtidskritikk og fremtidsvisjoner i Det gamle testamente og tidlig jødedom
    • Visdom, identitet og livsmestring i gammeltestamentlig visdomslitteratur og poetisk litteratur
  • har inngående kunnskap om den faglige diskusjonen om forholdet mellom arkeologiske funn, bibelske tekster og Israels historie
  • har inngående kunnskap om det tekstlige og litterære mangfold i gammeltestamentlige og tidlig-jødiske tekster frem til år 100 e. Kr.

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan tolke gammeltestamentlige tekster i sin historiske sammenheng ved hjelp av ulike anerkjente metoder
  • kan reflektere faglig over gammeltestamentlige teksters betydning for tro og livstolkning
  • kan dra sammenhenger mellom gammeltestamentlige tekster og tidlig-jødiske tekster relatert til ovennevnte temaer

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har godt kjennskap til de gammeltestamentlige skrifter i deres historiske referanseramme og skriftenes betydning for kristen religiøs tro og praksis
  • kan anvende gammeltestamentlige tekster i diskusjoner om kultur, tro og livsspørsmål

Innhold

I dette emnet skal studenten fordype seg i Det gamle testamente i sin historiske sammenheng og som grunnlagsdokument for kristendommens teologi og praksis.

Begge deler forutsetter kjennskap til tidligjødiske skrifter i tillegg til den hebraiske bibelen.

I studiet inngår tolkning av et utvalg tekster fra den hebraiske bibelen (dels på hebraisk, dels i oversettelse), samt oversettelser av de gammeltestamentlige apokryfene og andre tidligjødiske tekster.

Studiet består av en fellesdel (obligatorisk) og en valgdel. Valgdelen utgjør en ytterligere fordypning og spesialisering i ett av temaene som studenten skal ha avansert kunnskap om (se ovenfor, første punkt under «Kunnskap»).

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og felles seminarer med fremlegg fra studenter.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student ca. 450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

  • melde inn valgt lesepensum for sekundærlitteraturen i emnet, inkludert selvvalgt fordypningstema, via elektronisk læringsplattform innen angitt frist.
    Faglærer skal godkjenne dette. Hvis det innmeldte pensum ikke kan godkjennes, får studenten anledning til å melde inn på nytt.
  • skrive et essay (ca. 2000 ord) knyttet til valgt fordypningstema, og presentere dette som innledning til diskusjon i undervisningsseminar ledet av faglærer.
    For studenter som ikke har mulighet til å være fysisk til stede i undervisningsseminar, kan deltagelse skje via elektronisk kommunikasjon som Skype eller lignende.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen 5 dager. 3000-6000 ord.

Nærmere angivelse av besvarelsens lengde blir gitt sammen med oppgaveteksten.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

TEOL301 overlapper 7 studiepoeng med KMA301 (GT-delen) og 8 studiepoeng med KMAT343.

Evaluering av emnet

 Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbakemeldinger kan også gis i forbindelse med undervisning og på årlig informasjons- og evalueringsmøte for masterstudenter.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

A. Tekster fra den hebraiske bibelen / Det gamle testamente og tidligjødiske skrifter. Tekster som skal leses på grunnspråket, er angitt med *. De andre tekstene kan leses i norsk oversettelse.

 

*5 Mosebok 4:1-8; 6:4-9; 7:7-16; 12:1-7; 15:7-15; 29:29 – 30:16; 31:9-12;

*2 Samuelsbok 7:1-16

1 Kongebok 8:1-9.27-53

2 Krønikebok 5; 7

Esra 1; 3

Nehemja 6:15-7:3; 8:1-8.13-18.

*Jeremia 3; 30:18-22

Jeremia 29:1-14; 36-39

*Amos 7:1-8:3; 9:11-15

Sakarja 3-4

Daniel 7:1-24

*Salmene 32; 73

Ordspråkene 2-3

Forkynneren 3; 6

Høysangen 1-4

1 Makkabeerbok 4:36-61

Sirak 6:18-31; 24; 36:1-19

Tobit 13:15-18; 13:9-17

Salomos salmer 17 (f.eks. fra Elgvin, T. Mine lepper spiller fløyte. Jødiske tekster før Jesus. Oslo: Verbum, 2003, s. 96-98, 132).

Qumran-tekster i utvalg:
Dødehavsrullene. T. Elgvin, red., Oslo: Bokklubbene, 2004, s. 7-17, 72-76, 85-90.

Elgvin, T. Mine lepper spiller fløyte. Jødiske tekster før Jesus. Oslo: Verbum, 2003, s. 7-23, 82-89, 101-119.

B. Det legges opp et utvalg på ca. 1350 sider fra følgende eller tilsvarende sekundærlitteratur, i samråd med faglærer

Av dette utvalget skal ca. 400 sider tilpasses valgt fordypningstema (se «Innhold» og «Arbeidskrav»). Ca. 300 sider skal være utdrag fra vitenskapelig kommentarlitteratur til bibeltekstene angitt under A. Kommentarene skal være grunnspråklige til tekstene som leses på grunnspråket, for eksempel kommentarene i seriene Word Biblical Commentary eller The Anchor Bible. Til tekstene som ikke leses på grunnspråket, kan det leses vitenskapelige kommentarer som ikke er grunnspråklige, for eksempel i serien Interpretation.

