Forkunnskapskrav

Studenten må ha 30 sp fra før i sin fagkrets, eller NO1 og NO2 kan tas parallelt. Det er ikke eget opptak til NO2, modul 2.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2; 5.-10. er et videreutdanningstilbud for lærere som har 30 stp norsk i fagkretsen.

Innledning

Studiet skal forberede studentene på å undervise i norsk på 5. -10. trinn i grunnskolen. Dette krever både faglig og fagdidaktisk innsikt. Studiet legger vekt på å gi en grundig innføring i norsk litteratur og språklig mangfold.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten 

• har kunnskap om språkhistorie, språklige endringsprosesser i eldre og nyere tid og gjeldende normering av nynorsk og bokmål 
• har kunnskap nabospråk 
• har kunnskap om talemålsvariasjon i moderne norsk
• har kunnskap om litteraturhistorie og omfattende kunnskap om litteratur fra ulike tider, for barn, unge og voksne 
• har bred kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærminger og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv 

Ferdigheter

Studenten 

• kan legge til rette for variert arbeid med språk og litteratur i tradisjonelle og nye medium 
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med sakprosa og skjønnlitteratur fra ulike perspektiv og for ulike formål 
• kan legge til rette for at elevene får lese, skrive og diskutere saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangrer og medium 
• kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål 

Generell kompetanse

Studenten 

• har innsikt i skolefagets historie og egenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag  
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekster og medium i relevante uttrykksformer  
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillinger  
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglig og tverrfaglig utviklingsarbeid på trinn 5-10 i samarbeid med andre 

Innhold

• Litterært mangfold 
  • Sjangerlære 
  • Litteraturteori 
  • Litteraturhistorie 
  • Litteraturdidaktikk 
• Språklig mangfold 
  • Språkhistorie 
  • Dialektologi 
  • Språksosiologi 
  • Nordiske språk, med hovedvekt på dansk og svensk 
  • Språkdidaktikk 

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger og seminar
• delta på to nettbaserte fagsamtaler
• holde ett seminarinnlegg
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave på nynorsk
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst på bokmål
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering består av en forelesning og en påfølgende eksaminasjon. Forelesningen skal bygge på enten den didaktiske oppgaven eller fagteksten (se arbeidskravg); eksaminasjonen tar også utgangspunkt i andre emner fra modul 2.

Tillatte hjelpemidler

Info i forkant av eksamensavviklingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Tekster merket med * er tilgjengelig i et digitalt kompendium som vil bli publisert på Canvas. Merk også at noen tekster er åpent tilgjengelige på internett.

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget, s. 11-341 og 435-440. (Resten av boken brukes som oppslagsverk for bakgrunnsinformasjon om forfattere av primærlitteraturen i emnet. Til sammen ca. 450 sider.)

*Blikstad-Balas, M. & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget, kapittel 4.

Budal, I. B., Stjernholm, K. & Thorvaldsen, B. Ø. (2021). Norsk språkhsitorie for lærarar. Fagbokforlaget.

Claudi, M. B. (2019). I blindsonen? Om litteraturhistoriens hva, hvordan og hvorfor (ikke). Norsklæreren, (2)2019, Digital publisering. https://www.norskundervisning.no/nyheter-og-artikler/i-blindsonen

Gullestad, A. M., Hamm, C., Vassenden, E., Tjønneland, E. Sejersted, J. M. (2019). Dei litterære sjangrane: ei innføring. Samlaget.

Hårstad, S. (2021). Nabospråk og nabospråkundervisning (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.

*Kalleberg, K. & Kleiveland, A. E. (Red.) (2010). Sakprosa i skolen. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning (kap. 4, 8 og 14).

*Lønneker, A. M. K., Ringgaard, D., Rösing, L. M., Tanderup, S. og Thomsen, M. R. (2012). Oversigt over kritiske skoler. I L. H. Kjærldgaard, L. Møller, D. Ringgaard, L. M. Rösing, P. Simonsen & M. R. Thomsen (Red.), Litteratur: Introduksjon til teori og analyse (s. 431-446). Aarhus Universitetsforlag.

Mæhlum, B. & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet. Cappelen Damm akademisk (s. 11-43, s. 88-102 og s. 121-145).

Rødnes, K. A. (2014). Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner. Acta didactica Norge 8(1), Artikkel 5. https://doi.org/10.5617/adno.1097

*Sæther, V. & Melvold, A. (2020). Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning (s. 15-37, s. 181-187, s. 274-279, s.313-317, s. 340-352).

*Teigland, A.-S. (2020). Performative lesemåter av klassikere. Utfordringer og muligheter med Onkel Toms hytte. I Å. H. Kallestad & M. Røskeland (Red.), Sans for danning: estetisk vending i litteraturdidaktikken (s. 27-41). Universitetsforlaget.