Fører til grad/tittel

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Studiets formål

Det vil i enhver kultur være både en eldre og en yngre generasjon av mennesker som lever samtidig. Pedagogikk - i teori og praksis - gjelder den eldre generasjonens holdning til den yngre generasjonen. Utfordringene er å vurdere hva vi voksne egentlig ønsker for neste generasjon, vurdere hvilken sammenheng det er mellom det vi ønsker og det vi faktisk praktiserer, og vurdere hvor vidt det vi ønsker og praktiserer virkelig er godt for barn og unge. Som grunnlag for slike vurderinger trengs det nærhet til pedagogisk praksis, åpenhet for å gjøre erfaringer og mulighet for kritisk drøfting av verdispørsmål. Studiet gir en innføring i pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid og er praksisorientert og verdiorientert.

Formålet er å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer. Gjennom studiet vil det bli lagt vekt på en klargjøring og drøfting av de ulike verdivalgene som oppdragelse og undervisning fører med seg, og på å se disse verdivalgene i sammenheng. En vil særlig være oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av de verdiene som barnehager og skoler bygger på: respekt for skaperverket og menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Det er videre sentralt i studiet å drøfte forholdet mellom de ulike utdannings- og oppdragelsesinstitusjonene og hvilke formål, oppgave og mandatområde disse har.

Krav til læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger som skal forholde seg til sårbare og marginaliserte grupper. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med barn og unge med minoritetsbakgrunn og barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.

Målgruppe

Pedagogikkstudiet kan fungere både som allmenndanning og som kvalifisering for pedagogisk forskning og utviklingsarbeid. Alle i samfunnet har et medansvar for å hjelpe den oppvoksende generasjonen, og svært mange har et direkte ansvar som foreldre eller som ledere i frivillig barne- og ungdomsarbeid. I slike sammenhenger vil grunnleggende og allsidig pedagogisk innsikt kunne komme til nytte. Faget pedagogikk kan kombineres med andre akademiske studier. For ansatte i barnehage og skole med praktisk-pedagogisk grunnutdanning er pedagogikkfaget en videreutdanning som gir både formell og reell kompetanse. Studiet er ikke godkjent som praktisk-pedagogisk utdanning.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Krav om politiattest

Nei

Krav om skikkethet

Ja

Læringsutbytte

Studiet skal utfordre studentene til å reflektere over utviklingstrekk ved vårt flerkulturelle samfunn og forholdene for ulike sårbare grupper, de verdier og tradisjoner vi bør bygge på og føre videre, og de spesifikke oppgaver og utfordringer som pedagogiske institusjoner står overfor i denne sammenhengen.

Forventet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege alle pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i ulike sammenhenger i dagens samfunn.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om ulike syn på pedagogikk og ulike oppfatninger av grunnleggende begreper for pedagogisk virksomhet med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk med hensyn til: oppdragelse og undervisning, utdanning, danning og oppbygging
• har kjennskap til ulike syn på virkeligheten, mennesket, erkjennelsen og samfunnet, og til praktiske konsekvenser som slike syn kan ha på verdivalg, prioriteringer, ansvarsfordeling og på institusjoner, innhold og metoder i oppdragelse og undervisning
• har kjennskap til idéhistoriske, psykologiske, sosiologiske, institusjonshistoriske og andre relevante perspektiver på pedagogiske situasjoner og pedagogisk virksomhet
• har kunnskap om likhet, forskjell og likeverd i pedagogiske kontekster og om spesialpedagogiske og interkulturelle perspektiv på inkludering
• har bred kunnskap om grunnlaget for planarbeid for barn og unge med særskilte behov, herunder utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner (IOP) og av individuell plan (IP)
• har bred kunnskap om saksgangen i forhold til barn og unge med rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
• har bred kunnskap om tilpasset opplæring som sentralt prinsipp i skolen, og kan reflektere over hva en interkulturell- og spesialpedagogisk tilpasset opplæring kan og bør innebære
• har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike vansker, ulik kulturell bakgrunn og vanskelige livssituasjoner
• har bred kunnskap om de ulike hjelpeinstansenes rolle og funksjon i samfunnet
• har kjennskap til forsking og utviklingsarbeid for barn og unge med funksjonsnedsettelser og ulik kulturell bakgrunn i et historisk perspektiv og kan trekke paralleller til aktuelle barrierer og muligheter for barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag
• har bred kunnskap om spesialpedagogikkens og den interkulturelle pedagogikkens faghistorie og intensjonen med disse fagdisiplinene i dagens samfunn og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beskrive konkrete praktisk-pedagogiske situasjoner og reflektere over dem ved å bruke relevante faglige uttrykksformer
• kan anvende sine erfaringer og kunnskaper i kritiske drøftinger av pedagogiske spørsmål knyttet til spesialpedagogiske og interkulturelle utfordringer i lys av teori, og i relasjon til en konkret pedagogisk kontekst
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid innenfor det interkulturelle og spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidlig innsats /forebygging, og kan vurdere utfordringer og dilemma i denne sammenheng
• kan reflektere over egne erfaringer i det flerkulturelle samfunnet, og hvordan monokulturell tenkning kan prege egen tankegang
• kan reflektere over hvordan en kan sette i gang en prosess som anerkjenner det flerkulturelle fellesskapet og de utfordringer og muligheter som ligger i dette
• kan drøfte sentrale utfordringer knytt til minoritetselever i et systemperspektiv og reflektere over betydningen av kultur og religion i samhandling mellom mennesker
• kan drøfte noen aktuelle utfordringer i det flerreligiøse samfunnet
• kjenner til saksgangen og ansvarsforhold knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
• kan formulere hva hun eller han selv tror på og brenner for som pedagog innenfor en inkluderende skole, og reflektere over dette
• kan drøfte og vurdere det ansvar og den rolle og funksjon de ulike hjelpeinstansene har
• kan anvende kunnskap om individuell opplæringsplan (IOP)
• kan anvende kunnskap om individuell plan (IP)
• kan formulere en relevant pedagogisk problemstilling, med utgangspunkt i fagfeltene spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk og velge kilder som kan belyse denne, foreta selvstendige begrunnede refleksjoner og vurderinger, samt anvende prinsipper for akademisk skriving

