TEOL211 Gammeltestamentlig metode og eksegese

Alle versjoner:
TEOL211 (2022—2023)
TEOL211 (2021—2022)
TEOL211 (2020—2021)
TEOL211 (2019—2020)

Emnekode: TEOL211

Emnenavn: Gammeltestamentlig metode og eksegese

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Sandviken)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

  • Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
  • Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium eller KRLE årsstudium.

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i teologi.

Innledning

Emnet begynner det vitenskapelige eksegetiske arbeidet med gammeltestamentlige tekster, som fortsetter på masternivå i emnet TEOL301.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
  • har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
  • har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
  • kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
  • kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og gammeltestamentlig metode og eksegese som del av prekenforberedelse

Innhold

Emnet består av to deler:

  • Bibeltolkningens metoder (ca. 3 studiepoeng).
  • Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):

a. Tekster fra Genesis (1 Mosebok)

Det legges vekt på følgende temaer:

  • Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50).
  • Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis-tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
  • Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i

Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.

  • Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
  • Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.

b. Tekster fra Salmene:

I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

For å gå opp til avsluttende eksamen, må studenten skrive og få godkjent en grunnspråklig eksegetisk gjennomgang av én av kirkeårets tekster (oppgitt av emneansvarlig) på ca. 1000-1500 ord.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

  • 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

10 sp studiepoengsreduksjon mot KME211.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Tekster for detaljeksegese:

Genesis (1 Mosebok): 12:1-20; 16:1-16; 22:1-19; 28:1-22.

Salmene: 1; 2; 8; 22; 23; 24; 72.

Litteratur til bibeltolkningens metoder:

Amit, Y. (2001). Reading Biblical Narratives. Literary Criticism and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress.

Hayes, J.H. & Holladay, C.R. (1988 eller ny, bearbeidet utg. 2007). Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM.

Litteratur til Genesis-tekstene:

Berge, K. (2006). «Etnisitet og religiøs identitet i Patriark- og Utferdsfortellingen». Dansk Teologisk Tidsskrift 69 (2006), s. 184-201.

Blenkinsopp, J. (1992). The Pentateuch. An Introduction to the First Five Books of the Bible. New York: Doubleday, s. 1-53; 98-130; 229-243.

Lundager Jensen, H.J. 2003). «Landet og personen. To teologiske strømninger i Det Gamle Testamente», i: Holt, E.K. & Lundager Jensen, H.J. (red.), Mellem Tekster. København: Anis, s. 105-119.

Niditch, S. (1993). Folklore and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Fortress (til Gen 16).

Niditch, S. (2000). A Prelude to Biblical Folklore. Underdogs and Tricksters. Chicago: University of Illinois Press, s. xv-xix; 23-66.

Wenham, G. J. (1987). Genesis 1-15. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.

Westermann, C. (1974-81). Genesis. Vol. 1-3. London: SPCK.

Til Salmene:

Craigie, P. C. (1983). Psalms 1-50. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.

Ringgren, H. (1987-97). Psaltaren Bd. 1-3. (Kommentar till Gamla Testamentet.) Uppsala: EFS-Förlaget.

Tate, M. (1990). Psalms 51-100. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.

Steinberg, N. (1993). Kinship and Marriage in Genesis. A Household Economics Perspective. Minneapolis MN: Fortress, s. 1-34; 39-55; 135-147.

Kommentarlitteratur til bibeltekstene (utdrag fra én eller flere av disse eller tilsvarende leses):

Til Genesis/1 Mosebok:

Brueggemann, W. (1982). Genesis. Interpretation. Atlanta: John Knox.