MGL5VIT301 Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer

Alle versjoner:
MGL5VIT301 (2021—2022)
MGL5VIT301 (2020—2021)

Emnekode: MGL5VIT301

Emnenavn: Vitenskapsteori og metode for den forskende lærer

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Minimum 150 studiepoeng fra 1.-3.studieår må være bestått, deriblant alle obligatoriske emner (pedagogikk og elevkunnskap med 30 studiepoeng) og alle emner til masterfordypningen (60 studiepoeng). Dessuten må FoU-oppgaven fra 3.studieåret være bestått.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.

Innledning

Studenten skal i dette emnet velge tema for masterarbeidet, orientere seg i relevant forskningslitteratur og, i løpet av emnet, utarbeide egen prosjektplan. Emnet skal videreutvikle FoU-kompetansen innenfor vitenskapsteori og metode som studenten har opparbeidet de tre første studieårene. Emnet skal forberede studenten til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelse av læreryrket, utvikle kritisk refleksjon og evne til å ta i bruk ny kunnskap. Emnet skal styrke studentens forskningsinformerte, fagdidaktiske kunnskap om masterfaget og forberede for masterprosjektet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Studenten

  • har inngående kunnskap om vitenskapelige tenkemåter og forskningsmetoder som er relevant for lærerprofesjonen
  • har spesialisert kunnskap om vitenskapelige grunnlagsspørsmål som er relevant for eget forskningsområde og prosjekt
  • har inngående kunnskap om sentrale kvaliteter ved forskningsprosessen
  • har innsikt som er nødvendig for å lese forskningslitteratur med forståelse og kritisk vurderende holdning
  • har oversikt over forskning og teori som er aktuell og relevant for masterarbeidet

Ferdigheter

Studenten

  • kan presentere og drøfte et forskningsspørsmål og sammenheng mellom forskningsspørsmål, valg av metode og etisk ansvar.
  • kan bidra aktivt og konstruktivt i en faglig samtale om eget prosjekt og medstudenters prosjekter   
  • kan presentere og vurdere aktuelle relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til faglig felleskap i masterfaget 
  • kan finne og analysere forskningsbasert profesjonsrettet kunnskap for å videreutvikle egen profesjonspraksis

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for og innsikt i vitenskapelige arbeidsformer og forskningsetiske normer
  • kan utarbeide en prosjektplan der forskningsspørsmål, metodisk tilnærming og fremdriftsplan har god forskningsmessig kvalitet og er realiserbart innenfor definerte rammer
  • kan utøve avansert kildekritikk
  • kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie 

Innhold

Felles:

  • innføring i ulike kunnskapsteoretiske retninger innenfor profesjonsrettet FoU
  • forskningsetikk, vitenskapsteoretiske tradisjoner og grunnbegreper
  • generell innføring i ulike typer forskningsmetode herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
  • forskningsplanlegging og forskningsformidling som del av vitenskapelig arbeidsprosess 

Fagspesifikke:

  • spesialisering i forskningsmetoder som er aktuelle for masterarbeidet

Arbeids- og undervisningsformer

Det benyttes forskjellige arbeids- og undervisningsformer, bl.a. selvstudium, studentframlegg med respons fra medstudenter og veiledere, veiledning og forelesninger.

Det anbefales at arbeidet med prosjektplanen begynner ved oppstart av 4.studieår, gjerne som en videreføring av arbeidet med FOU oppgaven i 3. studieår. Utkast til prosjektplanen skal leveres inn i to omganger. Veileder gir respons på innleverte utkast. Begge innleveringene må være vurdert til godkjent. Prosjektplanen utarbeides i henhold til NLA Høgskolens retningslinjer for prosjektbeskrivelse.

Prosjektplanen skrives individuelt.

Arbeidsomfang

Cirka 400 t.

Arbeidskrav

  • Deltagelse i alle undervisningsaktiviteter er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
  • Seminarinnlegg med respons fra medstudenter
  • Obligatorisk innlevering av prosjektplan 1.utkast innen fastsatt frist
  • Bearbeidet utkast innlevert innen fastsatt frist
  • Selvvalgt pensum som skal godkjennes av veileder innen fastsatt frist. Sidetall: ca. 400 sider

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i undervisningsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Todelt eksamen.