Generell kompetanse

Kandidaten

• er i stand til å vurdere hva voksne bør føre videre til neste generasjon og til å forme antakelser om hva som er best for barn og unge - og kan revurdere målene i konkrete situasjoner i lys av et spesialpedagogisk og flerkulturelt perspektiv
• kan gi eksempler på interkulturelt og spesialpedagogisk godt skjønn gjennom å reflektere over faglige og etiske anliggender i møte med barn, ungdom og foreldre i den flerkulturelle skolen
• kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det interkulturelle og spesialpedagogiske arbeidsfeltet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdene
• har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knyttet til inkludering i barnehage og skole av barn og unge med minoritetsspråk og / eller barn og unge med særskilte behov
• har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om ulike problemstillinger knyttet til tiltak i barnehage og skole for barn og unge med minoritetsspråk og / eller særskilte behov
• har innsikt i og kan utveksle synspunkt på rollen som profesjonelle har knyttet til tjenester for minoritetsspråklige barn og unge og barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og politiske føringer
• er villig til å øve seg i handlinger som kan bygge opp gode pedagogiske holdninger (frihet, tillit, autoritet, åpenhet, tålmodighet, nestekjærlighet og praktisk visdom)

Studiets oppbygning

	Høst 2017	Vår 2018	Høst 2018	Vår 2019	Høst 2019	Vår 2020
Ex.fil./Ex.fac (20 sp)	EX101 og EX102
* Pedagogikk grunnivå (40 sp)	P101-104
Obligatoriske emner (60 sp)			P211
			P259
				P261
				P262
Bacheloroppgave (15 sp)						P291
Frie emner ** (45 sp)					30 sp	15 sp

Tabellen over viser anbefalt progresjon.

Se emneplanen for det enkelte emne for informasjon om forkunnskapskrav og opptakskrav.

* I tillegg til EX101 Examen philosophicum (ex.phil.) og EX102 Examen facultatum (ex.fac.), inneholder første studieåret disse delemnene:

• P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer
• P102 Oppdragelses- og undervisningslære
• P103 Pedagogisk psykologi
• P104 Pedagogisk sosiologi og historie

- med felles emnekode P101-104.

Obligatoriske emner på 200-nivå:

• P211 Interkulturell pedagogikk
• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
• P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer
• P262 Spesialpedagogisk arbeid - med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

Alle obligatoriske emner må være fullført før emnet P291 Bacheloroppgave i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk kan tas.

Anbefalt emne:

• P263 Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i eit systemperspektiv 15 sp.

** Frie emner utgjør totalt 45 sp. Frie emner kan være fra andre fagområder.

Aktuelle pedagogikk-emner kan likevel være:

• P232 Pedagogisk ledelse 15 sp
• P240 Allmennpedagogiske spørsmål i historisk og nåtidig lys 15 sp
• P270 Metode i forsknings- og utviklingsarbeid 15 sp
• P271 Pedagogisk debatt 5 sp
• P272 Familiepedagogikk 15 p
• P273 Kommunikasjon og holdningsdanning

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger med innlagt gruppeaktiviteter. Det blir oppfordret til selvvirksomhet og samarbeid mellom studentene.

