Forskergruppens arbeid
Før prosjektperioden startet var alle formaliteter på plass. Da var justert prosjektplan godkjent av NFR, avtalene mellom Randaberg kommune som prosjekteier og de øvrige fire samarbeidspartnerne var signert, stipendiat ved NLA Høgskolen var tilsatt og prosjektet var godkjent av Norsk senter for forskningsdata. Begge prosjektkommunene hadde også tilsatt hver sin prosjektleder i halv stilling, og vi kunne dermed invitere til det første møtet mellom dem og forskergruppen - til det vi har valgt å kalle en utvidet forskergruppe.
Forskergruppens medlemmer
Marit Mjøs, førsteamanuensis NLA Høgskolen – leder
Kristian Øen, høgskolelektor/stipendiat NLA Høgskolen
Stein Erik Ohna, professor Universitetet i Stavanger
Vegard Moen, førsteamanuensis Universitetet i Stavanger
Siv Hillesøy, førstekonsulent forskning/utvikling Statped
I tillegg er de to kommunale prosjektlederne i prosjektet tett knyttet til forskergruppen:
Simona Jonassen, Randaberg kommune
Marion Bjørgan, Bergen kommune
FRA VENSTRE: Kristian Øen (stipendiat NLA Høgskolen), Stein Erik Ohna (prof. Universitetet i Stavanger), Marit Mjøs (prosjektleder NLA Høgskolen), Siv Hillesøy (FoU-rådgiver Statped), Marion Bjørgan (kommunal prosjektleder Bergen) og Simona Jonassen (kommunal prosjektleder Randaberg).
Vegard Moen (førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger) var ikke til stede da bildet ble tatt.
Gruppen hadde sitt første møte i Statped vest sine lokaler på Paradis i Bergen mandag 19.august 2019. Målet med møtet var å etablere en felles forståelse for prosjektet og avklare og avtale videre arbeid. Viktige tema var hvordan statuskartleggingen kunne gjennomføres i kommunene, hvordan den forskningsfaglige oppfølgingen av innovasjonen best kunne gjennomføres, og ikke minst de kommunale prosjektledernes rolle i denne sammenheng. Det ble synliggjort et behov for snarlig etablering av kommunale styringsgrupper.
Disse ble konstituert i uke 36 og uke 37. I begge kommunene ble det klart at styringsgruppen ønsker å følge prosjektet tett. Det ble også i grove trekk avtalt hvordan statuskartleggingen skulle gjennomføres, samt hvordan man skulle planlegge innovasjonen for gjennomføring i 2010-2021. Etter dette kom de kommunale prosjektlederne godt i gang med disse prosessene; kartleggingsarbeidet i samarbeid med prosjektleder Marit Mjøs og utforming av prosjektplaner for innovasjonstiltakene i samarbeid med de lokale lederne. Strategi og planer for forskningsfaglig oppfølging av innovasjonene ble fulgt opp på nye møter i utvidet forskergruppe utover høsten og vinteren.
Faglig referansegruppe
Forskergruppen knyttet til seg tre nordiske ressurspersoner i prosjektet; professor emeritus Peder Haug (Høgskolen i Volda), lektor Lotte Hedegaard-Sørensen (Aarhus Universitet) og lektor Daniel Östlund (Högskolan Kristianstad). 10. oktober 2019 ble det avholdt et første møte mellom denne faglige referansegruppen og utvidet forskergruppe i SUKIP-prosjektet. Dagsmøtet ble holdt i Statped vest sine kurslokaler på Paradis, der også bildet av forsamlingen er tatt.
FRA VENSTRE: Stein Erik Ohna, Marit Mjøs, Kristian Øen (fra forskergruppen), Lotte Hedegaard-Sørensen, Siv Hillesøy (forskergruppen), Peder Haug, Simona Jonassen og Marion S. Bjørgan (kommunale prosjektledere) og Daniel Östlund.
Målet med møtet var tredelt:
1) få en oversikt over kunnskapsstatus om inkluderende barnehage og skole i Norge, Sverige og Danmark
2) etablere en felles forståelse for SUKIP-prosjektet
3) skape et grunnlag for konkret planlegging av forskningsmessig oppfølging av innovasjonsfasen i prosjektet.