  • Prosjektplan for masteroppgaven med tentativ problemstilling og begrunnelse av den. Planen skal videre ha en drøfting av metode- og teorivalg og inneholde forslag til litteratur
  • Faglig samtale. Denne blir gjennomført etter at prosjektplanen har vært vurdert til bestått. Samtalen tar utgangspunkt i prosjektplanen og drøftingen vil være rådgivende for videre arbeid med masteravhandling. Medstudenter deltar.

Begge eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal kunne vurderes til bestått.

Tillatte hjelpemidler

Informasjon gis på Canvas.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes ti bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk etter søknad.

Praksis

Se praksisplan for MGLU5.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Felles litteratur

Innføring i vitenskapsteoretiske tradisjoner

#Postholm, M.B. & Jacobsen, D.I. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning. Oslo: Cappelen Damm. (s. 45 – 55, kap. 3 og s. 219 – 244, kap 10). (35 sider)

*Krogtoft, M. & Sjøvoll, J. (2018). Masteroppgaven i lærerutdanninga. Oslo: Cappelen Damm.(s. 21 – 44, kap. 1 - 2). (23 sider)

*Kjørup, S. (2008). Humaniora og videnskabsteorien (s. 11-24) I: S. Kjørup, Menneskevidenskaberne (Bind 1: Humanioras historie og grundproblemer). Roskilde: Roskilde Universitetsforlag (14 sider)

Forskningsetikk

#Postholm, M.B. & Jacobsen, D.I. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning. Oslo: Cappelen Damm. (s. 245-254, kap. 11). (9 sider)

NESH (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (4. utg). Tilgjengelig på nett: https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/4-publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi.pdf (ca. 40 sider)

Hermeneutikk

*Gadamer, H.G. (2014). Fra Sannhet og metode: Opphøyelsen av forståelsens historisitet til hermeneutisk prinsipp. I Lægreid, S. og T. Skorgen (red.), Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus, (s. 115-136, 22 sider).

Krogh, T. (2014). Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke (2. utg.). Gyldendal akademisk. (s. 10-98). (88 sider)

Kritisk teori

Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Oversatt av E. Schaanning. Oslo: Spartacus forlag (s. 7-42), tilgjengelig på nett: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004056 (35 sider)

Schaanning, E. (1999). Etterord, i Diskursens orden. Oslo: Spartacus forlag (s. 45-64), tilgjengelig på nett: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004056 19 s. (19. sider)

Kvalitativ metode

Hammersley, M. (2013) What is Qualitative Research. London: Bloomsbury (s. 1-100) (100 sider)

Kvantitativ metode

#Postholm, M.B. & Jacobsen, D.I. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning. Oslo: Cappelen Damm. (s. 165 – 218, kap. 8–9) (54 sider)

Pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk forskning i dag (mediedebatt) alle

Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning – eit filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift 30 (1), 69–77. Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2013/01/evidensbasert_undervisning_-_eit_filosofisk_forsvar (8 sider)

Løvlie, L. (2021). Politisering og pedagogisk motstand. Veien til en barneorientert praksis. Bergen: Fagbokforlaget (141 sider)

Ogden, T. (2013). Fra forskningskunnskap til pedagogisk praksis. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/fra-forskningskunnskap-til-pedagogisk-praksis/ (10 sider)

Snow, C. P. (1961). The two cultures and the scientific revolution. New York: Cambridge University Press (58 sider)

Sæverot, H. & Kvam, V. (2019) Pedagogikkvitenskap på sitt beste. Et tredje forskningsperspektiv på pedagogisk praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 103(01), 3-15. (12 sider) Tilgjengelig på nett: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-01-02

Totalt: 668 sider

* artikkelen/kapittelet finnes i kompendium

# boken er oppført flere steder

I tillegg skal studenten selv velge ca. 400 sider litteratur som er relevant for prosjektplanen.