P211 Interkulturell pedagogikk

Alle versjoner:
P211 (2022—2023)
P211 (2021—2022)
P211 (2020—2021)
P211 (2019—2020)
P211 (2018—2019)
P211 (2017—2018)

Emnekode: P211

Emnenavn: Interkulturell pedagogikk

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen (Sandviken)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Fullført og bestått emnet P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer, annen pedagogisk grunnutdanning eller grunnutdanning i interkulturell forståelse eller interkulturell kommunikasjon.

Begrenset antall plasser. Studenter på BAPEDSPIP vil tilbys plass så sant de kvalifiserer. Deretter prioriteres studenter på BAPED og BAIKF/3B-IKF. Ved flere søkere enn plasser, vil rangeringen avgjøres av karakter på P101-104, alternativt snitt på årsstudiet i IKF, deretter følges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne studenter.

Relevans i studieprogrammet

  • Obligatorisk emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
  • Valgemne i bachelor i pedagogikk
  • Valgfritt relevant emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Studiet skal utfordre studentene til å reflektere over utviklingstrekk ved vårt flerkulturelle samfunn, de verdier og tradisjoner vi bør bygge på og føre videre, og de spesifikke oppgaver og utfordringer det norske utdanningssystemet står overfor i denne sammenhengen.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene etter fullført emne har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i det flerkulturelle samfunnet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i det flerkulturelle samfunnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggende begreper og modeller​ i interkulturell pedagogikk
  • har kunnskap om rettigheter for ulike minoritetsgrupper i Norge​ og i den pluralistiske skolen
  • har kunnskap om inkluderende opplæring, med utgangspunkt i det interkulturelle og spesialpedagogiske​ området
  • har kunnskap om rasisme og diskriminering i samfunnet, og om antirasistisk pedagogikk​
  • har kunnskap om etikk i interkulturell pedagogikk, om verdikonflikter​ og ansvar overfor andre mennesker
  • har kunnskap om ulike dilemmaer i Norges flerreligiøse samfunn ​
  • har kunnskap om flerspråklighet og språkpolitikken i Norge ​
  • har kunnskap om interkulturell tilpasset opplæring som prinsipp i utfordrende praksis

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende faglig kunnskap, beherske faglige verktøy og uttrykksformer på interkulturelle, praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg​
  • kan identifisere verdikonflikter og reflektere over ulike eksempler fra dagliglivet, samt drøfte mulige interkulturelle strategier​
  • kan reflektere over egen faglig utvikling i lys av interkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk​
  • kan reflektere over hvordan en selv kan bidra for bedre å ta vare på vårt flerkulturelle fellesskap

Generell kompetanse

Studenten

  • kan anvende kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte det vil si å analysere utfordringer i den flerkulturelle barnehage og skole på grunnlag av faglig og etisk kompetanse, og planlegge nye tiltak​
  • kan bidra i utvikling av inkluderende praksis og arbeide systematisk og målrettet med utvikling av en interkulturell barnehage eller skole
  • kan reflektere over etiske utfordringer i relasjoner med personer av ulik kulturell bakgrunn og med ulike læreforutsetninger, og møte verdikonflikter på en løsnings- og fredsbringende måte.

Innhold

Sentrale temaområder vil være:

  • Mangfold og fellesskap i Norge: sosialiserings-, integrerings-, og inkluderingsutfordringer i barnehage og skole​
  • Rasisme, diskriminering og antirasistisk arbeid​ i skolen
  • Diverse dilemmaer i Norges flerreligiøse samfunn
  • Morsmålsundervisning og tospråklig undervisning, interkulturell tilpasset opplæring ​ i skolen​
  • Fellesskapsetikk i det flerkulturelle Norge, verdikonflikter og samhandling med medmennesket​

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning tilbys som 7 forelesninger og 5 seminarer. Seminarene er obligatoriske og krever aktiv deltakelse i samtaler og drøfting organisert som gruppearbeid.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Aktiv deltakelse på 5 seminarer a ca. 3 timer. Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Studenter som på grunn av sykdom eller annet ikke har møtt på minimum 4 av 5 seminarer, gis alternative arbeidskrav.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Gradert skala A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk eller skandinaviske språk. Engelsk kan godkjennes etter søknad etter men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne ta P291 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

 Med forbehold om endringer.

