Forkunnskapskrav

For å bli tatt opp til emnet må man ha generell studiekompetanse eller tilfredsstille krav til realkompetansevurdering etter gjeldende regler. Det kreves minimum 45 studiepoeng i journalistikk eller tilsvarende, eller to års arbeid som journalist på heltid. Det kreves ingen forkunnskaper om økonomi

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Innhold

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av en veksling mellom forelesninger, gruppeoppgaver og presentasjoner.

Arbeidsomfang

250 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• 5 - 7 oppgaver knyttet til de ulike læringsutbyttene og undervisningen i emnet. Cirka 20-25 timers arbeid.
• Kortsvarsprøve, 1,5 time

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Bearbeidet reportasje kan leveres på nytt én gang i samme semester. Ikke godkjent prøve i regneark kan tas på nytt én gang samme semester.

Avsluttende vurdering

Hjemmeoppgave (2000 ord +/- 15 prosent) med økonomijournalistisk reportasje (se egen manual).

Tillatte hjelpemidler

Refleksjonsnotat: Alle. Skoleeksamen: Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan leveres på engelsk etter søknad.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

(540 s.)*:

• Kjos-Fonn, Birgitte og Espen Sørmo Strømme: Økonomijournalistikk (Bergen, Fagbokforlaget 2016), 300 sider
• ¤ Ingebrigtsen, Stig og Ove D. Jakobsen: Økonomi, natur og kultur. (Oslo: Abstrakt forlag 2004,) Kapittel 2 og 4, 35 sider
• Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 2, 5,7 og 9, 92 sider
• Røste, Ole Bjørn (2013). Økonomi og politikk for samfunnsvitere.  Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap 3 og 4, 91 sider
• Venli, Vegard, Åpenhetskampen, metoderapport til SKUP-prisen 2015, Kommunal rapport (Tønsberg: SKUP 2015) 22 sider

Et utvalg artikler, radio- og fjernsynsreportasjer.

Anbefalt tilleggslitteratur:

• Pedersen, O. P. (2009). Kommuneøkonomi for journalister. 2. utg Fredrikstad: IJ-Forlaget.
• Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 1, 3, 4, 6 og 10

* I tillegg må studenten orientere seg i statsbudsjettet for inneværende år, samt årsregnskapet til minst et selskap.