Forkunnskapskrav

Studenten må ha 30 sp fra før i sin fagkrets, eller NO1 og NO2 kan tas parallelt.

Relevans i studieprogrammet

NO2 Norsk 2; 5.-10. er et videreutdanningstilbud for lærere som har 30 sp norsk i fagkretsen og for tredje/fjerdeårsstudenter i lærerutdanningen GLU 5.-10.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har utvidet innsikt i hvordan  gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier
• har utvidet innsikt i hvordan  elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har kunnskaper om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
• har utvidete kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i hvordan  elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid
• har god kjennskap til teorier om sammensatte tekster

Ferdigheter

Studenten

• kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og begrunne karakterene en setter
• kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene
• kan veilede elever i ulike former for muntlig og skriftlig argumentasjon
• kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget
• kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltagelse  samfunnet
• kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisningen som en del av opplæringen i et aktivt deltagerdemokrati

Innhold

NO2 modul 1 har fokus på videre lese- og skriveopplæring.

Videre leseopplæring

• Å lese for å lære fag
  • Leseforståelse
  • Lesestrategier
• Fagtekster i ulike sjangre
  • Skolens fagtekstsjangre
  • Lesing av sammensatte tekster
• Informasjonssøk og kildekritikk        

Videre skriveopplæring

• Videreutvikling av skriveferdigheter
  • Skriving som grunnleggende ferdighet
  • Vurdering
  • Sjangerlære med vekt på sakprosa i skolen
• Lesingens og skrivingens funksjoner
  • Retorikk
  • Pragmatikk

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I periodene mellom samlingene skal studentene gjennomføre noen arbeidskrav, som kortere artikler og nettbaserte fagsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger og seminar
• delta på to nettbaserte fagsamtaler
• holde ett seminarinnlegg
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave på bokmål
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst på nynorks
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• En skriftlig skoleeksamen på seks timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på bokmål.

Tillatte hjelpemidler

Bokmålsordliste.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Aase, L. (2019). Et fag i strid med seg selv?, I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. (2016). The Wheel og Writing: a model of the writing domain for the teaching and assessing of writing as a key competency. The Curriculum Journal, 27, s. 172-189. https://doi.org/10.1080/09585176.2015.1129980

Tilgjengelig fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=ehh&AN=116263590&site=ehost-live

Blikstad-Balas, M. & Foldvik, M. C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett? Norsklæreren, 2017 (4) 28-39. (Tilgjengelig fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-62425 )

Bratheim, S., Buvik, T., Finvold, I., Heddejord, S. og Høy, K. (2013). Å motivere gutter for lesing – rapport frå to prosjektarbeid i Skien. I K. Kverndokken (Red.), Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)

Evensen, L.S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (Red.). (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 15-72 og 117-126). Oslo: Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1–6, 8 og 10). Bergen: Fagbokforlaget.

Fuglestad, U., Hoem, T. F. & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. (s. 6-61) Oslo: Cappelen Damm.

Gunnulfsen, A. E. & Roe, A. Investigating teachers’ and school principals’ enactments of national testing policies: A Norwegian study. Journal of Educational Administration, 56, 332-349. https://doi.org/10.1108/JEA-04-2017-0035 (Tilgjengelig fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-65813 )

Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92–105. (Kompendium)

Iversen, M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget.

Kverndokken, K., Moe, M., Siljan, H. H. & Wølner, T. A. (Red.) (2019) 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. (s. 51-64, 162-163, 274-275 og 306-307). Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)

Nyhus, J. Ø & Talsethagen, A. S. (2019). Skrape i overflata eller drukne i djupet? – Eit forsøk på å forstå djupnelæring. I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. (Kompendium)

Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg). (kap. 1 og 2). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Anbefalte nettressurser

Lesesenteret: https://lesesenteret.uis.no/#Skole

Skrivesenteret: http://www.skrivesenteret.no/

Språkløyper: https://sprakloyper.uis.no/