*Andersen, C. E., Sand, S. & Zachrisen, B. (2015). En multikulturell barnehage i et monokulturelt sosialt landskap - Analytisk innspill til framtidig mangfoldstenkning i barnehagefeltet. I S. Dobson, L. A. Kulbrandstad, S. Sand & T.-A. Skrefsrud (red.), Dobbeltkvalifisering: Perspektiver på kultur, utdanning og identitet (s. 39–59). Fagbokforlaget.

Bangstad, S. & Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme? Universitetsforlaget. (s. 7-29, 115-135)

*Banks, J. (2009). Multicultural education: Dimensions and paradigms. I J. Banks (red.), The Routledge international companion to multicultural education (s. 9–32). Routledge.

Brossard Børhaug, F. (2016). How to challenge a culturalization of human existence? Promoting interculturalism and ethical thinking in education. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice3(1). Hentet fra https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1676 

Brossard Børhaug F. og Helleve, I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Fagbokforlaget. (s. 15–186).

Engen, T. O. (1994). Integrerende sosialisering i majoritetens skole? I T. O. Engen, A.-M. Hauge, I. Morken, E. Ryen, &g G. Standnes (red.), Like muligheter? Migrasjonspedagogikk i videregående skole (s. 145–170). Ad Notam Gyldendal. https://www.nb.no/nbsok/nb/325f39369ba2adc3ff38c9b75388d6e2?index=1#143 (hvis linken ikke fungerer, søk nb.no, så skriv hoved tittel og finn kapitlet)

Gorski, C. P. (2008). Good intentions are not enough: A decolonizing intercultural education. Intercultural education19(6), 515–525. Hentet fra: http://www.edchange.org/publications/decolonizing-final.pdf 10 s.

*Haug, P. (2014). Er inkludering i skulen gjennomførleg? I S. Germeten (red.), De utenfor: Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning (s. 15–38). Fagbokforlaget.

Hauge, A.-M. (2014). Den felleskulturelle skolen (3. utg). Universitetsforlaget. (s. 21–41, og 92–142).

Hilt, T. L. (2020). Integrering og utdanning. Fagbokforlaget. (kap. 1, 2, 3, 5, 6)

Hylland Eriksen, T. (16.8.2021). Globaliseringen er en bulldozer på speed. Morgenbladet. Globaliseringen er en bulldozer på speed — Engaging with the world (hyllanderiksen.net)

Johnson, T. A. M. (2013). Reading the Stranger of Asylum Law: Legacies of Communication and Ethics. Feminist Legal Studies, 21(2), 119-139. doi:10.1007/s10691-013-9237-x

*Løgstrup, K. (1999). Den etiske fordring. Cappelens Forlag. (s. 29–50).

NOU 1995:12 (1995). Opplæring i et flerkulturelt Norge. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/816a0c1adbf14cf2beca2b4521db456d/no/pdfa/nou199519950012000dddpdfa.pdf. (s. 23–28).

NOU 2010: 7 (2010). Mangfold og mestring: flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2010/201003005/nou_2010_7.pdf (s. 89–131, 132–186).

NOU 2019: 23 (2019). Ny opplæringslov. Kap. 35 (s. 432-439). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e32db47d13ac0cd/no/pdfs/nou201920190023000dddpdfs.pdf 

Skoglund, R. I. (2014). Danning i barnehagen: Hva kan danningens «mer enn» være? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 98, 36–46. SØK IDUNN

*Spernes, K. (2013). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Gyldendal Akademisk. (s. 137–149, 197–211).

Terralingua (2011). Biocultural diversity education initiative. BCDEI-Overview.pdf (terralingua.org)

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i morsmål for språklige minoriteter (NOR08-02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor08-02 (se delen som heter «om faget»).

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor07-02 (se delen som heter «om faget»).

*Valvatne, H. & Özalp, F. (2008). Når barns morsmål er minoritetsspråk: Profesjonsutøvere, holdninger og handlinger har stor betydning. I A. M. Otterstad (red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt (s. 231–251). Universitetsforlaget.

Vetlesen, A. J. (2007). Hva er etikk? Universitetsforlaget (s. 88–106, 107–129).

WWF (2020). Living planet report 2020 ENGLISH-FULL.pdf (hubspotusercontent20.net) (i pensum: kapittel 3 og 4, s. 75-139)

Øzerk, K. (2005). Enten eller... Polariseringstendenser blant språklige minoriteters læringsutbytte. Spesialpedagogikk5, 10–17. SØK IDUNN.

Øzerk, K. (2009). Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift93, s. 294–309. SØK IDUNN.

Øzerk, K. (2016). Tospråklig oppvekst og læring. Cappelen Damm Akademisk. (s. 19-55, 162–207)