For forskergruppen ble dette en spennende dag. Presentasjonene til de tre ressurspersonene har utgjort verdifulle bidrag til SUKIP-prosjektet, samtidig som de ga kloke og nødvendige innspill til den metodiske tilnærmingen i prosjektet. I etterkant er samarbeidet med disse forskerne fulgt opp på ulike måter, primært via mail eller digitale møter. I tillegg ledet Peder Haug et SUKIP-symposium på NERA-konferansen 2021 i Odense, og både han og Lotte Hedegaard-Sørensen har bidratt i SUKIP-antologien Kompetanse for inkluderende praksis ved prosjektavslutningen. Peder Haug holdt også et sentralt innlegg på avslutningsseminaret SUKIP og Kompetanseløftet med tittelen SUKIP i lys av nasjonal utdanningspolitikk om inkludering og inkluderande praksis.
Innovasjonstiltakene i SUKIP
Våren 2022:
Dette var den avsluttende og oppsummerende fasen i selve innovasjonsprosjektet. Da ble det innhentet supplerende data i form av ulike intervjuer, med sikte på å belyse og validere datamaterialet fra innovasjonsfasen 2020-2021. Forskergruppen foretok deretter en mer helhetlig analyse av datamaterialet, som primært utgjøres av transkripsjoner fra samarbeidsmøtene knyttet til de fire innovasjonstiltakene og transkripsjoner etter (gruppe)intervjuer gjennomført på ulike tidspunkt; totalt 120 transkripsjoner. Dette er samtidig sett i sammenheng med og i lys av dokumenter på enhets- og kommunenivå, den innledende spørreundersøkelsen til alle aktører i deltakende enheter, samt notater og referater fra styringsgruppemøter og enkelte andre møter. SUKIP-prosjektet har med andre ord generert et rikholdig datamateriale. Dette vil være gjenstand for videre analyse og publisering, ved at forskergruppen har gjort avtale om oppbevaring og bruk i fem år etter prosjektslutt. Materialet vil ikke være tilgjengelig for andre enn forskergruppen, men det er utarbeidet en metafil med oversikt over datamaterialet som interesserte utenforstående forskere kan finne her.
Ved avslutningen av prosjektet har det også vært naturlig å se erfaringene fra SUKIP i sammenheng med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som begge deltakerkommunene, i likhet med kommuner over hele landet nå er i gang med. Begrunnelsen er at SUKIP-prosjektet på mange måter kan forstås som «et pilot-prosjekt for Kompetanseløftet», ettersom det følger de samme prinsippene for samarbeid mellom forskere og praktikere, at kommunene skal styre og eie innovasjonstiltakene, at PPT som del av «laget rundt barna og elevene» skal være en sentral deltaker, og at den allmennpedagogiske og den spesialpedagogiske praksisen i barnehage og skole skal sees i sammenheng. Denne koplingen SUKIP-Kompetanseløftet var derfor et sentralt utgangspunkt for drøfting av erfaringer i de avsluttende møtene i styringsgruppene som ble gjennomført i juni 2022.
På bakgrunn av alt dette, utformet forskergruppen to ulike kommunale rapporter, som skulle fungere både som kommunens «prosjekthukommelse» og ikke minst være et grunnlag for kommunen til videreføring og videreutvikling av utviklingsarbeid på bakgrunn av SUKIP-erfaringene. I tillegg ble det utarbeidet en open-access-antologi etter avtale med Cappelen Damm forlag. Den gjør de overordnede erfaringene fra SUKIP tilgjengelig både for praksisfeltet og forskersamfunnet. Antologien ble publisert våren 2023. Parallelt med dette formidles erfaringer fra SUKIP-prosjektet på andre måter, både i form av presentasjoner på ulike samlinger og konferanser og i form av artikler. Her vises det til en samlet oversikt under fanen «Formidling fra prosjektet».
PhD-prosjektet i SUKIP-prosjektet har fulgt opprinnelig framdriftsplan, og ble avsluttet sommeren 2023. mer informasjon her.