I første høstsemester er en innføringsuke hvor alle nye studenter bør møte. Grunnlaget for et godt studium blir lagt i innføringsperioden. Det blir arbeidet med prinsipper for akademisk læring, hensikten med studiet som helhet, hensikten med emnene i studiet og forholdet mellom emnene. Dessuten legges det opp til etablering av smågrupper (kollokviegrupper).

I januar første studieåret er det et tre dagers obligatorisk tverrfaglig kurs, med fokus på et aktuelt emne.

Enkelte emner har obligatoriske arbeidskrav.

Eksamen og vurdering

Minst én individuell prøve som del av hvert emne. Prøveformen varierer fra emne til emne. Det kan være skriftlig eller muntlig skoleeksamen, en hjemmeoppgave/logg eller en rapport. Dersom ikke annet er nevnt, blir karakterskalaen A-F benyttet.

Praksis

Studiet har ikke praksis.

Utveksling og internasjonalisering

Det er tilrettelagt for utvekslingsopphold i 5. eller 6. semester. Forutsetningen at studenten har avlagt minimum 60 studiepoeng før avreise og følger normal studieprogresjon. NLA Høgskolen har utvekslingsavtaler en rekke steder i verden. Særlig aktuelt kan det være å utveksle til:

University College Sjælland, Roskilde, Danmark
Fagtilbud: Children at risk, Aesthetic Learning in Early Childhood Education og Creative Forms Of Expression.
Undervisningsspråk: Engelsk (dansk)
Semester: september-desember, februar-juni

VIA University College, Århus, Danmark
Fagtilbud: Co-creating Social Change, Creative Learning and Animation, Early Childhood and Preschool Teaching, Heart - Head - Hands, International Class in Teacher Education, Nature, Health and Democracy, Social Entrepreneurship, Teaching English with ICT in Denmark, Working in Contexts of Disaster or Conflict
Undervisningsspråk: Engelsk (dansk)
Semester: (ikke oppgitt)

University of Winchester, Winchester, Storbritannia (NB! Ikke Erasmus+)
Fagtilbud: Education Studies. Eksempel: PO 1201 introduction to politics and global studies 2, PO 1202 introduction to global political economy, PO 2405 international law, PO 2402B the war on terror, the axis of evil and beyond
Undervisningsspråk: Engelsk
Semester: September-desember, februar-juni

Linköpings Universitet, Linkjøping, Sverige
Fagtilbud: Emner innen lærerutdanning, f.eks: Engelska 1, grundkurs, 30 hp, Outdoor Education and Outdoor Didactics, 15 hp, Outdoor Education and Outdoor Didactics, 15 hp, Ledarskap - samtal och reflektion, 7,5 hp
Undervisningsspråk: Svensk og engelsk
Semester: August-januar, januar-juli

United States International University, Nairobi, Kenya
Fagtilbud: Internasjonale relasjoner, for eks.: IRL 2000 Foundations of international relations, IRL 2010 International Organisations, IRL 2220 Gender and International Relations, GNS 2000 Gender Studies
Undervisningsspråk: Engelsk
Semester: September- desember, januar-mai

Videre studier

Bestått bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk gir et grunnlag for opptak på mastergradsprogram innen pedagogikk. Se nærmere beskrivelse av opptakskrav, deriblant karakterkrav og praksiskrav i studieplanen for det enkelte masterprogram.

Mastergrad i pedagogikk kan gi et grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.

Relevans

Pedagogikk er relevant både i uformelle og formelle sammenhenger. Pedagogikkstudiet kan kombineres med barnehage-/ førskolelærerutdanning eller lærer- / grunnskolelærerutdanning, men det kvalifiserer ikke i seg selv til læreryrket. For lærere med praktisk-pedagogisk utdanning vil studiet kunne fungere som videreutdanning. Studiet kan forberede for oppgaver som ledere i frivillig barne- og ungdomsarbeid, og det er aktuelt for personale innen skoleadministrasjon og pedagogisk utviklingsarbeid i kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Et pedagogisk perspektiv vil dessuten være til hjelp for alle med ansvar for undervisning, formidling, veiledning, danning og omsorg – oppgaver som direkte eller indirekte har betydning for neste generasjon – både innen sosial- og helsesektoren, ulike typer massemedier, organisasjoner og næringsliv. En bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk vil være relevant for arbeidsoppgaver innenfor ulike organisasjoner og institusjoner på flere samfunnsområder, som f.eks. skolefritidsordning, bofellesskap, ungdomsarbeid, asylmottak, arbeidstrening, fengsel m.m.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: norsk (unntaksvis engelsk)

Eksamensspråk: norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen

Søknad

https://sok.samordnaopptak.no/#/