VUNO1BG5 Norsk 1, 5.-10. modul 2

Alle versjoner:
VUNO1BG5 (2022—2023)
VUNO1BG5 (2021—2022)
VUNO1BG5 (2020—2021)
VUNO1BG5 (2019—2020)
VUNO1BG5 (2018—2019)
VUNO1BG5 (2017—2018)

Emnekode: VUNO1BG5

Emnenavn: Norsk 1, 5.-10. modul 2

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen (Breistein)

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 15 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

NO1 Norsk 1; 5. - 10, modul 2 bygger på NO1 Norsk 1; 5. - 10, modul 1.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 1; 5.- 10 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 1a, 5.-10. trinn og Norsk 2, 5. -10. et årsstudium i norsk. Studiet kan tas som videreutdanning.

Innledning

Studiet skal forberede studentene på å undervise i norsk på 5. -10. trinn i grunnskolen. Dette krever både faglig og fagdidaktisk innsikt. Studiet legger vekt på å gi en grundig innføring i språk og språkdidaktikk.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om språket som system og språket i bruk
  • har kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis
  • har kunnskap om samisk språk og kultur og nasjonale minoritetsspråk
  • har omfattende kunnskap om lesing, skriving og muntlig kommunikasjon, med vekt på videreutvikling av grunnleggende ferdigheter
  • har kunnskap om læringsfremmende vurdering og tilpasset opplæring

FERDIGHETER

Studenten

  • kan analysere språk og språkbruk og gjøre greie for faglige valg som skal fremme muntlig og skriftlig språkutvikling
  • kan vurdere og bruke ulike metoder og ny teknologi i den videre lese- og skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever med ulik bakgrunn og varierende ferdigheter i norsk
  • kan kjenne igjen tegn på lese- og skrivevansker
  •  kan vurdere ulike norskfaglige læremiddel, digitale og andre
  • mestrer skriftlig nynorsk og bokmål og kan undervise elever i begge målformer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan legge til rette for at elevene videreutvikler grunnleggende språkferdigheter og blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i klasse-rommet og på andre sosiale arenaer
  • kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emner og gjøre greie for elev- og trinntilpasset fagdidaktiske valg
  • kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Innhold

  • Språket som system
    • Fonologi
    • Morfologi
    • Syntaks
    • Skriftspråknormering
    • Å lære norsk som andrespråk
  • Lesing, skriving og muntlighet
    • Leseforståelse og leseopplæring
    • Skrivekompetanse og skriveopplæring
    • Utvikling av muntlige ferdigheter
    • Læringsfremmende vurdering
    •  ese- og skrivevansker, kartlegging og tilpasset undervisning
    • Bruk av læremidler i lese- og skriveopplæringen
  • Språklig mangfold
    • Et flerspråklig klasserom
    • Samisk og nasjonale minoritetsspråk

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

  • Obligatorisk oppmøte på samlingene
  • Holde et seminarinnlegg
  • Utkast til fagtekst som faglærer og medstudent skal respondere på
  • Respons på en medstudents fagtekst
  • Deltakelse i to nettsamtaler
  • Refleksjonsnotat fra to nettsamtaler
  • Innlevering av fagtekst med vurdering godkjent/ ikke godkjent

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

6 timers skoleeksamen. Målform er bokmål.

Tillatte hjelpemidler

Norsk ordbok.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Tekster merket med * er tilgjengelig i et digitalt kompendium som vil bli publisert på Canvas. Merk også at noen tekster er åpent tilgjengelige på internett.

Askeland, N., Ertzeid, I. & Falck-Ytter, C. (2020). Nynorsk på nytt (2. utg.). Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Bjerke, C. & Nygård, M. (Red.). (2021). Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (2. utg.). Universitetsforlaget. Kap. 2, 4, 9 og 11.

Brevik, L. M., Tengberg, M. & Ekström, L. (2019). Lesestrategier – en kunnskapsoversikt. Bedre Skole 31(1), 62-63. https://www.utdanningsnytt.no/pdf-av-bedre-skole/bedre-skole-arkiv/163341

*Bråten, I. (2007). Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak. I I. Bråten (Red.), Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s. 45-81). Cappenen akademisk forlag.

*Dysthe, O & Hertzberg, F. (2014). Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt. I K. Kverndokken (Red.), 101 skrivegrep - om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping (s. 13 - 35). Fagbokforlaget.

*Eiksund, H. (2017). Eitt språk – to kompetansar. Føresetnader for sidemål. I B.Fondevik og P. Hamre (Red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag (s. 258–283). Samlaget.  

*Håland, A. (2021). Skrivedidaktikk: Korleis støtta elevane si skriving i fag? (2. utg.). Universitetsforlaget, kapittel 7.

*Jansson, B. K. (2013a). Tale og skrift. I H. Traavik & B. K. Jansson (Red.). Norskboka 1 (s. 229-245). Universitetsforlaget. Merk: 1. utgave skal brukes her!

*Jansson, B. K. (2013b). Språknormering. I H. Traavik & B. K. Jansson (Red.). Norskboka 1 (s.247-259). Universitetsforlaget. Merk: 1. utgave skal brukes her!

*Mæhlum, B. (2008). Språk i identitet. I B. Mæhlum, G. Akselberg, U. Røyneland & H. Sandøy (Red.), Språkmøte: Innføring i sosiolingvistikk (2. utg., s. 105-126). Cappelen akademisk forlag.

Penne, S., Hertzberg, F. & Solem, M. S. (2020). Muntlige tekster i klasserommet (3. utg.). Universitetsforlaget.

Rønning, M., Sørland, K. & Vaagen, O. (2020). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.

*Røyneland, Unn. (2008). Fleirspråklegheit. I B. Mæhlum, G. Akselberg, U. Røyneland & H. Sandøy (Red.), Språkmøte: Innføring i sosiolingvistikk (2. utg., s. 35-46). Cappelen akademisk forlag.

*Skjelbred, D. (2021a). Fra "Kjendskp til sætningen og dens dele, ordklasserne og det væsentligste af form- og sætningslæren" til "Språket som system og mulighet". Grammatikkundervisningens hva, hvordan og hvorfor i 130 år. I K. Kverndokken, J. O. Bakke & Budal, I. B. 101 grep om grammatikk. Om språket som system og språket i bruk (s. 33-52). Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Skjelbred, D. (2021b). Elevens tekst: Et utgangspunkt for skriveopplæring (5. utg.). Cappenen Damm akademisk.

Aamotsbakken, B. (2015). En marginalisert litteratur? - Representasjon av samiske tekster i norskfaglige læremidler for ungdomstrinnet. Norsk pedagogisk tidsskrift 99(3-04), s. 282-293. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2015-03-04-11

Aas, Å. M. (2021). Dysleksihåndboka for lærere. Universitetsforlaget.