VUNO2AG5 Norsk 2, 5.-10. modul 1

Alle versjoner:
VUNO2AG5 (2022—2023)
VUNO2AG5 (2021—2022)
VUNO2AG5 (2020—2021)
VUNO2AG5 (2019—2020)
VUNO2AG5 (2018—2019)
VUNO2AG5 (2017—2018)

Emnekode: VUNO2AG5

Emnenavn: Norsk 2, 5.-10. modul 1

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Studenten må ha 30 sp fra før i sin fagkrets, eller NO1 og NO2 kan tas parallelt.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2; 5.-10. er et videreutdanningstilbud for lærere som har 30 sp norsk i fagkretsen.

Innledning

Studiet skal forberede studentene på å undervise i norsk på 5. -10. trinn i grunnskolen. Dette krever både faglig og fagdidaktisk innsikt. Studiet legger vekt på å gi en grundig innføring i sentrale sider ved norskfaget, særlig lesing, skriving og muntlighet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende kunnskap om norsk som første- og andrespråk
  • har omfattende kunnskap om muntlig kommunikasjon, lesing og skriving og videreutvikling av grunnleggende språkferdigheter
  • har kunnskap om vurdering, nasjonale prøver og læremiddel, digitale og andre

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke kunnskap om grammatikk og språk, tekster og litteratur i analyse av muntlige, skriftlige og multimodale tekster
  • kan bruke relevante metoder og ny teknologi på måter som fremmer samarbeid og faglig progresjon i den videre lese- og skriveopplæringen
  • kan legge til rette for at elevene får lese, skrive og diskutere saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium og tilpasse den videre opplæringen i språklige ferdigheter
  • kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter og gi læringsfremmende respons til alle elever
  • kan skrive akademiske fagtekster på nynorsk og bokmål

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i skolefagets historie og egenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag
  • kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekster og medium i relevante uttrykksformer
  • kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillinger
  •  kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglig og tverrfaglig utviklingsar-beid på trinn 5-10 i samarbeid med andre

Innhold

  • Lesing 
    • Leseforståelse og lesestrategier 
    • Lesing når norsk er andrespråk 
    • Vurdering av lesing 
  • Skriving 
    • Skriving i ulike sjangre 
    • Skriving når norsk er andrespråk 
    • Vurdering av skriving 
  • Retorikk og muntlig kompetanse 
    • Pragmatikk og kritisk literacy 
    • Digitale og multimodale tekster 

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

  • delta på obligatoriske forelesninger og seminar
  • delta på to nettbaserte fagsamtaler
  • holde ett seminarinnlegg
  • skrive en didaktisk og praksisnær oppgave på bokmål
  • gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
  • skrive en fagtekst på nynorsk
  • gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

  • En skriftlig skoleeksamen på seks timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på bokmål.

Tillatte hjelpemidler

Bokmålsordliste.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Titler merket * er artikler som finnes i et nettkompendium tilgjengelig fra studiestart i august.

 

*Aase, L. (2019). Et fag i strid med seg selv?, I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget (s.12-25). Fagbokforlaget.

Bakken, J. (2020). Retorikk i skolen (3. utg.) Universitetsforlaget.

Bakken, J. (2020). Lesing i norskfaget etter fagfornyelsen. Kva kan vi lære av PISA, og hva kan vi ikke lære? I T. S. Frønes og F. Jensen (Red.) Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA (s. 250-274). Universitetsforlaget. Tilgjengelig fra: https://www.idunn.no/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse/kapittel_11_lesing_i_norskfaget_etter_fagfornyelsen_hva_k

*Blikstad-Balas, M. & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. (kap. 8, s. 175-195). Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1, 8 og 11). Fagbokforlaget.

Fuglestad, U., Hoem, T. F. & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. (s. 6-61) Cappelen Damm.

*Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92–105.

Iversen, M. og Otnes, H. (2021). Å lære å skrive (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Kverndokken, K. (Red.). (2016). 101måter å fremme muntlige ferdigheter påom muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk (Del 1, s. 15-136 ). Fagbokforlaget.

*Kvithyld, T. og Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I: Smidt, J., Solheim, R. og Aasen, A. J., På sporet av god skriveopplæring (s. 87-98). Fagbokforlaget.

Molin, L. & Godhe, A.-L. (2020). Students’ critical analyses of prominent perspectives in a digital multimodal text. Nordic Journal of Digital Literacy, 15(3), 153-164. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2020-03-02

*Nyhus, J. Ø & Talsethagen, A. S. (2019). Skrape i overflata eller drukne i djupet? – Eit forsøk på å forstå djupnelæring. I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget. Fagbokforlaget.

Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen (3. utg.). Universitetsforlaget.

*Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg). (kap. 1 s. 11-39). Cappelen Damm Akademisk

Veum, S. & Skovholt, K. (2020). Kritisk literacy i klasserommet (Del 1 og 2, s. 9-80). Universitetsforlaget.

 

Anbefalte nettressurser

Lesesenteret: https://lesesenteret.uis.no/#Skole

NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring sine ressurssider: https://nafo.oslomet.no/ressurser/

Skrivesenteret: http://www.skrivesenteret.no/

Språkløyper: https://sprakloyper.uis.no/