Til tekstene:

Til tekstene fra Amos:

Barton, J. “The Theology of Amos”. Prophecy and the Prophets in Ancient Israel: Proceedings of the Oxford Old Testament Seminar. Ed. J. Day. N.Y: T&T Clark, 2010, s. 188-201.

Bjørndalen, A.J. Eksegese av gammeltestamentlige tekster fra GT. Bd. 1. Oslo: Universitetsforlaget, 1972.

Til tekstene fra Jeremia:

Fretheim, T.E. Jeremiah (Smyth & Helwys Bible Commentary). Macon, GA: Smyth & Helwys, 2002.

Stulman, L. Jeremiah (Abingdon Old Testament Commentaries). Nashville: Word, 2005.

Til tekstene fra 5 Mosebok:

Lundbom, J. Deuteronomy: A Commentary. Grand Rapids: Eerdmans, 2013.

Til gammeltestamentlig historie, arkeologi og tekst:

Elgvin T. “Hvordan lese gammeltestamentlige tekster.” Theofilos 7 (2015), s. 76-87.

Finkelstein, I. The Forgotten Kingdom: The Archaeology and History of Northern Israel. Atlanta: SBL, 2013.

Fleming, D. The Legacy of Israel in Judah’s Bible: History, Politics, and the Reinscribing of Tradition. Cambridge: Cambridge University Press, 2012.

Knauf, E.A. and P. Guillaume. A History of Biblical Israel. The fate of the tribes and kingdoms from Merenptah to Bar Kochba. Sheffield: Equinox, 2016, s. 1-25, 62-214.

Kratz, R. (Translated by P.M. Kurtz). Historical and Biblical Israel. The History, Tradition, and Archives of Israel and Judah. Oxford: Oxford University Press, 2015.

Schmid, K. The Old Testament: A Literary History. Minneapolis: Fortress, 2012.

Til tempel, lov og pakt:

Berge, K. “Are there centres and peripheries in Deuteronomy?” Centres and Peripheries in the Early Second Temple Period. Ed. by E. Ben Zvi and C. Levin. Tübingen: Mohr Siebeck, 2016, s. 181-196.

Collins, J.J. The Invention of Judaism: Torah and Jewish Identity from Deuteronomy to Paul. Oakland: University of California Press, 2017, s. 1-157.

Davies, P.R. “The Authority of Deuteronomy.” Deuteronomy: Kings as Emerging Authoritative Books: A Conversation. Ed. D. Edelman. Atlanta: SBL, 2014, s. 27-48.

Jackson, B.S. “Law and Religion in the Hebrew Bible.” Law and Religion in the Eastern Mediterranean. From Antiquity to Early Islam. Ed. A.C. Hagedorn and R. G. Kratz. Oxford: Oxford University Press, 2013, s. 189-210.

Japhet, S. “The Ritual of Reading Scripture (Nehemiah 8:1-12).” New Perspectives on Old Testament Prophecy and History: Essays in Honour of Hans M. Barstad (SupVT 168). Leiden: Brill, 2015, s. 175-190.

Joachimsen, K. “Loven som identitetsmarkør i Nehemja-boken.” Teologisk Tidsskrift 3 (2014), s. 250-270.

Knigh, D.A. Law, Power and Justice in Ancient Israel. Louisville KY: Westminster John Knox, 2011 (også tilgjengelig som Kindle e-bok). Kap. 2 og 3: “The Power of Law”, og “The Law of Power”.

Til profetisme, samtidskritikk og fremtidsvisjoner i Det gamle testamente og tidlig jødedom:

Collins, J.J. The Scepter and the Star. Messianism in Light of the Dead Sea Scrolls (2nd ed). Grand Rapids: Eerdmans, 2010, 24-41, 52-73, 79-83, 128-141, 149-160, 191-214.

Elgvin, T. Mine lepper spiller fløyte. Jødiske tekster før Jesus. Oslo: Verbum, 2003, s. 94-100, 128-129, 132, 143, 147-152.
Dødehavsrullene. T. Elgvin, red. Oslo: Bokklubbene, 2004, s. 261-262, 275-284, 289-290, 295-296, 303-307, 327-328, 331-333.

Elgvin, T. “Trials and Universal Renewal – the Priestly Figure of the Levi Testament 4Q541.” Forthcoming in Mette Bundvad and Kasper Siegismund, eds., Vision, Narrative, and Wisdom in the Aramaic Texts from Qumran. Leiden: Brill, 2019.

Sweeney, M. Isaiah 1–39, with an Introduction to Prophetic Literature. (FOTL 16). Grand Rapids: Eerdmans, 1996, s. 1-30.

 

Til visdom, identitet og livsmestring:

Brueggemann, W. The Psalms and the LIfe of Faith. Minneapolis: Fortress, 1995, s. 67-111.

Hagelia, H. Hvordan lese Det gamle testamentet? Oslo: Cappelen Damm 2017, s. 261-268 og 274-281.

 

Til tekstlig og litterært mangfold i de gammeltestamentlige og tidlig-jødiske tekstene

Elgvin, T. “Sixty years of Qumran research: Implications for biblical studies,” SEÅ 73 (2008), s. 7-17.

Granerød, G. “Siste skrik fra elvene i Babel. Nye kilder til det judeiske eksilet i Babylon,” Teologisk Tidsskrift 4 (2015), s. 357–72.